Med AI i omløp, trenger vi fortsatt å lære fremmedspråk?

Med AI i stand til å oversette dusinvis av språk umiddelbart, stiller mange spørsmål ved om det fortsatt er verdt å lære fremmedspråk. Ekspertenes svar har fått mange til å revurdere.

Når elever sliter med grammatikk, ordsøk osv., aktiveres nevrale nettverk knyttet til hukommelse, konsentrasjon og kognisjon. - Foto: YOUNGSCHOLARZ

Fra live taleoversettelse i videosamtaler til automatiske voiceovers på TikTok, bygger kunstig intelligens bro over språkbarrierer i et enestående tempo. Verktøy fra OpenAI, Meta, Google og mange andre kan nå oversette nesten umiddelbart mellom dusinvis av språk.

Så, hvis maskiner kan gjøre dette raskere og mer nøyaktig enn mennesker, hva er da poenget med å lære et fremmedspråk i årevis? Svaret er ikke så enkelt som vi kanskje tror.

Lær å forstå, ikke bare å oversette.

Historisk sett har mennesker alltid delegert noen kognitive oppgaver til hjelpemidler: skriving reduserer byrden av memorering, og kalkulatorer erstatter hoderegning. KI er også en del av denne utviklingen. Men å gå fra KI som et hjelpemiddel til fullstendig avhengighet av KI uten å lære fremmedspråk er en feil.

I The Conversation påpeker dr. Olivia Maurice og førsteamanuensis Mark Antoniou (begge fra University of Western Sydney) at innsats er nøkkelfaktoren i prosessen med å lære et fremmedspråk.

Når elever sliter med grammatikk, søker etter passende ord eller konstruerer mening på tvers av flere språk, aktiveres nevrale nettverk involvert i hukommelse, konsentrasjon og kognisjon. Over tid bidrar dette til å innlemme kunnskap mye mer effektivt enn passiv læring.

Psykologer kaller disse «ønskelige vansker» – utfordringer som kan virke mindre effektive ved første øyekast, men som styrker langtidshukommelsen og bygger et mer solid grunnlag for forståelse.

Denne vedvarende mentale aktiviteten bidrar også til «kognitiv robusthet» – evnen som hjelper hjernen med å opprettholde funksjonen når folk eldes. Hjernen til flerspråklige individer må stadig bearbeide og overvåke kontekst og tilpasse seg fleksibelt mellom språk.

Studier har også vist en sammenheng mellom flerspråklighet og senere debut av Alzheimers sykdom og mer aktiv aldring. Totalt sett ser langvarig flerspråklighet ut til å være en form for hjernetrening hvis effekter akkumuleres gjennom hele livet.

Hva AI ikke kan erstatte

AI-oversettelse utmerker seg i hastighet og tilgjengelighet, men den opererer basert på mønstergjenkjenning, ikke på innsikt hentet fra levd erfaring. AI sliter fortsatt med kulturell kontekst, språklige nyanser, humor eller emosjonelle betydningslag – spesielt med språk som har begrensede treningsdata.

På sitt beste fanger AI bare det «leksikalske» laget av mening i språket, og går fullstendig glipp av det sosiale aspektet.

Husker du scenen fra den romantiske komedien Love Actually : Jamie (spilt av Colin Firth) frir klossete, men oppriktig til Aurelia på nølende portugisisk. Det øyeblikket er rørende nettopp på grunn av innsatsen, sårbarheten og oppriktigheten som ligger i disse ufullkomne ordene. Hvis det ble erstattet med programvare for sanntidsoversettelse, ville det som bare var igjen være informasjon, ikke et uttrykk for følelser.

I The Guardian understreket Diego Marani, en italiensk forfatter og tidligere oversetter i EU-kommisjonen, at selv når AI-systemer er fullt informert om et land og dets kultur, mangler de fortsatt evnen til å vurdere virkelige omstendigheter. Det er ingen garanti for at AI ikke vil gjøre feil.

I 2019 brukte ansatte ved et interneringssenter for det amerikanske immigrasjons- og tollvesenet (ICE) kunstig intelligens til å behandle asylsøknader. Imidlertid klarte ikke taleoversettelsesverktøyet å forstå søkernes lokale aksenter, noe som resulterte i at personene ble varetektsfengslet i seks måneder i en stat der de praktisk talt ikke var i stand til å kommunisere eller bli forstått av noen.

Å lære et språk handler ikke bare om å vite hvordan man oversetter – det handler om å forstå hvordan andre tenker, deres verdisystemer og betydningene som formes av kontekst og historie. Denne kulturelle forståelsen kan bare utvikles gjennom direkte interaksjon og erfaring, og det er noe mennesker ikke kan betro til maskiner.

AI vil utvilsomt fortsette å endre måten vi lærer språk på: persontilpasse undervisning, redusere barrierer og gi tilbakemeldinger i stor skala. Men prosessen med kulturell forståelse og erfaring som kommer av å lære et språk for seg selv – det er noe AI ikke kan erstatte.

Hvorfor bør du begynne å lære et fremmedspråk tidlig?

Ifølge Elba Ramirez, foreleser ved Auckland University of Technology, er det å lære et fremmedspråk en av de mest effektive måtene å forbedre seg selv på, noe som gagner hjernens helse, sosiale ferdigheter, kulturell forståelse, empati og karrieremuligheter.

Flere studier tyder på at det å snakke mer enn ett språk kan øke hjernens fleksibilitet, bremse utviklingen av demens og forbedre den langsiktige kognitive helsen. Disse studiene anbefaler også spesifikt å begynne å lære et fremmedspråk i tidlig alder.

Tilbake til emnet

FRED

Kilde: https://tuoitre.vn/co-ai-can-hoc-ngoai-ngu-nua-khong-20260514225339846.htm