Doktor Tang Ha Nam Anh forteller historien om å reise til Frankrike for å studere kirurgi.

Dr. Tang Ha Nam Anh er en kjent lege, ortopedisk og traumatologisk spesialist i Vietnam. Han er for tiden president i Vietnam Arthroscopy and Joint Replacement Association og medlem av mange internasjonale medisinske foreninger.

Men få vet at han måtte ta noen vanskelige innledende skritt for å komme hit. Nylig fortalte han historien om de første dagene.

De vanskelige «første gangene»

I 2004, mens jeg var under utdanning i Frankrike, ringte professor Hardy meg en vakker dag og ba meg utarbeide en teknisk rapport om endoskopisk kirurgi for å fjerne fremmedlegemer fra det subtalare rommet i ankelen.

Så jeg skyndte meg å lese bøker, ba lærerens sekretær om å kalle inn pasienter til oppfølgingskonsultasjoner, forberedte franske lysbilder og begynte å øve på presentasjonen min på fransk med de franske beboerne for å rette dem.

Det var et enormt press for en ung lege (bare 30 år gammel på den tiden) å presentere en artikkel på et fremmedspråk for første gang. Til slutt gikk alt bra, og hele den franske residency-gruppen tok meg med ut for å feire.

21 år senere returnerte den unge mannen til Paris med en rapport om historien til leddproteseoperasjoner i Vietnam på den franske konferansen om ortopediske traumer. Selv om dette året var mindre urolig enn året før, strømmet mange minner på.

Doktor Tang Ha Nam Anh ved den tekniske rapporten om endoskopisk kirurgi for å fjerne fremmedlegemer i det subtalære rommet i ankelen i 2024.

Når jeg ser tilbake på midten av oktober 2003, var jeg en ung mann med begrenset fransk og noen få mynter i hånden, men min besluttsomhet om å «skaffe meg bokstaver» innen ortopedi var like høy som andre unge mennesker med mye entusiasme og «fattige penger».

Den første uken med arbeid som «resident», der han oversatte ordene Faisant Fonction d'Interne FFI ord for ord, kom instituttlederen – professor Lortat Jacob – som senere fant ut at han var avslappet og litt humoristisk – med en kommentar som fikk sjefens humør til å synke: «Nam Anh, du snakker «kjøkkenfransk» (francaise dans la cuisine).»

Den andre uken ba læreren alle spesialistleger i ortopedisk traume om å delta på den franske SOFCOT-konferansen om ortopediske traumer. Fordi vi var spesialistleger, fikk vi rabatt på konferansen. Da jeg kom inn i Bordeaux-hallen, ble jeg overveldet av det store antallet leger og de mange gode forelesningene. Jeg tok et bilde med professor Louis Pidorz, ​​som hadde kommet til Saigon for å undervise i ortopedisk traume og for å evaluere utvalget av spesialleger for hele gruppen utenlandske leger som skulle til Frankrike. På den tiden hadde jeg en ganske sprø idé om at jeg en dag kunne stå på talerstolen og rapportere på konferansen.

Selv om jeg senere fikk muligheten til å rapportere mange steder, på mange store konferanser i regionen og på kontinentet, foregikk alt på engelsk. Så denne turen til Frankrike for å rapportere på fransk var en «drøm som gikk i oppfyllelse».

Fra fortid til fremtid

For tre år siden, under en tur til Frankrike, fikk jeg muligheten til å snakke med en fransk venn om en samarbeidsplan med den franske ortopediske foreningen og den vietnamesiske ortopediske foreningen om et vietnamesisk-fransk samarbeid rundt artroskopi. Jeg har faktisk gjort det siden 2015 eller 2016 med den franske endoskopiforeningen og endoskopiforeningen i Ho Chi Minh-byen.

Professor Patrice Mertl ble invitert til den vietnamesiske ortopediske konferansen i Hue og deretter til Vietnam Arthroscopy and Joint Replacement Association (VAAS). Planen om at Vietnam skulle bli gjesteland ved den franske ortopediske konferansen ble dannet derfra.

Som et resultat av dette deltok Vietnams ortopediske forening med omtrent et dusin rapporter på engelsk. På konferansens andre dag hadde jeg en 15-minutters rapport på fransk for å introdusere historien om leddproteser i Vietnam fra fortid til fremtid.

Rapport fra Bordeaux-konferansen, utrolig. For 22 år siden var det en drøm, i dag 22 år senere gikk drømmen i oppfyllelse.

Og det interessante: fortsatt ikke glemt fransk. Etter at rapporten ble rost av mange franskprofessorer for det Vietnam har utviklet, er det fortsatt den samme gamle fransken på kjøkkenet.

Historien er nettopp fortalt nå

Dr. Nam Anh sa at i 1991 ble jeg tatt opp ved Ho Chi Minh-byens medisinske og farmasøytiske universitet og pakket koffertene mine for å flytte fra min fattige hjemby til byen.

«Heldigvis kunne jeg bo hos mormoren min. Hun giftet seg med en mann som kom fra en familie som kunne fransk, så noen dager etter at jeg begynte på skolen, ringte han meg og spurte om jeg kunne et fremmedspråk. Jeg svarte ærlig at engelskkunnskapene mine var dårlige fordi jeg på landet bare lærte det i timene og ikke hadde mulighet til å praktisere. Han sa at alle leger tidligere kunne fransk, så jeg burde lære det», fortalte dr. Nam Anh.

Dr. Nam Anh fortsatte: «Etter det satte jeg meg ivrig ned hver kveld for å hjelpe ham med å selge lodd og lærte fransk med ham, og den første boken var Cours de langue de civilisation. For å legge til litt mer, var han en person som studerte fransk som hovedspråk,

Mot slutten av internatåret spurte bestevennen min hvorfor vi ikke skal studere fransk igjen for å ta FFI-eksamen? Så jeg meldte meg på for å studere og ta eksamen, og bestod eksamen for å få en plass på FFI.

I november 2003 meldte den unge legen Nam Anh seg inn ved Paris 13-universitetet og fullførte sin spesialisering ved Ambroise Pare-sykehuset i Boulogne Billancourt. Det var den første, lengste og mest omfattende utenlandsreisen for en ung lege som nettopp hadde fullført spesialisering i ortopedisk traume.

Med en koffert full av instantnudler og litt ekstra penger i bagasjen, var den unge mannen spent og ivrig etter å dra til landet han elsket, men sammen med det kom livets første sjokk. «Først dro jeg for å betale skolepenger på universitetet. Jeg hadde med meg kontanter, og da jeg kom frem, fant jeg ut at skolen bare aksepterte sjekker. På den tiden kunne jeg ikke åpne en bankkonto fordi jeg ikke hadde et sted å bo eller en jobbbekreftelse. Jeg brukte en dag på å trygle vennene mine på universitetet om å skrive en sjekk for meg på nøyaktig det beløpet jeg måtte betale. Gudskjelov så kassereren mitt forvirrede ansikt som om jeg skulle til å gråte etter en dag med tigging, så hun skrev en sjekk til meg» – fortalte Dr. Nam Anh.

Dr. Tang Ha Nam Anh studerte artroskopisk skulderkirurgi i Frankrike i 2003.

Dr. Nam Anh husker fortsatt i dag at «jeg var så heldig å 'komme' inn på et sykehus som spesialiserer seg på artroskopi og leddprotese. Professor Hardy, en kjent person innen artroskopi. Han opererte raskt, vakkert og ... ganske hissig. Jeg spurte ham forsiktig om han ville undervise i artroskopi, og han sa at jeg uken etter skulle bli med ham for å lære om donerte menneskelige kadavere. En uke med slik strev.»

Et år senere ringte han meg og ba meg utarbeide en rapport til artroskopikonferansen i Bordeaux. Det var første gang jeg hadde rapportert på fransk på en konferanse i utlandet. Det var ikke før 22 år senere at jeg kunne komme tilbake for å rapportere på fransk i Paris...

Anh Thao

Kilde: https://suckhoedoisong.vn/bac-si-tang-ha-nam-anh-ke-chuyen-di-phap-hoc-phau-thuat-169251113140655305.htm