Gledelige sanger for livet

Naturen og dens skapninger, inkludert søte små fugler, har noen ganger gjort et dypt inntrykk på artister. Blant de mange sangene som resonnerer med lyttere, er det noen som subtilt fremkaller bildet og de livlige lydene av utallige små fugler.

De livlige lydene

«Å, elskede liv», en svært berømt sang av komponisten Nguyen Ngoc Thien, leder lytterne gjennom bildet og sangen til en ung fugl en tidlig morgen. Komponisten ønsker å formidle ord om tro og kjærlighet til livet og til mennesker gjennom fuglens kvitring, med ekte uttrykk for hengivenhet: «Det er en liten fugl / som kvitrer som om den vil uttrykke /…/ Å lille fugl, vær så snill å send denne beskjeden / En sang om tro og kjærlighet i alles hjerte.»

Siden slutten av 1970-tallet har sangen «This Earth Belongs to Us», med tekst av Dinh Hai og musikk av komponisten Truong Quang Luc, vært elsket av mange generasjoner tenåringer. Sangen, med sine vakre og stemningsfulle tekster, har fått vinger av sin livlige melodi. Den fredelige fuglesangen og den milde kurringen fra duer gir gjenklang i folks hjerter: «Denne jorden tilhører oss / En grønn ball som flyr på den blå himmelen / Å due, din kurring er så kjærlig / Å måke, dine vinger blafrer over bølgene.»

Komponisten Tran Hoan skrev også sangen «Spring Love Song». Sangen beskriver den melodiske fuglekvitteringen, og kanskje det er den lyden som får folk til å føle at himmelen er blåere og høyere. «Å, kjære deg, våren har kommet på grenene/ Fuglenes søte kvitring gjør himmelen så blå.»

Komponisten Tran Chung delte følelsen av å ønske våren velkommen, overvinne vanskeligheter og motgang, og uttrykte sine følelser gjennom tekster som ser mot fremtiden, med hendene til mennesker som jobber sammen for å bygge et nytt liv: «Gjennom så mye lidelse / ser vi den gledelige årstiden mens svaler flyr tilbake, kvitrer over himmelen / Fugler synger for å hilse på hendene som bygger i de høye etasjene, ser du?» (Våren har kommet).

En annen gledelig kjærlighetssang, gjennomsyret av vårens milde farger, er fylt med den muntre fuglekvitteringen, som blander seg med stemmen til en ung kvinne, og tilfører skjønnhet og livlighet til vårsesongen: «Fuglenes sanger bringer glede til livet / Din sang får meg til å elske deg enda mer / Den vakre våren kommer til mitt hjerte» (Gentle Colors of Spring - Komponist Nguyen Nam).

Hvis vi går tilbake i tid, fantes det kadrer som deltok i motstandsbevegelsen og utholdt dager med kamp i fengsel, som en gang sang den vakre teksten til sangen «Song of Hope» av komponisten Van Ky: «Fuglepar flyr bort, sangene deres runger / Fuglenes vinger blafrer i vårbrisen / Sender kjærlige ord til Sør, vårt hjemland / Forteller at vi savner deg dag og natt.» Tekstene bærer en sterk tro på en lys fremtid, med det strålende lyset fra en ny horisont i morgen.

Og så er det de muntre, livlige lydene av fuglesang og summingen av sikader i skogen, som fyller soldatens sjel med glede. Komponist Hoang Viet formidlet disse gledesfylte følelsene til soldatene på marsjen gjennom sangen «Skogsmusikk»: «Gjøk, gjøk, skogsfugler synger i solen / Hør, hør, sikadene kvitrer ustanselig.»

På forskjellige tider av døgnet varierer også sangteksten, ettersom låtskriveren skriver om fuglene. Om morgenen er det den gledelige kvitringen som får den lange reisen til å virke kortere; om ettermiddagen er det flokkens rop. Sangen «First Spring» av låtskriver Tuan Khanh har linjer som: «Mitt hjerte husker deg alltid når kvelden faller på og fuglene kaller på flokken sin» og: «Venter på at morgenen skal komme, slik at fuglene synger, og får den lange reisen til å virke som om den ikke er så langt unna.»

I musikkstykket «Et maleri av landskapet» bidro komponisten Van Phung også med den gledelige fuglekvitteringen. Disse små fuglene flyr bekymringsløst på grenene og deler tankene sine med hverandre, og holder landskapet fredelig som et pittoresk blekkmaleri: «Fuglene, fugleungene, kvitrer og synger / Vingene deres flagrer forsiktig over grenene.»

I den vakre høylandsbyen Da Lat er harmoniske fuglesanger et vanlig syn. Sangen «Longing for the Cold Land» av komponisten Minh Ky fremkaller vakre bilder og resonante lyder for lytterne: «Forrevne bekker og steiner, blader flettet sammen med vakre blomster / med forsiktig fallende blå tåke, med tusen fuglesanger.»

Hjemlandet forblir alltid i alles hjerter, spesielt for de som på grunn av omstendigheter må bo langt hjemmefra. For musikeren Tu Huy vil gjøkens rop for alltid være en kjær del av barndomsminnene: «Gjøkens rop vekker så mye nostalgi» (Mitt barndomshjemland).

Det handler imidlertid ikke bare om livlige melodier. Det finnes også sanger med den melankolske lyden av fuglesang.

Triste sanger

Komponisten Tran Thien Thanh, opprinnelig fra Binh Thuan-provinsen, komponerte mange sanger som satte et uutslettelig preg på hjertene til musikkelskere over hele landet, inkludert sangen «Han Mac Tu». Inspirert av den vakre, men tragiske kjærlighetshistorien mellom den talentfulle poeten Han Mac Tu og den vakre Mong Cam, besøkte komponisten den gamle Ong Hoang-paviljongen på nytt og skrev disse gripende tekstene: «Månen henger skrått, den lange sandstranden blir enda mer øde / Fugleskrikene er sørgmodige, som hulk under den tåkete himmelen.»

I et annet scenario, etter et brudd, på en regnværsdag, mens jenta lytter til nattergalens sang, føler hun: Sangen er fortsatt veldig mild, men hvorfor høres den så trist ut? Kan dette være den vedvarende følelsen av lengsel etter noen, den gjenværende essensen av en lidenskapelig kjærlighet? Komponist Duong Thu skrev om denne følelsen i sangen sin «Nightingale Singing in the Rain»: «Regnet faller utenfor, vinden og regnet virker kaldere / En nattergal synger i regnet, så trist. Min lengsel etter deg på denne regnværsdagen, min lengsel etter deg er så dyp og tung», sammen med: «Å, i regnet, nattergalen synger fortsatt så forsiktig, så forsiktig / På leppene mine henger den tapte kjærligheten fortsatt igjen, så intenst.»

Nok en kjærlighetshistorie ender i hjertesorg når hengivenheten falmer, og lidenskapene er som vann som renner under en bro. Han, en gang en sterk fugl, har nå slitne vinger, og vet ikke hvor han skal fly. Sangen «For a Lost Love» av komponisten Hoang Nguyen har denne teksten: «Nå er jeg som en fugl / med slitne vinger, og vet ikke hvor jeg skal fly?»

Det viser seg at disse små, sjarmerende fuglene har gjort et varig inntrykk på hjertene til mange musikere. Livet er fullt av følelser, og sanger bærer med seg mange følelser. Mange sanger inneholder den muntre kvitringen fra fugler fra hele landet; men det finnes også melankolske sanger som gir gjenlyd i stillheten og reflekterer de tunge hjertene til mennesker tynget av bekymringer. Disse små skapningene bærer imidlertid fortsatt håp inn i poesi og musikk, og dveler ved folks hjerter gjennom tidene.

Kilde