Ekkoet av bronsetrommer i Lo Lo-folkets liv

Da morgensolens første stråler så vidt hadde berørt de gule takene i landsbyen Lo Lo Chai, lå tåken fortsatt hengende over fjellsiden, og plutselig hørtes lyden av bronsetrommen – dyp og resonant, som ga gjenlyd fra klippene og spredte seg ned i den dype dalen som en strøm av liv som vekket hele platået. Det var ikke bare åpningslyden av festivalen, men også hjerteslaget til mange generasjoner av Lo Lo-folk, en bekreftelse på at blant de enorme grå steinene og vinden beholdt denne landsbyen fortsatt sin eldgamle kulturelle sjel.

Bronsetrommen er et kulturelt symbol for Lo Lo-folket. Foto: hagiang.gov.vn

Trommelyd – festivalens sjel

Herr Nguyen Duc Chung, leder av Lung Cu kommunes folkekomité i Tuyen Quang- provinsen, bekreftet: Bronsetrommer er ikke bare musikkinstrumenter, men også kulturelle symboler for Lo Lo-folket. Hver gang trommene runger, føles festivalen fylt med nytt liv. Takket være trommenes lyd har festivalen sin egen sjel, hellige og travle atmosfære.

For Lo Lo-folket er bronsetrommen landsbyens stemme, en bro mellom folk og guder og forfedre. I hver festivalsesong kan ikke sirkeldansen være uten lyden av trommen som leder an. Menn holder trommens rytme, kvinner i fargerike kjoler går grasiøst i en sirkel – et symbol på harmonien mellom himmel og jord, på syklusen av vekst og utvikling.

Festivallokalet er enda mer strålende på grunn av de tradisjonelle draktene til Lo Lo-kvinnene – små stoffbiter kombinert til fargerike kjoler, brodert med motiver av sol, fugler, bøffelhorn, kyllingfotavtrykk ... som bærer med seg ønsker om god høst, styrke og lykke.

Spesielt har Lo Lo-bronsetrommer alltid to: en kvinnetromme og en manntromme – som symboliserer yin-yang, himmel-jord, far-mor. Når trommene lyder, tror Lo Lo-folket at hele landsbyen sender sine beste ønsker til gudene.

Trommeslag forbinder høylandskulturen

Lo Lo er en av de få etniske gruppene i Vietnam. Bare i Tuyen Quang har Lo Lo-samfunnet bare noen få hundre mennesker igjen, som bor i små landsbyer, men som fortsatt bevarer mange tradisjonelle skikker som ringdans, bønn for avlinger og tilbedelse av forfedre.

For tiden har Lo Lo-samfunnet i Tuyen Quang bare et svært lite antall gamle bronsetrommer igjen, som regnes som arvestykker. Sin Di Gai, leder av landsbyen Lo Lo Chai i Lung Cu kommune, delte: Så lenge bronsetrommene består, består landsbyen. Å miste trommene betyr å miste sjelene deres. Vi bevarer trommene som om vi bevarer vårt folks ære.

Sammen med bronsetrommer står mange andre immaterielle kulturelle elementer i fare for å gå tapt: rituelle danser, gamle folkesanger og tradisjonelle festivaler. Mange unge vet bare hvordan de skal slå trommer til rytmen av festivaler, og kjenner ikke lenger rytmene som er spesifikke for hvert ritual med å be for avlinger eller tilbe forfedre.

Landsbyens eldste Vang Di Lu bekymrer seg: Ingen vet hvordan man lager nye trommer lenger. Få mennesker vet hvordan man slår på trommene i tide til hver seremoni. Hvis den unge generasjonen ikke lærer på nytt, vil ingen i morgen forstå hva trommene sier til gudene.

Landsbyen Lo Lo Chai har imidlertid fortsatt en sterk kulturarv. Eldre håndverkere lærer fortsatt iherdig bort hvordan man slår på trommer, broderer kjoler og utfører festivaler. De tror at identitet bare lever når den praktiseres hver dag, ikke bare i minnet.

Det opplever også besøkende. Fru Nguyen Thi Thu Lan, en turist fra Hanoi , delte: Å se Lo Lo-folket slå trommer og danse under festivalen er en uforglemmelig opplevelse. Trommeslagene høres ut som lyden av fjell og skoger – både hellige og kjente.

Bevaring for bærekraftig utvikling

Tuyen Quang-provinsen og lokale myndigheter erkjenner verdien av kulturarv og fremmer aktivt bevaring av lydene av bronsetrommer, og knytter bevaring til utvikling av lokalsamfunnsturisme . Landsbyen Lo Lo Chai har restaurert mange tradisjonelle festivaler, åpnet hoop dance-kurs og organisert kulturutvekslingskvelder i fellesgården – hvor lyden av bronsetrommer fortsatt gir gjenklang i dagens liv.

Herr Nguyen Duc Chung la til: Lung Cu-kommunen fokuserer på å gjenopprette de opprinnelige verdiene til Lo Lo-folket. Vi oppfordrer folk til å lære bort tromming og ritualer, slik at trommelyden ikke bare gir gjenklang i festivalen, men også i utviklingsreisen til en identitetsrik Lung Cu-kommune.

Med samme syn sa herr Sin Di Gai som om det var en landsbyed: Så lenge barn fortsatt lærer å spille trommer, og folk fortsatt bruker tradisjonelle kostymer på festivaler, vil landsbyen Lo Lo Chai fortsatt eksistere. Og bronsetrommene vil fortsatt gjalle.

Sent på ettermiddagen lå tåken igjen på de rampete jordveggene, lyden av bronsetrommene runget igjen, og ga gjenlyd fra klippene og spredte seg nedover dalen. Det var ikke bare lyden av en festival, men også stolthetens melodi, den vedvarende vitaliteten til en liten, men sterk nasjon midt i den store skogen.

I det enhetlige kulturrommet i Tuyen Quang-provinsen i dag er lyden av bronsetrommen til Lo Lo-folket ikke bare en verdifull arv, men også et unikt høydepunkt for å bygge et typisk turismeprodukt som sprer kulturelle verdier til venner fra hele verden. For å gjøre dette er det nødvendig med langsiktige bevaringsprogrammer som oppmuntrer samfunnet til å delta i undervisning og praktisering av kulturarven, slik at lyden av bronsetrommen ikke bare gir gjenklang i festivaler, men også gir gjenklang i utviklingsreisen til et identitetsrikt Tuyen Quang.

Ifølge VNA

Kilde: https://baoangiang.com.vn/am-vang-trong-dong-trong-doi-song-nguoi-lo-lo-a468710.html