Vietnamesere i Finland lar barna sine absorbere sin opprinnelige kultur på en naturlig måte.

Do Thi Bich Hang er gift og lever et stabilt liv i Helsingfors i Finland, og er fortsatt bevisst på å bevare sine kulturelle røtter og lære sin ni år gamle sønn, Antony Erik, vietnamesisk.

Behold vietnamesisk for barna dine

Fru Do Thi Bich Hang Hang jobber for et finsk selskap innen utdanningsteknologi ; medgründer og president for Vietnams kultur-, språk- og samarbeidsorganisasjon i Finland. Siden sønnen Antony ble født, har hun vært den som direkte underviste ham i vietnamesisk. Da han begynte i første klasse, sendte hun ham til en vietnamesisk klasse organisert av Helsingfors by, slik at han kunne få et mer systematisk læringsmiljø.

Fru Hang sa at det finnes mange bøker, aviser og nettdokumenter om vietnamesisk i utlandet. Det å undervise barn i vietnamesisk i utlandet byr imidlertid også på mange utfordringer. Jo eldre barnet blir, desto mer vil han eller hun tenke på morsmålet. Kunnskapen som læres på skolen kan ikke uttrykkes naturlig på vietnamesisk, spesielt ikke kunnskap om historie, geografi, litteratur osv. Noen ganger underviser vietnamesiske lærere på alle nivåer samtidig, og noen eldre barn føler seg kanskje ikke begeistret. Samtidig er livet veldig travelt, så ikke alle foreldre er vedvarende i å regelmessig undervise barna sine i vietnamesisk.

Ifølge Hang er språk kultur. For at barn skal kunne lære vietnamesisk på egenhånd, må de derfor forstå betydningen av å lære språket, ikke bare fordi «foreldrene krever det». Antony ble født i Finland og vokste opp i et flerspråklig miljø. Siden han kunne snakke, visste Antony hvordan han skulle snakke vietnamesisk med moren sin og finsk med faren sin veldig naturlig. Det var bare det at det senere ble vanskeligere å snakke vietnamesisk fordi han manglet ordforråd. Miljøet for ham å praktisere vietnamesisk sammenlignet med vennene hans i landet var også mye mer begrenset. Hang fortsatte imidlertid å undervise og snakke vietnamesisk med barnet sitt hver dag.

Da Antony var 5 år gammel, elsket han aktiviteter og fulgte moren sin overalt hvor hun gikk, så hun lærte ham vietnamesisk, og begynte med å navngi kjente gjenstander og daglige aktiviteter. Da han ble litt eldre, underviste hun ham og forklarte på en lettfattelig måte at hvis han kunne vietnamesisk, ville han forstå hva besteforeldrene og slektningene hans sa, og alle ville forstå ham bedre.

Å bevare kultur er å bevare røtter

Fru Hangs jobb er relatert til samarbeidet mellom Finland og Vietnam. Hun fortalte sønnen sin at hvis han kunne engelsk, finsk og vietnamesisk, ville han kanskje få muligheten til å jobbe som moren sin i fremtiden. Da sønnen hennes begynte å like å se på nyheter, fortalte fru Hang ham ofte om hendelsene som skjedde i Vietnam, som frigjøringen av Sørstatene og gjenforeningen av landet 30. april og nasjonaldagen 2. september. Hun viste ham også videoer om Vietnams historie og land, og fortalte ham om onkel Ho.

I Finland opplevde Antony også vietnamesisk tet gjennom morens jobb med å pakke inn Chung-kaker og spise den vietnamesiske tet-festen som moren hans lagde til besteforeldrene hans hjemme. Fru Hang introduserte også Antonys far og besteforeldre for vietnamesisk kultur, slik at familiemedlemmene i Finland kunne forstå og fortsette å oppmuntre Antony til å lære vietnamesisk.

Fru Hang prøver også å ta Antony regelmessig med tilbake til Vietnam for å besøke besteforeldrene hans og besøke stedene moren hans pleide å fortelle ham om, som Uavhengighetspalasset, onkel Hos mausoleum, onkel Hos hus på stylter, Krigsminnemuseet, Militærhistorisk museum og Ho Chi Minh -museet. Fru Hang tvinger ikke sønnen sin til å elske landet sitt eller vietnamesisk kultur, men gjennom slike historier og aktiviteter innser hun at sønnen hennes naturlig elsker og absorberer vietnamesisk kultur. Han kan også fortelle besteforeldrene sine om stedene og de historiske lærdommene han har vært på eller hørt om. Ut fra å elske kultur elsker Antony også vietnamesisk og ser meningen med å lære vietnamesisk.

Som en som verdsetter å bevare sine røtter, håper fru Hang at sønnen hennes alltid vil studere vietnamesisk flittig, elske vietnamesisk og få kontakt med sine røtter. Hun håper også at uansett hvor han bor, vil han alltid vende seg til hjemlandet sitt, elske Vietnam, forstå og bevare nasjonens gode verdier. For henne er det å snakke vietnamesisk ikke bare å kunne et annet språk, men også en bro som hjelper ham å få kontakt med familien sin, besteforeldrene sine og den vietnamesiske identiteten i hjertet sitt.

Kilde: https://phunuvietnam.vn/nguoi-viet-o-phan-lan-cho-con-ngam-van-hoa-nguon-coi-mot-cach-tu-nhien-238251208155340705.htm