Under partiets strålende banner beveger vi oss standhaftig fremover, fast bestemt på å implementere resolusjonen fra den 14. nasjonalkongressen, fast bestemt på å bygge et fredelig , uavhengig, demokratisk, velstående, sivilisert og lykkelig Vietnam, og beveger oss jevnt og trutt mot sosialisme.
Ingen av oss besitter den skarpe intellektet og forsterkede intuisjonen til å fullt ut forstå hvordan det enorme universet fungerer, men vi tror alltid at når tiden er inne, vil velsignelser komme. I år er timingen for hendelsene virkelig vakker og dypt meningsfull. Kanskje, på terskelen til en ny æra, har universet konvergert, noe som resulterer i en tidlig vår (våren begynner i 2026 tidligere enn i tidligere år). Kanskje himmelen og jorden ser ut til å ha samlet nok lykkebringende energi til å harmonere med folks lengsel etter et felles ønske om nasjonal fornyelse. Vårblomstene i våre hjerter blomstret tidligere enn fjorårets ferskenblomster, før våre dørstokker, og til og med før det tradisjonelle månenyttåret som millioner ser frem til.
Den 14. nasjonale kongressen til Vietnams kommunistparti har nettopp avsluttet med suksess, og innvarsler våren med varme, velstand og lysstyrke. Det er faktisk vanskelig å finne ord som fullt ut kan uttrykke det beleilige øyeblikket og den storslåtte fremtiden til vår nasjon!
Midt i naturens stadig skiftende rytme, mens skyene og trærne spruter av liv, hører jeg en resonans stige i meg: « Denne våren har kommet til vårt hjemland / Over det vidstrakte land og hav / Grønne trær spirer blader og blomster / Ønsker våren velkommen til hvert hjem», en sang som komponisten Xuan Hong hadde pleiet i over 10 år før frigjøringen av Sør-Vietnam.
Jeg drømmer ikke, i dag og i morgen er vakre! Jeg hører den teksten, den melodien som gir gjenklang fra det stolte A50-arrangementet i 2025. Den resonansen, i den spesielle begivenheten, synges tydelig av nattergalen Phuong My Chi, en stemme som minner om artister som folkekunstneren Le Dung, som åpner en strålende kilde etter frigjøringen. Ingen andre steder som Vietnam har kilder som denne, og har «Den første våren» (Van Cao) som gir oss så mange kilder til gjenforening, velstand og utvikling.
Slik begynner våren 2026 for meg, en fortsettelse av gårsdagens stolte ånd – dagen da hele nasjonen forente seg til ære for A50 og A80 med all takknemligheten, stoltheten og æren til den udødelige Lac Hong-blodslinjen.
Våren min gir fortsatt gjenklang i linjer fra Fortellingen om Kieu av den store poeten Nguyen Du, under 260-årsjubileet for hans fødsel som ble holdt på den velduftende jasminduftende Thanh Sen-plassen: « Først nå ser jeg dette / Og hjertet mitt har vært sikkert i dagevis .» Nå kan vi tydelig se den storslåtte skjønnheten i landet vårt, men helt fra begynnelsen, siden partiets grunnleggelse, har hele nasjonen vært sikker på en lys fremtid, og dette demonstreres tydeligst av den strålende milepælen: fødselen av Den demokratiske republikken Vietnam (nå Den sosialistiske republikken Vietnam).
Millioner av hjerter over hele Vietnam ser tilbake på fortiden med enorm stolthet og gledelig begeistring. Hver person synes fylt med større besluttsomhet og et ønske om å stige opp i den vide himmel og oppfylle sine ambisjoner i det nye året. Ved inngangen til 2026 har vårt parti vist sterk politisk besluttsomhet og en dyp følelse av ansvar for nasjonens fremtid, og tent ambisjoner over hele det S-formede landet om et velstående og blomstrende Vietnam. Vi tror på dette, vi tror på et Vietnam som vil «stå skulder ved skulder med verdens stormakter», slik vår elskede president Ho Chi Minh alltid har trodd og håpet.
I den varme vårsolen hører jeg enda tydeligere de rungende ekkoene av de høytidelige ordene og den inderlige troen på landets fremtid, slik den ble vedtatt av Vietnams kommunistpartis 14. nasjonalkongress: «Under partiets strålende banner vil vi samarbeide for å oppnå de nasjonale utviklingsmålene innen 2030; oppnå strategisk autonomi, selvhjulpenhet, selvtillit og sterke fremskritt i den nasjonale utviklingens æra, for fred, uavhengighet, demokrati, velstand, sivilisasjon, lykke og jevnt og trutt fremskritt mot sosialisme.»
Jorden og himmelen har harmonisert med våren. De skjøre bladene på de knudrete ferskengrenene foran huset mitt har foldet seg ut i en delikat, frisk farge. Disse ferskengrenene, som man antar ble herjet av stormene i 2025, har blitt revitalisert av at stormen har gitt seg. De livlige nye skuddene til alle trærne i dette landet ser ut til å ville spire raskere og sterkere, puste inn universets luft, kompensere for skadene som stormene har etterlatt seg. Trærnes styrke er som ånden til hver person i Ha Tinh , og til hver person i Vietnam – alltid strekker de seg mot sollyset, etterlater mørket, selv om mørket alltid er stedet der sår er skjult, som arrene etter tyfon nummer 5 og 10.
Vårsol fyller hvert hjørne; mange hus som raste sammen etter naturkatastrofer har nå nye takstein; målene for det nye året er tydelig skissert over hele landet og i Ha Tinh, sammen med nøye diskuterte løsninger. Alt venter på at hver tjenestemann, partimedlem og borger skal samarbeide, gjøre ambisjoner til virkelighet, drømmer til prestasjoner og skape et solid grunnlag for fremtiden. Løfter stammer alltid fra nåtiden; morgendagens resultater er utgangspunktet for dagens planer.
De betydelige og historisk meningsfulle prestasjonene i reformprosessen er et sterkt vitnesbyrd om resultatene av partibyggingen og -korrigeringsprosessen.
Om kort tid vil vi holde stemmesedlene i hendene for å velge verdige representanter til nasjonalforsamlingen og folkerådene på alle nivåer. Å få denne stemmeseddelen er et resultat av en lang prosess med dedikasjon og offer fra utallige generasjoner som har bygget og utviklet nasjonen, i stillhet betrodd oss makten til selvbestemmelse og satt sin lit til hver og en av oss.
I harmonien mellom himmel og jord og menneskehjertet er våren begynnelsen på et løfte. La oss gi et løfte til oss selv, et løfte til kollektivet, slik at hver av oss kan være en blomst for hvert kollektiv, hver en blomsterhage, slik at hele dette landet alltid kan ha blomster og frukt i alle fire årstider. Et sterkt og velstående Vietnam må først og fremst komme fra hvert oppriktige, progressive og ambisiøse hjerte.
La oss lengte etter en levende æra med fremskritt, akkurat som Lady Trieu en gang lengtet etter: «Jeg ønsker bare å ri på de sterke vindene, trampe de voldsomme bølgene og drepe hvalene i Østerhavet»...
Kilde: https://baohatinh.vn/mang-ca-dat-troi-vao-mot-tiet-xuan-post305660.html
![[Infografikk] Spennende aktiviteter for åpningen av Thien Cam strandturisme](https://vphoto.vietnam.vn/thumb/402x226/vietnam/resource/IMAGE/2026/04/19/1776588707823_fb_ptv-tai-chinh-2-jpg.webp)
Kommentar (0)