Nguyen Van Danh (født i 1976) er en lærer som har tilbrakt 20 år ved Nam Nga etniske internatskole i Ta Tong kommune, Muong Te-distriktet, Lai Chau -provinsen. Han er en av mange lærere fra lavlandet som er villige til å vie sin ungdom og entusiasme til å «så kunnskap i skyene» og bringe kunnskapens lys til høylandet.
Bildet ble tatt i 2016 på en skole i landsbyen.
Den unge lærerens besluttsomhet
Nguyen Van Danh ble født og oppvokst i Hoa Binh, og etter å ha fullført grunnskolen ble han lærer i hjembyen. Gjennom hele året han jobbet i hjembyen, lengtet han alltid etter å gjøre noe meningsfullt. Med støtte og oppmuntring fra familien og inspirasjon fra sine erfarne lærere bestemte Danh seg for å søke stilling ved utdanningsdepartementet i Lai Chau-provinsen. I oktober 2004 fikk Danh en overføringsordre for å jobbe ved Ta Tong nr. 2 skole (nå Nam Nga), Ta Tong kommune, Muong Te-distriktet.
Til tross for at han hadde forberedt seg mentalt, var herr Danh fortsatt overveldet av vanskelighetene og utfordringene på stedet. Den dagen, fra Po Lech-broen, måtte herr Danh fortsette å gå til hovedskolen. Stien var smal, noen ganger bratt, noen ganger glatt og ekstremt farlig. Lokalbefolkningen kalte den ofte «bøffelstien». Han begynte å gå om morgenen, men nådde ikke Ta Tong 1 før klokken 17.00. Gjennom hele reisen ble herr Danh veiledet og oppmuntret av herr Vu Dinh Vang (fra Hai Duong -provinsen), den gang viserektoren. Mens han hvilte på Ta Tong 1, instruerte herr Vang ham i å tilberede mat og drikke til Ta Tong 2. Den første etappen av reisen var vanskelig, men den andre var enda vanskeligere. Han måtte bytte ut sekken med en militærryggsekk for å være robust og praktisk. Den andre etappen var kortere, men han måtte gå som en ku, klatre opp bratte bakker og klamre seg til alt han kunne finne, så han kom ikke frem før skumringen.
Skolen i 2016
Den middagen med lærer Dành var en han sannsynligvis aldri ville glemme i livet sitt. Den dagen spiste lærer Dành sammen med de andre lærerne på Tà Tổng 2, og alle følte seg varme og oppriktige. Lærerne så på lærer Dành med en blanding av hengivenhet og bekymring, og lurte på om han, siden han var så ung, kunne bo der. En lærer spurte: «Fasilitetene her er så dårlige, bare provisoriske tre- og bambusvegger som dette, ingen telefondekning, språkbarrierer og utallige andre vanskeligheter. Klarer du virkelig å bo her?»
«Når jeg ser tilbake nå, ville det være verdig en mann å dra? Hvorfor kan lærerne her bli værende i så mange år, mens ikke jeg kan?» ... Lærer Danh fortsatte å tenke på disse spørsmålene, fast bestemt på å lykkes for enhver pris, og ville ikke skuffe tilliten til lærerne som hadde veiledet ham og oppmuntringen fra familien hans.
I de mest hjemlengtende øyeblikkene, spesielt på høytider, kunne selv en sterk, vanligvis munter person som læreren få tårer i øynene. Den første måneden borte fra hjemmet skrev han brev hver dag, men ofte kunne han ikke sende dem fordi det ikke var noen til å dra til kommunen. Telegrafer utenfra tok noen ganger en måned å ankomme. Utallige ganger måtte lærer Dành oppmuntre seg selv til å holde ut. Da han så de små barna krysse fjell og bekker for å komme til timene, fortsatt smilende, og så kollegene sine tålmodig veilede elevene til tross for språkbarrieren, ble lærer Dànhs besluttsomhet om å bli og vie seg til landsbyen og skolen sterkere.
Sår ord på skyene
Da herr Danh først ankom Ta Tong, kunne han ikke det lokale språket, så de første seks årene jobbet han på hovedskolen. Etter det dro han suksessivt til landsbyene Pa Kha og U Na, og i 2023 fortsatte han arbeidet sitt i Nam Nga.
Nậm Ngà etniske internatskole har elever som alle er barn av de etniske gruppene Hmong og Ha Nhi fra landsbyene Nậm Ngà, U Na, Tia Ma Mủ, Pà Khá, Nậm Dính, Xế Ma og Cao Chải. I de første årene da Mr. Dành jobbet der, besto skolen hovedsakelig av bambus- og trevegger, noe som utnyttet naturlig lys maksimalt fordi det ikke var strøm. I mange år kjempet både lærere og elever mot sol og vind for å gi leseferdigheter til fremtiden.
Midthøstfestivalen 2023
I 2010 fikk hovedskolen i Nam Nga endelig en vei dit, og i 2016 fikk den strøm. Lærerne trengte ikke lenger å bruke generatorer drevet av turbiner koblet til bekker, og livene til både lærere og elever ble gradvis bedre. I 2018 vekket bilder av lærere og elever ved Nam Nga skole som holdt åpningsseremonien ved bekken, delt på sosiale medier, følelser av tristhet og anger hos mange. Ved de mindre skoleavdelingene til Nam Nga Ethnic Boarding Primary and Secondary School må mange elever fortsatt studere i midlertidige klasserom.
I 2020 hadde elevene på hovedskolecampus et romslig internatanlegg takket være støtte fra myndighetene, lokale myndigheter og bidrag fra filantroper og sponsororganisasjoner.
Lærerne her mener at siden elevene deres har reist dusinvis av kilometer for å nå dem, og lokalbefolkningen stoler på dem, må de helhjertet vie seg til yrket sitt for ikke å skamme seg. Lærer Dành, som mange andre lærere, sår utrettelig kunnskapens frø dag og natt i høyfjellet, holder kritt og tar seg av barnas måltider og bading. Disse lærerne fungerer som mødre, fedre og lærere på én gang, og viker aldri unna noen oppgave.
Av medfølelse for barna som ikke mettet magen med vanlig ris og maismel, samarbeidet lærerne med frivillige organisasjoner for å forbedre måltidene deres. Sammen stelte lærerne og elevene de grønne grønnsakshagene og oppdret griser og kyllinger, og fremmet dermed drømmer om en bedre fremtid.
Ordene på skyene vil bli til en regnbue.
Etter å ha tilbrakt 20 år i Nam Nga har Danh vært vitne til endringene i dette landet og veksten til hver generasjon av elever. Takket være oppmerksomheten fra myndighetene, utdanningsdepartementet og lærerne som kom før ham, har veien til å bringe leseferdigheter til selv de mest avsidesliggende landsbyene blitt ytterligere styrket. Danh sier at han føler seg veldig liten, akkurat som andre lærere, og at det han gjør er drevet av hans profesjonelle samvittighet. Han sier at han ikke har gått denne veien alene; han har støtte fra utallige mennesker fra alle myndighetsnivåer til sosiale organisasjoner og lokalsamfunnet.
Lærer Dành - høyre omslag
Lokalbefolkningen har leseferdigheter, og gjennom utdanning vil de gradvis legge fra seg utdaterte skikker. Livet vil ikke lenger være begrenset til bekken og markene, men kan strekke seg videre og nå nye land. Nå er utallige elever fra Nam Nga skole universitetsstudenter, tjenestemenn og lærere ... De bringer håpefull forandring til dette landet hver dag.
[annonse_2]
Kilde: https://thanhnien.vn/nguoi-gieo-chu-tren-may-185241011143940896.htm
Kommentar (0)