 |
| Å innføre engelsk som andrespråk i skolene er både en utfordring og en mulighet for skolene. (Illustrasjonsfoto: VGP) |
I en akselererende globalisering og et stadig mer konkurransepreget internasjonalt arbeidsmarked, er fremmedspråk i ferd med å bli en av kjernekompetansene til elevene. I mange yrker er evnen til å bruke engelsk ikke lenger en fordel, men har blitt et minimumskrav for å få tilgang til kunnskap, delta i et flerkulturelt arbeidsmiljø og utvide integreringsmulighetene.
Statsministerens kunngjøring av prosjektet for å gjøre engelsk til andrespråk i skolene, med spesifikke mål for høyere utdanning, er ikke bare en språkorientering, men også en strategisk forberedelse for nasjonale menneskelige ressurser i den globale tidsalderen. Dette er både en mulighet og en utfordring for skolene. Proaktivt å gjøre engelsk til andrespråk må implementeres på grunnlag av å forbedre kvaliteten på undervisning, læring og bruk av engelsk i klasserommet så vel som i hele skolen; og bygge et engelsk kommunikasjonsmiljø i dagliglivet og livet.
Fremmedspråk - Konkurranseevne i integrasjonsæraen
Utviklingen av kunnskapsøkonomien har gjort engelsk til det felles språket innen vitenskap, teknologi, ledelse og internasjonal forretningsdrift. Mennesker som behersker engelsk har tilgang til den enorme kunnskapen som verden deler, spesielt innen banebrytende felt. Unge mennesker er trygge på å ta kurs, utveksle utenlands og kan jobbe i multinasjonale miljøer uten å bli hindret av språkbarrierer. Selv hjemme krever trenden med å jobbe på tvers av landegrenser og jobbe eksternt stadig høyere internasjonale kommunikasjonsferdigheter.
For studenter hjelper engelskkunnskaper dem med å utvikle et globalt tankesett, utvide nettverket av relasjoner og få tilgang til mer varierte karrieremuligheter. På lang sikt er det grunnlaget for at Vietnam skal kunne bygge en konkurransedyktig arbeidsstyrke i regionale og globale markeder. For hvis de bare stopper på det grunnleggende leseforståelsesnivået, vil elevene finne det vanskelig å oppfylle kravene til å jobbe i en kontekst av dyp integrasjon og sterk digital transformasjon.
Å gjøre engelsk til andrespråk i skolen er en langsiktig visjon. For høyere utdanning har prosjektet som mål å forbedre standardene for fremmedspråklige resultater, øke antallet programmer og kurs som undervises på engelsk, og skape et miljø der engelsk brukes i akademia og studentlivet. Dette er et betydelig skritt fremover fordi det tvinger universitetene til å gå fra tilnærmingen om å «undervise i fremmedspråk som fag» til å fremme bruken av engelsk både i opplærings- og forskningsaktiviteter og i dagliglivet.
Derfor åpner det seg muligheter i mange retninger. Skoler har forutsetninger for å forbedre sin konkurranseevne gjennom mer moderne undervisningsprogrammer, sterkere internasjonal tilknytning og et tydeligere flerspråklig akademisk miljø. Samtidig er dette også et gunstig tidspunkt for skoler til å utvide samarbeidet, tiltrekke seg utenlandske eksperter, utvikle fellesprogrammer...
For å gjøre muligheter til virkelighet, kan ikke skolene stoppe med å endre formen, men trenger en omfattende og langsiktig strategi.
Trenger en helhetlig strategi
Sammendraget av prosjektet om undervisning og læring av fremmedspråk i det nasjonale utdanningssystemet for perioden 2017–2025 viser at innen 2025 har 100 % av de som har spesialisert språkopplæring fullført implementeringen av fremmedspråkprogrammer som oppfyller resultatstandarder og opplæringsfag. Mange høyere utdanningsinstitusjoner implementerer spesialiserte opplæringsprogrammer i fremmedspråk, hovedsakelig engelsk.
For at prosessen med å gjøre engelsk til andrespråk skal kunne foregå på en reell og ikke-formell måte, må universitetene implementere en omfattende strategi basert på synkronisering og sammenheng mellom mange faktorer. Først og fremst må lærerstaben ha grundig opplæring i språkferdigheter, pedagogiske metoder og undervisningsferdigheter i engelsk. Dette er en forutsetning, fordi enhver reform i program eller teknologi blir meningsløs hvis foreleserne ikke er kvalifisert til å implementere den.
Samtidig må skolene fornye programmene og læringsmateriellet sitt i retning av å knytte engelsk til profesjonelle ferdigheter. En gradvis økning av antallet kurs som undervises på engelsk, først innen felt med sterke sider eller store integreringsbehov, vil skape momentum for at elevene skal praktisere språket naturlig og kontinuerlig. Læringsmateriell må også digitaliseres, diversifiseres og oppdateres i henhold til internasjonale standarder for å støtte læring når som helst og hvor som helst.
Det er nødvendig å gå fra å teste kunnskap til å vurdere evnen til å bruke den. Tester bør ikke bare fokusere på vokabular eller grammatikk, men bør simulere virkelige situasjoner som presentasjoner, rapportskriving, gruppearbeid eller problemanalyse på engelsk. På den tiden er fremmedspråk ikke lenger et mål for memorering, men blir anvendte ferdigheter.
I tillegg spiller læringsmiljøet en avgjørende rolle. Når elevene oppmuntres til å kommunisere på engelsk i klasserommet, i klubber eller i akademiske aktiviteter, blir engelsk gradvis en del av hverdagen.
Å gjøre engelsk til andrespråk er ikke bare et utdanningsmål, men også en nasjonal utviklingsstrategi, som har som mål å forberede den unge generasjonen på å tilpasse seg en bred og ustabil verden. For universiteter er dette en flott mulighet for omfattende innovasjon, men også en utfordring som krever besluttsomhet, investering og vedvarende innsats.
Når løsninger implementeres parallelt og konsekvent, vil fremmedspråk ikke lenger være en barriere, men bli et kraftig verktøy for å hjelpe studenter med å få tilgang til kunnskap, krysse grenser og trygt gå inn i et konkurransepreget arbeidsmiljø. Dette «passet» vil bane vei for dem til å bli sanne globale borgere, med initiativ, integrering og vilje til å bidra til landets utvikling i den nye æraen.
Kilde: https://baoquocte.vn/dua-tieng-anh-thanh-ngon-ngu-thu-hai-trong-truong-hoc-trang-bi-tam-ho-chieu-cho-the-he-lao-dong-toan-cau-335675.html
Kommentar (0)