Klokken 15.00 annonserte bussen som var på vei fra Ho Chi Minh-byen til Phnom Penh i Kambodsja, at den ville stoppe for å slippe av passasjerer ved området «Saigon-broen». Mer enn halvparten av passasjerene gjorde umiddelbart klare tingene sine for avstigning.
Vietnamesisk ånd i Kambodsja
Anh Tú, en bussjåfør, sa at broen heter Chba Om Pau, men kambodsjanere og folk av vietnamesisk opprinnelse omtaler den ofte som «Saigon-broen». Det antas at for å komme til Vietnam må man krysse denne broen, og dessuten er den hjem til et stort vietnamesisk samfunn. Ifølge Anh Tú er nesten alle innenfor en radius på 5 km fra broen av vietnamesisk avstamning.
Hvis en turist skulle filme dette stedet uten å gi beskjed om at de er i Kambodsja, ville mange sikkert forvekslet det med et marked i Vietnam. Når du svinger til venstre fra Monivong Avenue, er begge sider av veien kantet med dusinvis av spisesteder som viser skilt som «nordlig pho», «krabbenudelsuppe», «vestlig fiskesausnudelsuppe» osv. Lenger inne finner du mange kafeer og karaokebarer som spiller livlige vårsanger.
Folket her driver hovedsakelig med handel. Derfor ryddet den kambodsjanske regjeringen et område på over 8 hektar for å åpne et marked og en nattmatgate . I helgene tar mange kambodsjanere tuk-tuker for å nyte vietnamesisk mat.
Fru Tran Thi Hongs (32 år gamle) kambodsjanske snacksbutikk sies å være den mest berømte i dette matområdet. Retter som blandet rispapirsalat, grillet brød med chili og salt, stekt blekksprut med fiskesaus ... fikk en gang kambodsjanske ungdommer til å stå i kø for å kjøpe dem.
Fru Ly Thi Thao med vietnamesisk-amerikanske elever ved Anh Sang-skolen
Fru Hong fortalte: «Foreldrene mine er vietnamesere, og jeg ble født i Kambodsja. Jeg har bodd med vietnamesere siden barndommen, og snakker rent vietnamesisk. Hvis du spør meg hvor jeg kommer fra, kan jeg bare svare et sted i distrikt 10, Ho Chi Minh-byen.» Til tross for at hun har bodd i Kambodsja i mange år, verdsetter fru Hong fortsatt vietnamesiske skikker og tradisjoner, fra dagliglivet til hverdagsmåltidene. For eksempel må ris serveres med fiskesaus, og minneseremonier for forfedrene må inkludere klebrig ris pakket inn i tornete blader.
Ifølge fru Hong eksisterer det to forskjellige verdener i nabolaget «Saigon Bridge». Folk av vietnamesisk opprinnelse med gjennomsnittlig inntekt leier butikker for å drive forretninger. Dette er folk som bodde her før år 2000; da deres økonomiske situasjon stabiliserte seg, flyttet de til sentrum av Phnom Penh.
Resten er fattige familier som pleide å bo ved elven, senere flyttet inn i landet for å starte et nytt liv, men var analfabeter eller manglet kapital, så de måtte bosette seg dypt inne i landet.
Livet mitt har forandret seg.
Fra hovedveien går det mer enn et dusin små smug som forgrener seg i alle retninger, og som fører til hus laget av kryssfiner og gamle bølgeblikkvegger. Vi stoppet ved huset til fru Ly Thi Kieu (39 år gammel).
Tidligere bodde hele familien hennes ved Mekong-elven og tjente til livets opphold ved fiske. På grunn av minkende fiskebestander flyttet de innover i landet, leide land her for 180 000 riel per år (omtrent 1 million VND) og tjente til livets opphold ved å selge skrapmetall.
«Det er tøft å samle skrapmetall, men det er håndterbart. Jeg hørte folk komme og gå hele tiden i dette nabolaget. I starten, når de mangler kapital, leier de land for å bygge midlertidige hus, selger varer i noen år, flytter deretter til forsiden av «Saigon-broen», og når de blir mer velstående, flytter de til byen for å bo», sa Kieu håpefullt.
Mange førstegenerasjons og andregenerasjons vietnamesiske innvandrere (de som er 30 år og eldre) her er fortsatt analfabeter. Imidlertid får tredjegenerasjons barn full utdanning. Bare i dette lille området finnes det åtte skoler for vietnamesiske barn.
Mange mennesker med vietnamesisk opprinnelse bor rundt Chba Om Pau-broen, så mange kaller den «Saigon-broen».
Mest bemerkelsesverdig er det Lysskolen, åpnet av to vietnamesiske lærere. Fru Ly Thi Thao fortalte at formålet med å åpne skolen er å hjelpe barn i alderen 4–12 år å lære å lese og skrive. De fleste av dem kommer fra fattige familier, og hvert barn tar med seg 1000 riel (over 5500 VND) for å betale skolepenger, og betaler daglig ved skolestart.
Disse pengene er bare nok til å hjelpe de to lærerne med å betale for strøm og vann; undervisningen deres er nesten gratis. «Vi må sende disse barna på skolen for enhver pris for å forandre livene deres. Den forrige generasjonen hadde vanskelige liv på grunn av manglende leseferdigheter», betrodde Thao.
Fru Tran Thi Hong har selv to barn, som begge går på en vietnamesisk skole som ligger mer enn 2 km fra hjemmet hennes. Der er lærerne og elevene vietnamesiske, og læreplanen følger kambodsjanske lærebøker. Barna snakker flytende begge språkene samtidig.
Fra nabolaget «Saigon Bridge» er det ganske mange vellykkede barn av vietnamesisk avstamning. Kambodsjanske folk hvisker seg imellom at det finnes flere svært dyktige vietnamesiske leger i dette nabolaget. Hvis det er en vanskelig fødsel, skynder de seg til Dr. Thanhs fødeklinikk som ligger rett til høyre for broen; hvis noen har vondt i magen eller er forkjølet, oppsøker de Dr. Minh i markedshallen...
Lokale myndigheter tilrettela prosessen.
Herr Sim Chy, president for den khmer-vietnamesiske foreningen i Kambodsja, sa at Chba Om Pau-broområdet er hjem til tusenvis av mennesker av vietnamesisk opprinnelse, hvis liv tidligere var vanskelige fordi de manglet statsborgerskap og identifikasjonsdokumenter.
I årenes løp har den kambodsjanske regjeringen oppfordret folk av vietnamesisk opprinnelse som bor ved elven til å flytte og bosette seg på land. Foreningen har, i samarbeid med kambodsjanske myndigheter, bistått med naturalisering, samt utstedt registreringsbevis for utlendinger og permanent oppholdstillatelseskort for utlendinger som har immigrert. Sim Chy delte: «Hvert år deler vi ut stipend til akademisk begavede barn av vietnamesisk opprinnelse. I løpet av store høytider i Vietnam og Kambodsja arrangerer vi ofte gavearrangementer. Nå har livskvaliteten blitt betydelig bedre.»
Beboere i nabolaget «Saigon Bridge» forteller at lastebiler med ris og krydder av og til parkerte rett i det fattige nabolaget deres ved elvebredden. Folk strømmet dit for å motta sin del. De forsto implisitt at personen som kom med gavene var en person av vietnamesisk opprinnelse som en gang hadde bodd der.
[annonse_2]
Kilde
Kommentar (0)