Grensevakter lærer khmer.

De siste månedene har området til trenings- og mobilbataljonen (provinsens grensevakt) vært fylt med lyder av folk som resiterer konsonanter, vokaler og vanlige fraser på det etniske minoritetsspråket khmer. Lærerne er unge grensevaktoffiserer.

Første løytnant Dam Xuan Thang (teamleder for det administrative kontrollteamet, Phu Hoi grensevaktstasjon), opprinnelig fra nord, har bare jobbet ved An Giang provinsielle grensevakt de siste fire årene. I løpet av disse fire årene var han fullstendig ukjent med den sørvestlige grenseregionen av landet, og møtte skikkene, tradisjonene og språkene til de etniske minoritetssamfunnene, spesielt khmer-folket. Hans unike jobb ga ham mange muligheter til å møte og snakke med lokalbefolkningen. Språkbarrieren betydde imidlertid at han bare kunne forstå betydningen av dem gjennom tolker. Dette forårsaket mange ulemper, og kastet bort tid og krefter på dialog, overtalelse og propaganda. Til tross for flittig læring gjennom observasjon, følte han seg fortsatt veldig "uvitende" om det nye språket.

«Da enheten min sendte meg på det grunnleggende khmer-språkkurset i 2024, var jeg veldig spent og bestemt på at dette var en viktig oppgave å fullføre. Alle de 30 medlemmene av klassen arrangerte arbeidet sitt ved enheten og husarbeidet for å delta i intensiv trening i over tre sammenhengende måneder ved trenings- og mobilbataljonen. Utenom klassetiden prøvde jeg å øve på og forbedre uttalen, skrivingen og stavelsesblandingen min om kveldene. Det mest interessante var at lærerne delte kunnskap om kulturen, skikkene, tradisjonene og festivalene til den etniske khmer-minoriteten generelt, og An Giang-provinsen spesielt. Videre lærte vi å kommunisere på fester og lærte livlige og meningsfulle sanger på khmer. Disse ferdighetene vil hjelpe offiserene å bli tryggere på å utføre sine plikter, spesielt når de kommuniserer og møter grensevaktene i Kongeriket Kambodsja», sa løytnant Thang.

Læreren finsliper de grunnleggende ferdighetene til elevgruppen.

Som klasseadministrator jobbet Thang hardt for å bli en av de 14 studentene som oppnådde utmerkede karakterer på slutten av kurset, og som var i stand til grunnleggende kommunikasjon. På kursets avsluttende dag overrasket han alle ved å kunne lese en tale på over to A4-sider på khmer. Som klasselærer overvåket Mr. Chau Men (An Giang etniske internatskole) klassen nøye fra starten av. Han delte: «Khmer-språkets unike egenskaper krever at studentene har et talent for fremmedspråk. I begynnelsen av kurset gjennomførte faglærerne en innledende vurdering for å forstå de nåværende evnene og nivåene til hver elev. Derfra implementerte de passende støtte og undervisningsmetoder basert på den faktiske situasjonen. Alle studentene engasjerte seg aktivt i kommunikasjon, gruppelæring og samtaler med lærere og andre studenter. I tillegg lærte de proaktivt hvordan man skriver khmer-tegn på mobiltelefoner og spesialisert vokabular relatert til grensevaktoppgaver ... Gjennom den avsluttende eksamenen oppnådde 100 % av studentene en poengsum på minst «god».»

I nesten 20 år har slike opplæringskurs blitt holdt regelmessig innenfor provinsens grensevaktkommando. Ifølge oberst Le Hoang Viet, assisterende politisk kommissær for provinsens grensevaktkommando, stammer det å lære det etniske minoritetsspråket khmer fra grensevaktens krav og oppgaver i den nye situasjonen. Langs An Giang-grensen står livene til de etniske minoritetsfolkene fortsatt overfor mange vanskeligheter og mangler, både materielle og åndelige, spesielt kunnskap om sosioøkonomi , nasjonalt forsvar og sikkerhet. Samtidig blir arbeidet med å mobilisere massene og kontrollere innvandring og utvandring fra grensevaktstyrken stadig mer krevende. Hvis grensevaktoffiserer og soldater kan mestre de fire ferdighetene i khmerspråket, vil det være enklere å utføre sine plikter og ytterligere styrke båndet mellom militæret og folket.

«Derfor organiserer partikomiteen og den provinsielle grensevaktkommandoen regelmessig khmer-språkkurs for styrken, og oppfordrer traineene til å gjennomgå og oppnå gode resultater på den nasjonale sertifiseringseksamenen. Når de kommer tilbake til enhetene sine, med kunnskapen og ferdighetene de har tilegnet seg, må hver offiser stadig opprettholde ånden av selvstudium, lære av sine khmer-etniske minoritetskamerater ... og anvende det i sitt profesjonelle arbeid. Først når de kan lytte til og snakke folkets språk, forstå deres skikker og tradisjoner, vil propaganda- og mobiliseringsarbeidet være effektivt. På det tidspunktet er det nødvendig å gå dypere inn i å propagere og mobilisere folket til å strengt overholde partiets retningslinjer og politikk, statens lover og forskrifter, lokale forskrifter; grensevaktens grenseforvaltnings- og beskyttelsesarbeid; og spørsmål knyttet til sosioøkonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon i grenseområdene», understreket oberst Le Hoang Viet.

Lam Huynh Manh Dong (direktør for det provinsielle senteret for videreutdanning) satte stor pris på læringsånden til militærtraineene og la til: «Vi fortsetter å velge ut og koordinere med Victory Center - Tra Vinh University (en institusjon autorisert av Kunnskapsdepartementet til å utstede nasjonale khmer-språksertifikater) for å hjelpe traineene med å gjennomgå og delta i sertifikateksamenen. Vi håper at dette vil være en verdifull forberedelse for traineene til å anvende det praktiske arbeidet sitt, bidra til å styrke tilliten til den etniske khmer-minoriteten til partiets og statens politikk, og bidra til å skape enhet og samarbeide for å bygge hjemlandet.»

Herr Chau Mô Ni Sóc Kha (tidligere rektor ved Tri Tôn etniske internatskole) sa at khmer-språket er vanskelig når det gjelder skriftsystem og stavelsesstruktur, mens setningskonstruksjonen ligner på vietnamesisk. Derfor må man mestre prinsippene for stavelseskombinasjon og kjenne konsonanter og vokaler for å konstruere setninger. Siden 2002 har han undervist grensevaktoffiserer i khmer, og hjulpet elevene med å kommunisere og håndtere grensen og grenseportene mer effektivt.

Gia Khanh

Kilde: https://baoangiang.com.vn/an-giang-24-gio/thoi-su/can-bo-bien-phong-hoc-tieng-khmer-a414002.html