Mars er en levende rød måned ved utspringet i grenseregionen.

I mars er våren på sitt beste, og landsbyene i høylandet i Nordvest-Vietnam er fylt med de livlige fargene fra fersken- og plommeblomster. Mars er også sesongen med livlige festivaler overalt. Midt i den travle vårstemningen reiste jeg oppstrøms langs Den røde elv, og beundret rekkene med kapoktrær (bomullstrær) som flammet rødt mot grensehimmelen, og mimret om de heroiske historiske årene til hæren vår og folket vårt som forsvarte hver tomme av grenselandet vårt.

Den røde elven har en total lengde på 1149 km, og har sitt utspring i Weishan-fjellkjeden i Yunnan-provinsen i Kina. Den renner 593 km gjennom kinesisk territorium før den renner inn i vietnamesisk territorium og deretter ut i havet. Fra punktet der den røde elven berører vietnamesisk territorium ved landsbyen Lung Po i A Mu Sung-kommunen, til Ba Lat-elvemunningen, er lengden 556 km. På den røde elvens reise gjennom Lao Cai -provinsen, som er nesten 250 km lang, er det en del av elven som har som mål å være grenseelv mellom Vietnam og Kina, fra milepæl 92 i landsbyen Lung Po i A Mu Sung-kommunen til milepæl 102 (2) ved Lao Cai internasjonale grenseport.

I tusenvis av år har Rødefloden spilt en avgjørende rolle i det vietnamesiske folkets overlevelse, forsynt hele den nordlige deltaregionen med vann, formet den strålende Rødeflod-sivilisasjonen og pleiet de unike kulturelle verdiene til det vietnamesiske folket. I Lao Cai, oppstrøms regionen av Rødefloden, har arkeologer oppdaget en rekke gjenstander som vitner om eksistensen av gamle vietnamesere langs Rødefloden. Gjenstander fra gammel steinalder, ny steinalder, bronsealder og senere føydale dynastier er funnet langs Rødefloden, spesielt ved mange bekker som renner ut i Rødefloden i bydelene Bao Ha, Bao Thang, Bat Xat og Lao Cai, noe som bekrefter at dette området en gang var bebodd av gamle vietnamesere i mange generasjoner.



Hver mars, når kapoktrærne flammer i livlig rødt langs bredden av Den røde elv, mimrer vi når vi reiser oppstrøms fra den gamle byen Lao Cai til regionen oppstrøms – «der Den røde elv renner ut i Vietnam» – som om vi leter etter sporene etter en strålende æra i vår nasjons historie. Kanskje disse følelsene er som en ulmende ild i hver persons bevissthet, slik at når våren kommer og vi ser de røde kapokblomstene blomstre ved «moderelven», brister de i intense flammer.

Å nevne kapokblomster er absolutt ikke noe nytt for folket på landsbygda i Nord-Vietnam. Av en eller annen grunn vokser kapoktrær imidlertid mye mer i de øvre delene av Røde Elv enn andre steder. For noen år siden hadde jeg en samtale med den avdøde forfatteren Ma A Lenh, som sa at siden 1960-tallet har området rundt Coc Lieu-broen ved bredden av Røde Elv allerede hatt gamle kapoktrær som hver mars forvandlet seg til et hjørne av røde kapokblomster ved elvens samløp. Over tid er disse gamle kapoktrærne borte, men i de senere årene har innbyggere i den tidligere byen Lao Cai plantet rader med kapoktrær langs elvebredden, som for å gjenoppdage minnene fra den kapokblomstrende elven fra fortiden.

I vår gikk jeg langs An Duong Vuong-gaten ved Red River i kapoktrærnes høyeste blomstringstid. For bare en måned siden var det ingen som brydde seg om kapoktrærne langs elven, for siden vinteren hadde de alle mistet bladene sine, og stammene og grenene var nakne og magre som tørre trær. Men rundt mars, da våren «hadde kommet for fullt», sprakk kapoktrærne plutselig ut i et strålende rødt. På hver tornete gren blomstret klaser av strålende blomster, som tiltrakk seg flokker med skjærer til å kvitre og synge. Det viste seg at kapoktrærne tilbrakte vinterdvalen for å tåle kulden, og i stillhet konsentrerte energien sin om blomstene i mars.

Fra Coc Leu-broen, langs «moderelven» oppstrøms gjennom kommunene Bat Xat og Trinh Tuong til A Mu Sung kommune, møter du virkelig kapokblomstenes «rike». Langs den omtrent 60 kilometer lange strekningen er kapoktrær spredt langs den røde elven, men når du når A Mu Sung, er det ikke bare noen få trær, men dusinvis, til og med hundrevis, av kapoktrær som viser frem sine livlige røde blomster ved elven. På bredden av den røde elven er de fleste ville kapoktrær som har vokst i flere tiår, nå ruvende dusinvis av meter høye, med røttene dypt forankret i elveleiet. Langs provinsvei 156 fra Trinh Tuong kommune til landsbyen Lung Po i A Mu Sung kommune er det rader med kapoktrær plantet for omtrent 10 til 15 år siden, nå også høye med brede, spredte kronblader. I mars, langs denne veien, dekker de røde kapokblomstene himmelen, kronbladene deres faller og dekker hele strekningen, og fengsler alle som går forbi.

Den livlige rødfargen på kapokblomstene i mars langs grensen forsterker ikke bare skjønnheten i dette landet, men vekker også minner om de heroiske kampene som vår hær og folk har utkjempet for å forsvare hver eneste centimeter av vårt grenseland gjennom historien. I føydaltiden forente folket fra de etniske gruppene langs den røde elven i Bat Xat-området seg mot inntrengere fra nord og beskyttet grensen. For et århundre siden, helt fra begynnelsen av motstandskrigen mot fransk kolonialisme, brøt det ut mange kamper mot utenlandske inntrengere i denne grenseregionen oppstrøms.

Ifølge informasjon i Bat Xat-distriktets partikomités historie (tidligere), la Giay-folket i Trinh Tuong-kommunen et bakholdsangrep på en fiendtlig flåte ved fossefallet der Tung Chin-elven renner ut i Den røde elv den 19. august 1886. De tok fem fiendtlige båter og drepte to franske løytnanter og dusinvis av franske legionærer og rødegardister. Dette var den første seieren i krigen mot fransk kolonialisme for folket i Bat Xat. Også i de øvre delene av Den røde elv, den 21. november 1902, la motstandskjemperne i Lung Po, A Mu Sung-kommunen, et bakholdsangrep på en fransk hær og drepte flere av dem. Den 8. august 1916 angrep motstandskjemperne igjen Trinh Tuong-utposten og påførte franskmennene store tap. Fra 1930 ble Vietnams kommunistiske parti grunnlagt, som ledet folket i motstandskrigen og oppnådde mange strålende seire langs Den røde elv fra grenseområdene til lavlandsprovinsene.

Tidlig i mars fikk vi muligheten til å besøke Lung Po grensevaktstyrke, underlagt A Mu Sung grensevaktpost, hvor offiserer og soldater jobber dag og natt for å beskytte grensen og grensemarkørene, og holde grenseområdet fredelig. Løytnant Sa Minh Quan, assisterende politisk offiser ved grensevaktposten A Mu Sung, sa: «Landet der den røde elven renner ut i Vietnam er ikke bare det nordligste punktet i landet, men det er også gjennomsyret av blodet og beinene til utallige heroiske martyrer som ofret livet for å beskytte grensen. Ved minnestedet for heltene og martyrene ved grensevaktposten A Mu Sung er det en minneplakett inngravert med navnene til 31 grensevaktoffiserer og soldater som tappert ofret livet mens de var på vakt for å beskytte grensen. Blant dem døde 22 soldater 17. februar 1979, og 4 soldater døde 17. februar 1984, midt i sesongen med røde kapokblomster. I fortsettelsen av den heroiske tradisjonen fra forrige generasjon er hver grensevaktoffiser og soldat i dag fast bestemt på å holde våpnene sine fast for å beskytte hver tomme av grenseområdet, selv om det betyr å ofre livet.»

I dag står den majestetiske Lung Po-flaggstangen ved siden av Lung Pos grensevaktstyrke, stolt plassert der Lung Po-elven møtes med det virvlende røde vannet i den røde elven – det første punktet der den røde elven kommer inn på vietnamesisk territorium. Stående under det flagrende røde flagget i grenselandets sol og vind, føler alle en bølge av stolthet og takknemlighet for generasjonene som ofret seg for å beskytte dette fedrelandets grenseland. Fru Nguyen Thi Duc Hau, en turist fra Hanoi som besøker Lung Po-flaggstangen, sa følelsesladet: «Jeg er veldig glad og stolt over å besøke Lung Po-flaggstangen, grensemerke nummer 92, som markerer det første punktet der den røde elven renner inn på vietnamesisk territorium. Jeg respekterer også dypt og er takknemlig for heltene og martyrene som tappert kjempet mot utenlandske inntrengere og beskyttet landet gjennom historien, slik at dagens generasjon kan leve i fred.»

Lærer Vu Hong Trinh, som jobber på en skole i Bat Xat kommune, ble så rørt under en vårtur til «Der den røde elven renner ut i vietnamesisk land» at han skrev vers om de røde blomstene på grensen til fedrelandet:

"Mars ankommer Lao Cai-grensen."

Kapokblomstene blomstrer ved den romantiske elven.

Sesongen med brennende blomster bidrar til det karmosinrøde blodet.

Han falt mens han forsvarte grensen.

Mars ankommer grensen til Lao Cai.

Kapokblomstene blomstrer og bringer varme til våren.

Under den gylne solen på landets nordligste punkt.

«Leppene dine er like rosenrøde som den livlige rødfargen til kapokblomsten.»

Under den varme, honningfargede marssolen renner den røde elven stille mellom sine bredder, en livlig rød blomst fra kapoktreet driver fra de fjerne grenseområdene til det enorme havet. Disse røde kapokblomstene, båret langs denne historiske elven, pryder ikke bare skjønnheten i grenseområdet, men vekker også utallige heroiske minner fra nasjonen. Så lenge noen kan huske, har sesongen med røde kapokblomster langs den røde elven blitt en sesong med rørende og vemodige følelser. Og i fremtiden vil disse kornene, båret bort av vinden, spire og vokse seg høye, og male hver vår i dette landet en livlig rød farge, et symbol på kjære minner.

Presentert av: Thanh Ba

Kilde: https://baolaocai.vn/thang-3-tham-do-noi-dau-nguon-bien-gioi-post895448.html