Hun deltok i samtalen med anerkjente eksperter og forskere fra hele landet. En av dem var historikeren Le Nguyen, som oversatte og introduserte verket «Tay Son-opprøret» av den amerikanske akademikeren George Dutton. I tillegg ga Dr. Phan Thu Van – foreleser ved Ho Chi Minh City University of Education – en interessant analyse av verkene fra et menneskenatur- og nasjonalidentitetsperspektiv.
«Historien forteller oss hva folk gjorde, mens historiske romaner forteller oss hvordan folk så ting», delte forfatteren Tran Thuy Mai.
Min tilknytning til historiske romaner
Som en av de mest imponerende novelleforfatterne i vietnamesisk litteratur, fortalte forfatteren Tran Thuy Mai at da hun var yngre og skrev noveller, skrev hun hovedsakelig det hun likte, men tilfeldigvis var historier om kjærlighet populære blant leserne. Og fordi kjærlighet er et veldig viktig menneskelig tema, var hun veldig glad for at historiene hennes ble verdsatt av leserne.
Hun bodde langt fra hjemlandet i San Francisco i USA, og en følelse av nostalgi førte henne til å gjenoppta kontakten med historien. Som vietnamesisk person er du alltid knyttet til dine forfedres strålende år uansett hvor du går. Denne forbindelsen ble dannet i løpet av hennes 15 år ved Thuan Hoa Publishing House, hvor hun leste og redigerte store historiske verk som Dai Nam Thuc Luc og Dai Nam Liet Truyen … Gjennom disse opplevelsene kom hun utilsiktet i kontakt med historiske kilder.
Den største utfordringen for forfattere som skriver historiske romaner er å skrive en historie hvis slutt alle allerede kjenner; derfor må forfatteren gjøre grundig research og tilby nye tolkninger.
Forfatteren Tran Thuy Mai fortalte også at hun i den perioden, da hun leste historiebøker, fant mange ting hun trengte refleksjon over, og stilte spørsmål ved om disse faktaene var nøyaktige. Dette ble grunnlaget for hennes personlige endring. Hun erkjente også at «det vanskeligste for forfattere som skriver historiske romaner, er å skrive en historie hvis slutt alle kjenner, så forfatteren må gjøre grundig research og tilby nye tolkninger.»
Da hun ble spurt om hun primært skrev om Nguyen-dynastiet fordi hun var født og oppvokst i Hue , delte hun at folk ikke kan skilles fra fødselens vugge, men det var ikke fordi hun var fra Hue at hun skrev om historie.
Skrivingen hennes var drevet av det faktum at Hue var hovedstaden i Vietnam på 1700- og 1800-tallet, så historien om Hue er historien om hele nasjonen. For eksempel er hovedstadens fall fortsatt en felles begivenhet for folket i Hue den 23. mai hvert år, da de fortsatt ber langs elvebredden. Det markerer også dagen da nasjonen vår mistet sin suverenitet til den franske hæren.
Forfatteren Tran Thuy Mai (i hvit skjorte) mener at historiske romaner består av to deler: det historiske rammeverket og de kreative elementene som fyller inn hullene.
Historie eller fiksjon?
Dette var også et tema av interesse for publikum og lesere på delingssesjonen. Ifølge forskeren Le Nguyen krever selv historiske romaner alltid tre hovedpilarer: nøyaktighet, ærlighet og objektivitet. Så, er det en grense mellom de to sjangrene? Han mener at det mellom ulike historiske hendelser alltid finnes hull som ikke har blitt registrert, og dette er den «fruktbare jorden» for forfattere å bruke fiktive teknikker, og dermed gjøre historiske overganger smidigere.
Forfatteren Tran Thuy Mai mener også at historiske romaner består av to deler: det historiske rammeverket og de kreative elementene innenfor hullene. Ifølge henne må rammeverket være veldig fast, og vi kan ikke endre hendelsesforløpet eller karakterenes personligheter. Det er imidlertid innenfor disse «hullene» og «mellomrommene» at forfattere også har muligheten til å legge til sine egne kreative detaljer.
Historien forteller oss hva folk gjorde, mens historisk fiksjon forteller oss hvordan folk så ting.
Hun fortalte at hun under skriveprosessen hovedsakelig støttet seg på Đại Nam Thực Lục for å følge den lineære flyten av historiske hendelser. Dette er en detaljert og svært komplett bok om Nguyễn-dynastiet, men enda viktigere er at historikerne i denne perioden var svært objektive og sto uavhengige uten å forvrenge faktaene i seg selv. I tillegg supplerte hun også faktaene i Đại Nam Liệt Truyện ved å detaljere livene til embetsmenn som Nguyễn Tri Phương og Phan Thanh Giản…
Når det gjelder livsstilen i den perioden, brukte hun først og fremst Đại Nam Hội Điển Sử Lệ (Vietnams store historie), samt andre verk skrevet av franske forfattere. I tillegg innlemmet hun en mengde folklore, inkludert anekdoter og folkeeventyr om keiserinne Từ Dụ og Tôn Thất Thuyết, og skapte dermed interessante tillegg som ikke tidligere er registrert i historiske tekster. Hun erkjente også at selv om anekdotene kanskje ikke er helt nøyaktige, bidro de til romanens appell.
Videre ble slaget ved Ky Hoa festning, eller spørsmålene om Annam og Frankrike – venn eller fiende? ... også utforsket av henne ved hjelp av historiske opptegnelser samlet av utenlandske historikere. Forfatteren Tran Thuy Mai sa om gapet mellom de to sjangrene: «Historien forteller oss hva folk gjorde, mens historiske romaner forteller oss hvordan folk så ting.»
Forfatter Tran Thuy Mai samhandler med lesere i Hue.
Kvinners rolle
Ifølge forfatteren Tran Thuy Mai er flertallet av karakterene i historiske romaner og filmer fortsatt kvinner. Dette er fordi det i dette feltet er «menn som skaper historie», men når kvinner dukker opp, fødes kunstneriske historier med historisk betydning.
Vi kan se dette i skikkelser som keiserinne Y Lan og Duong Van Nga ... De er fremtredende skikkelser som har blitt brukt til å lage historier, filmer og manus. I likhet med den sykliske naturen til yin og yang, gjør denne kombinasjonen historiene mer interessante, mens i en periode dominert av menn, fungerte disse skikkelsene som historiske kilder for læring.
Som en berømt historisk romanforfatter en gang sa: «Når jeg leser, blir jeg underholdt; når jeg blir underholdt, lærer jeg mest.» Derfor ønsket forfatteren Trần Thùy Mai å oppnå dette i sitt verk om enkekeiserinne Từ Dụ . Hun fant en harmonisk balanse mellom det keiserlige haremet – kvinnenes verden – og det kongelige hoffet – mennenes verden. Dette resulterte også i mange interessante og lite kjente detaljer.
Dr. Phan Thu Vân er også enig i at mannlige forfattere har en tendens til å fokusere mer på spørsmål om dynastisk oppgang og fall, rett og galt, rettferdighet og urettferdighet ... først og fremst på ideologiske konflikter, mellom konfucianisme og buddhisme, øst og vest ... Mens hun sammen med Tran Thuy Mai har tatt opp helt andre problemstillinger sammenlignet med sine forgjengere, der det mest fremtredende trekket er følelser og generasjonsskiller.
Fru Vân fortalte også at når man valgte Nguyễn-dynastiet som tema, tvang den turbulente historien alltid til videre utforskning. Hvert dynasti hadde forskjellige egenskaper og forskjellige tolkninger, som påvirket påfølgende dynastier. Et dynasti kan gå under på et blunk. Derfor la forfatteren Trần Thùy Mai stor vekt på å skape barnekarakterer, som viser oss som om vi nettopp var født, og en liten del av den historiske fortellingen.
Og finnes det et annet alternativ for nasjonen vår gjennom romaner? Med utgangspunkt i menneskeligheten i karakterene og livene som skildres i romanene, kan vi lett se at den gradvis forvandles til nasjonal identitet, ettersom karakterenes skjebne styres av en bestemt tids fremtredende rolle. Og det er den primære rollen til historiske romaner, hvor omveltningene i et dynasti og en periode levende avsløres gjennom karakterenes skjebner og omstendigheter.
[annonse_2]
Kildekobling
Kommentar (0)