Tusenvis av besøkende vil oppleve tradisjonelle verdier direkte og lytte til historier som er bevart gjennom århundrer på den 6. Cham etniske kulturfestivalen i 2026 i Khanh Hoa- provinsen.
Hvert lokalområde har sin egen kulturelle historie.
Om morgenen 27. juni ble utstillings- og promoteringsområdet for tradisjonell kultur for de deltakende delegasjonene på festivalen mer travelt enn noensinne, da Kunstrådet begynte å gi poeng til utstillingene, demonstrasjoner av tradisjonelt håndverk, ferdigheter innen lokalturisme og introduksjoner til kulturelle destinasjoner.
Det mest fengslende aspektet ligger ikke i gjenstandene som vises bak glassmontrene, men i det faktum at alle kulturelle verdier er til stede i det virkelige liv. Lokalbefolkningen og turister kan oppleve håndverkere som vever brokade og lager keramikk, høre lyden av vevstoler, lukte duften av steintøy i solen og snakke direkte med de som bevarer tradisjonelt håndverk hver dag.
Lokalet for Khanh Hoa-delegasjonen var alltid fullt av besøkende. Ved siden av de fargerike brokadestoffene ble det også holdt en demonstrasjon av Bau Truc-keramikkproduksjon – et håndverk som har blitt et symbol på Cham-kulturen.
Phu Huu Minh Thuan, direktør for Bau Truc Cham keramikkooperativ (Ninh Phuoc kommune), sa at keramikklandsbyen Bau Truc regnes som en av de eldste keramikklandsbyene i Sørøst-Asia, og at den fortsatt nesten utelukkende bevarer sine tradisjonelle håndlagde produksjonsmetoder.
Det som gjør Bau Truc-keramikk så spesielt er at hele håndverksprosessen gjøres utelukkende for hånd. Det finnes ingen dreieskiver, ingen industrimaskiner; håndverkerne bruker bare hendene, føttene og erfaringen som er gått i arv gjennom generasjoner.
Leire hentes fra bredden av Quao-elven og blandes med fin sand ved hjelp av tradisjonelle folketeknikker. Det finnes ingen fast formel; alle proporsjoner «måles» etter håndverkerens intuisjon. Etter forming soltørkes produktene og brennes deretter utendørs med ved, halm og andre naturlige materialer. Denne unike brenningsmetoden skaper nyanser av teglrød, gulbrun eller røyksvart, noe som gir hvert produkt sin egen distinkte skjønnhet – ingen er like.
På slutten av 2022 ble Cham-keramikkkunsten oppført av UNESCO som en immateriell kulturarv med behov for øyeblikkelig vern. Dette er ikke bare en kilde til stolthet for Cham-samfunnet, men også en anerkjennelse av et håndverk som har vart i århundrer.
I dag har keramikklandsbyen Bau Truc også blitt et attraktivt turistmål. Besøkende kan kna leire direkte, forme produkter, prate med håndverkere, nyte tradisjonell mat , lytte til Cham-folkesanger og fordype seg i det fredelige livet i dette solfylte og vindfulle landet.
Mens Khanh Hoa fengsler turister med lyden av keramikkovner, avslører Lam Dong-provinsens kulturelle rom en hel historisk flyt av Champa-kongedømmet.
Gjennom håndverkernes forklaringer lærer de besøkende mer om det faktum at Lam Dong-provinsen etter sammenslåingen nå har over 43 000 Cham-folk som bor konsentrert på mange steder. Gjennom hundrevis av år har dette samfunnet bevart et stort system av håndgripelig og immateriell kulturarv.
Ifølge turguiden Lam Thi Bao Thi er Champa-innflytelsen fortsatt tilstede gjennom systemet med templer, moskeer, dusinvis av ruiner og hundrevis av tradisjonelle ritualer og festivaler som Katê, Cambur, Rija Nâgar, Yuer Yang og Ramưwan.
Mange besøkende ble værende en god stund før presentasjonen om samlingen av skatter fra Champa-dynastiene, som for tiden er bevart av familien til fru Nguyen Thi Them (landsbyen Tinh My, Hong Thai kommune). Blant dem ble gullkronen til Champa-kongen og -dronningen et høydepunkt, og tiltrakk seg oppmerksomhet fra både forskere og publikum.
Når kulturarven kommer nærmere offentligheten.
Fra den sør-sentrale regionen i Vietnam fortsetter oppdagelsesreisen, og tar seerne med til det islamske kulturrommet Cham i An Giang-provinsen.
Langs Hau-elven har det muslimske samfunnet Cham skapt en rik kulturarv med moskéarkitektur, tradisjonelt håndverk, klær, tro og kulinarisk kunst dypt forankret i islamske tradisjoner.
Spesielt har programmet «Én kommune, ett produkt» (OCOP) åpnet nye veier for lokalbefolkningen, ettersom mange tradisjonelle produkter har blitt kommersialisert og nådd markedet. Mest bemerkelsesverdig er Tung Lo Mo – en berømt oksekjøttpølse bearbeidet i henhold til halal-standarder – som har blitt et representativt OCOP-produkt for det muslimske Cham-samfunnet.
Lokalet til Cham Hroi-truppen fra Dak Lak-provinsen er alltid fylt med latter og folkekunstforestillinger.
Ifølge fru Do Anh Thu fra Dak Lak provinsielle folkekunstgruppe ønsker Cham Hroi-folket å introdusere for offentligheten et land som en gang tilhørte Champas kulturelle rom, et sted som fortsatt bevarer mange unike kulturelle verdier fra tidligere århundrer.
Foruten den rike skatten av folkeeventyr, epos, folkesanger og ordtak, er det spesielle høydepunktet kunsten å fremføre med doble trommer, trippelgonger og fem cymbaler – en form som har blitt anerkjent av Kultur-, sport- og turismedepartementet som en nasjonal immateriell kulturarv.
Trommene som runger på 16. april-plassen transporterer seerne tilbake til tradisjonelle festivaler i fjellene og skogene, hvor hver gong og hver sang forteller en historie om arbeid, kjærlighet til hjemlandet og ambisjoner om et velstående liv.
Utstillingsområdet på festivalen er ikke bare en konkurranse for å vise frem kulturen til forskjellige steder, men har blitt et sted å knytte lokalsamfunnet til kulturarv.
Der er århundregamle håndverk ikke lenger bare minner i bøker; festivaler, folkesanger, tradisjonelle retter og OCOP-produkter blir alle fortalt gjennom historiene til menneskene som bevarer dem.
Midt i de travle folkemengdene blir mange turister værende lenge for å prøve å veve brokade, støpe en liten leirkrukke eller lytte til den resonante lyden av Cham-trommer. Det er disse autentiske opplevelsene som virkelig berører publikums følelser og fortsetter å spre den varige vitaliteten til denne unike arven i strømmen av vietnamesisk kultur.
Kilde: https://nhandan.vn/van-hoa-truyen-thong-cham-hut-hon-du-khach-post971921.html
