Tay folk av Lang Chieng i nytt liv

Morgenen etter regnet i begynnelsen av vinteren fikk jeg muligheten til å besøke landsbyen Chieng (nå boligområde nummer 6, boliggruppe 17 Binh Minh, Cam Duong-distriktet). Den lille veien som fører til boligområdet slynger seg som en myk silkestripe og tar meg fra byens kjas og mas til et varmt og fredelig sted gjennomsyret av landsbygdas sjel.

Tay-etniske kvinner i Chieng-landsbyen deltar i samfunnsaktiviteter.

Tiden kan forandre mye, til og med navnet «Chieng-landsbyen», men det ser ut til at den ikke kan viske ut den harmoniske, enkle og kjærlige livsstilen til Tay-folket her. Midt i det nye tempoet i livet bevarer de fortsatt de gamle verdiene, med stolthet, lojalitet og tro på sine etniske tradisjoner.

Particellesekretær Luong Kim Tuyen ønsket meg velkommen med et mildt smil. Over en kanne varm te fortalte hun historier om dette stedet med lav, langsom stemme.

Fru Tuyen sa at i denne Chieng-landsbyen respekterer folk hverandre med lojalitet og hjelper hverandre med kjærlighet. Når noen bygger et hus, bidrar hele nabolaget; når det er en glad eller trist hendelse, blir alle med.

Dessuten har folk de siste årene fortsatt organisert samfunnsaktiviteter sammen, restaurert Then-sang, Tinh-lutt og bygget et tradisjonelt Tay-hus i landsbyen Chieng.

Tay-folket i landsbyen Chieng slår seg sammen for å bygge et tradisjonelt hus.

Jeg fulgte partisekretæren for å besøke huset, som folk fortsatt kjærlig kaller «minnenes hus». I det huset følte jeg tydelig den kjente og varme atmosfæren. På veggen hang et indigofarget antrekk, et hodeskjerf, i hjørnet av huset var det en vevstol, et treskap og en Tinh-sitar ...

Disse tilsynelatende vanlige gjenstandene gjør rommet nostalgisk og livlig, fordi hver gjenstand er en historie, eller en del av et minne om forfedre.

Jeg berørte forsiktig den glatte, slitte treoverflaten på vevstolen og hørte lyden av gamle tråder som løp gjennom tiden og forbandt fortiden med nåtiden.

Utstillingshus med tradisjonelle gjenstander fra Tay-folket i landsbyen Chieng.

«Nå for tiden snakker folk mye om å bevare kultur, men for oss handler det å bevare kultur ikke bare om å bevare gjenstander, men å bevare ånden. Dette tradisjonelle huset trenger ikke å være stort, trenger ikke å være vakkert, trenger bare å ha et sted hvor etterkommere kan huske sine røtter. Hver person bidro med murstein, bølgeblikkplater, noen bidro med arbeidskraft, noen brakte en đàn tính, noen la igjen morens gamle indigoskjorte ... hver av disse hendene sammen bygde ikke bare huset, men bygde også opp troen på at Tay-folket i Chieng-landsbyen, uansett hvor de er, fortsatt husker sine røtter», sa Tuyen tankefullt.

Ved siden av det tradisjonelle huset, selv om det nesten var middag, yret det fortsatt av latter på kulturhusets gårdsplass. En gruppe kvinner øvde på Then-sang og bambusdans som forberedelse til den kommende store enhetsdagen.

I den store gårdsplassen runget lyden av đàn tính, enkel, men likevel sjelfull. Midt i sirkelen sto fru Ha Kim Thuan, med sølvstripet hår, og de tynne hendene fortsatt stødige på instrumentets hals. Stemmen hennes var langsom, hver setning, hvert ord, varmt, som om det berørte minner. Rundt henne satt både gamle og unge sammen, noen nynnet med, noen trampet med føttene ... Jeg så de strålende ansiktene og forsto at denne enkle gleden var måten de bevarte kulturen sin på.

En deretter sangøkt for Tay-folket i Chieng-landsbyen.

De eldste lærer den yngre generasjonen teknikkene for å synge Then og spille Tinh-lutt.

På slutten av sangen la fru Thuan instrumentet forsiktig ned på matten. Hun sa: I landsbyen Chieng er det alltid en del av hverdagen å bevare identiteten. Hver gang en festival eller et nyttår kommer, runger lyden av Tinh-instrumentet og Then-sangen.

Jeg ønsker også å lære den yngre generasjonen, synge for barna og barnebarna deres, slik at de kan huske og være stolte av nasjonen sin. Vi har to Then-sangklubber, både for aktiviteter, for å opprettholde kulturen og for å lære den yngre generasjonen.

Kanskje dette stedet blir annerledes i morgen, med høyere bygninger og flere gater, men så lenge Tay-folket fortsatt synger «Then» og forener seg og elsker hverandre, vil kulturen leve videre.
Fru Ha Kim Thuan

Etter å ha sagt ferdig, runget fru Thuans stemme igjen, blandet seg med lyden av Tinh-siteren. Jeg innså plutselig at midt i livets forandringer, på dette stedet, er kulturen slett ikke gammel, den lever fortsatt og sprer seg fra person til person, gjennom mange generasjoner, med kjærlighet til hjemlandet.

Tay-folkets kultur i Chieng-landsbyen blir bevart og fremmet fra generasjon til generasjon.

Tradisjonelle kulturelle trekk ved Tay-folket i Chieng-landsbyen er tilstede i alle aspekter av dagliglivet.

Midt i det nye tempoet i livet, beholder Tay-folket her fortsatt sjelen sin i de små tingene.

Da vi forlot landsbyen Chieng da ettermiddagssolen hadde gått ned, ekkoet fortsatt lyden av đàn tính bak oss, blandet med vinden og latteren fra folk som øvde på å synge. Landsbyen Chieng har forandret seg mye i dag, men det er fortsatt noe veldig gammelt og veldig rent på dette stedet.

Kanskje det ikke er utseendet som gjør Chieng-landsbyen spesiell, men måten folk her behandler tradisjoner på. De beholder fortsatt sin egen farge, ikke prangende, ikke bråkete, bare stille, men vedvarende, som lyden av den evige ringingen.

Kilde: https://baolaocai.vn/nguoi-tay-lang-chieng-trong-nhip-song-moi-post886709.html