Lederne av en fjellkommune i Nghe An bringer vannbregneveving til eldre

Lederne i Yen Na kommune har innsett at folks liv fortsatt står overfor mange vanskeligheter, med få åkre og få bijobber, og har derfor kontaktet bedrifter som spesialiserer seg på veving av vannbregner for eksport for å hjelpe folk med å få ekstra jobber hjemme. Dette lover å bli et nytt levebrød, som hjelper folk i høylandet med å tjene mer inntekt samt fremme sitt tradisjonelle veveryrke.

Fra bambusveving til andematveving for eksport

Den første dagen i november, fra tidlig morgen, var mange gamle menn og kvinner til stede ved en beboers hus i sentrum av landsbyen Vang Cuom (Yen Na kommune, Nghe An -provinsen) for å lære å veve vannbregne. Dette er den andre dagen landsbyboerne har blitt direkte instruert av vannbregnevevere fra et selskap fra Ninh Binh-provinsen. «Vi har bare lært å veve i én dag, men alle liker det veldig godt. Når de sover, drømmer de om at hendene deres beveger seg som om de vever. De venter bare på at morgenen skal komme og vever», sa Luong Hai Minh (78 år gammel, landsbyen Vang Cuom).

Herr Minh ble født i landsbyen Vang Cuom, og i likhet med mange andre thailendere kunne han veve siden han var 10 år gammel. Han vevde mesteparten av husholdningsutstyret selv, fra risbrett og stoler til fiskestenger... «I dette høylandsområdet finnes det mange materialer for veving. Når du forlater huset, vil du se bambus, rotting og siv. Det er derfor veving lenge har vært et tradisjonelt yrke, og alle på min alder vet hvordan man vever. Ved siden av jordbruk er veving en bijobb, som hjelper familier med å ha mer mat å spise», sa herr Minh.

Herr Minh er 78 år gammel i år, men er fortsatt veldig smidig i veving. Foto: Tien Hung

Etter mer enn 10 år i hæren kjempet herr Minh på mange forskjellige slagmarker. Etter landets gjenforening returnerte han til hjembyen for å stifte familie, fortsette å drive jordbruk og veve for å tjene til livets opphold. Men i de senere årene, ettersom mange familier foretrekker gjenstander laget av plast, rustfritt stål osv., har veveryrket hans også blitt tregt, uten ordre. «Det er ikke mange åkre, og du må gå langt for å komme dit, så det er veldig vanskelig. Så i mange år har jeg sittet rundt og gjort ingenting, av og til kuttet bambus for å veve, hovedsakelig for moro skyld. Nylig, da jeg så kommunen annonsere en kontrakt for å veve andemat for eksport, meldte jeg meg umiddelbart på. Først trodde jeg det ville bli vanskelig, fordi jeg aldri hadde vevd andemat før, men etter bare noen få timer med studier fikk jeg taket på det», sa herr Minh med et smil.

I landsbyen Vang Cuom, bare noen få dager etter at kommunen annonserte det, registrerte mer enn 10 personer seg for å lære håndverket å veve vannbregne. Alle er eldre, over 60 år. Til tross for sin høye alder holder deres rynkete hender fortsatt smidig vannbregnesnoren og trer den frem og tilbake. «Det er ingenting å gjøre her, så de fleste unge drar på jobb langt unna. Når det gjelder gamle mennesker som oss, sitter vi bare rundt hele dagen og aler kyllinger og griser. Nå som kommunen har brakt dette håndverket tilbake, er alle veldig begeistret. Vi driver med det som regnes som et tradisjonelt håndverk og tjener ekstra inntekt. De eldre kan sitte sammen, hendene vever, men munnen snakker livlig, det er veldig gøy», sa Ha Thi Hai (64 år gammel).

De originale produktene var handlekurver. Foto: My Ha

Nye levebrød for folk i høylandet

Nguyen Van Hoe, nestleder i Yen Na kommunes folkekomité, sa at da han først tiltrådte stillingen sin her, ble han svært bekymret da han så at et stort antall mennesker ofte var inaktive og ikke hadde noen bijobber. Samtidig hadde folks liv fortsatt mange vanskeligheter. «Jeg har en slektning som eier et anlegg som vever vannhyasintprodukter for eksport i Ninh Binh -provinsen. Dette yrket skaper arbeidsplasser for mange mennesker og har utviklet seg sterkt de siste årene. Samtidig er veving folks styrke her. Så jeg ønsker virkelig å bringe den jobben tilbake til folket,» sa Hoe.

Herr Nguyen Van Hoe ser på en håndverker som vever vannbregner (venstre hjørne av bildet) som lærer bort håndverket til folket i landsbyen Vang Cuom. Foto: Tien Hung

Etter at ideen ble tatt imot av kommunelederne, kontaktet herr Hoe umiddelbart en slektnings firma i Ninh Binh. Bare noen få dager senere brakte tre vannbregnevevere materialer til landsbyene i Yen Na kommune for å begynne å lære bort håndverket. Det er kjent at det viktigste råmaterialet for veving av vannbregne for eksport er vannhyasintstilken (også kjent som vannbregne). Denne planten vokser naturlig i elver, og etter å ha blitt høstet, tørker og bearbeider folk den for å lage håndverksprodukter.

Frem til nå har fem landsbyer i kommunen fullført opplæringskurset i vannbregneveving. «For tiden har hver landsby mer enn ti personer som har blitt lært opp i håndverket, og de som kan håndverket lærer det opp til andre. Dette håndverket er også veldig enkelt for folk og passer for alle aldre. Målet vårt er å bringe dette håndverket til alle de 16 landsbyene i kommunen, for å hjelpe folk med å få mer inntekt», la Hoe til.

Gleden til en gammel kvinne etter å ha fullført et produkt. Foto: My Ha

Herr Tran Thanh Tung – en av vannbregneveverne som ble sendt av et selskap i Ninh Binh for å lære Yen Na-folket håndverket, sa at produkter laget av vannbregne har vært veldig populære de siste årene. Spesielt i utenlandske markeder som USA og Europa, fordi de ikke bare er vakre, men også slitesterke og spesielt miljøvennlige. Det første produktet som herr Tung og kollegene hans lærte folk å veve var en kurv. Etter at folk ble dyktige i å veve dette produktet, fortsatte håndverkerne å veilede dem i å veve andre gjenstander som tepper, vaser, papirbrett osv. Etter at produktene var ferdige, ble de sendt til et selskap i Ninh Binh for å bli tørket, malt, dekorert og deretter eksportert til utlandet.

«Fordi folk her allerede har ferdighetene til å veve, kan vi lære videre håndverket veldig raskt. Å veve vannhyasint er enklere enn å veve rotting eller bambus. Vi trenger bare en kort instruksjon, og etter noen timer kan de eldste veve det selv. Med denne jobben trenger ikke folk å bekymre seg for materialer eller produktforbruk. Vannhyasint vil bli hentet fra andre steder, og selskapet vil levere det til folket. Folk kan veve så mye de vil, det er ingen grense på mengden. Bare ta imot materialene og dra hjem for å veve på fritiden, så kan de eldste som liker å ha det gøy samles og veve sammen», la Tung til.

Thaierne i Yen Na kommune har et tradisjonelt vevingsyrke, så de lærer å veve vannbregne veldig raskt. Foto: Tien Hung

Ifølge Tung er vannbregneveverfaget for tiden svært utviklet i Ninh Binh, og skaper arbeidsplasser for titusenvis av arbeidere. «Etter å ha mestret vevingen, vil selskapet begynne å legge inn bestillinger hos folk og sende inn materialer. I gjennomsnitt kan folk tjene 150 000 VND per dag takket være denne vannbregnevevingen. I Ninh Binh er det mange som har gjort det lenge, og vevet vanskelige og raske gjenstander, slik at de kan tjene nesten ti millioner VND per måned», sa Tung.

«

For folk i høylandet er en månedsinntekt på 3 til 5 millioner dong fra veving av vannhyasint nok til å forsørge seg. For tiden er det ikke noe arbeid på landsbygda, så ikke bare unge mennesker, men også mange par må sende barna sine til besteforeldrene for å jobbe i bedrifter langt unna. Barn har ikke foreldrene sine i nærheten, så det er mange konsekvenser. Vi håper at ikke bare eldre, men også unge mennesker kan gjøre denne jobben. Slik inntekt passer for folk i høylandet. De kan jobbe hjemmefra uten å måtte følge noen arbeidstider.

Mr. Nguyen Van Hoe - nestleder i Yen Na Commune People's Committee

ANNONSE -annonsering

Kilde: https://baonghean.vn/lanh-dao-xa-vung-cao-nghe-an-mang-nghe-dan-beo-tay-ve-cho-nguoi-cao-tuoi-10311148.html