Oversjøisk vietnamesisk nabolag ved "Saigon-broen"

[annonse_1]

Klokken 15.00 ankom bussen fra Ho Chi Minh-byen hovedstaden Phnom Penh i Kambodsja. Sjåføren annonserte at bussen ville stoppe for å slippe av passasjerer ved området «Saigon-broen» om noen minutter. Mer enn halvparten av passasjerene pakket umiddelbart sakene sine for å gå av bussen.

Vietnamesisk sjel i Kambodsja

Herr Tu, en bussjåfør, sa at denne broen heter Chba Om Pau, men kambodsjanere og folk av vietnamesisk opprinnelse kaller den «Saigon-broen». Folk tror at hvis de vil reise til Vietnam, må de gå gjennom denne broen, og dessuten har dette stedet en stor konsentrasjon av mennesker av vietnamesisk opprinnelse. Ifølge herr Tu bor nesten alle mennesker av vietnamesisk opprinnelse innenfor en radius på 5 km fra denne broen.

Hvis en turist filmet dette stedet uten å nevne at de var i Kambodsja, ville mange sannsynligvis forvekslet dette med et marked i Vietnam. Fra Monivong Avenue, ta til venstre, på begge sider av veien er det dusinvis av restauranter med skilt som "Northern Pho", "Bun Rieu", "Western Bun Mam" ... Går du dypere inn, finner du mange kafeer og karaokebarer som yrer av vårmusikk.

Folket her er hovedsakelig handelsmenn. Siden den gang har den kambodsjanske regjeringen ryddet et område på over 8 hektar for å åpne et marked og en nattmatgate . I helgene tar mange kambodsjanere tuk-tuker for å nyte vietnamesisk mat.

Den kambodsjanske snacksbutikken til fru Tran Thi Hong (32 år gammel) regnes som den mest berømte i denne mathallen. Retter som blandet rispapir, grillet brød med salt og chili, stekt blekksprut med fiskesaus ... her ble unge kambodsjanere en gang tvunget til å stå i kø for å kjøpe.

Ly Thi Thao med vietnamesiske elever ved Anh Sang skole

Fru Hong sa: «Foreldrene mine er vietnamesere, og jeg ble født i Kambodsja. Jeg har bodd med vietnamesere siden jeg var liten, og snakker rent vietnamesisk. Når jeg blir spurt om hvor hjembyen min ligger, kan jeg bare svare et sted i distrikt 10, Ho Chi Minh-byen.» Selv om hun har bodd i Kambodsja i mange år, er for fru Hong alltid alt fra livsstilen til de daglige rettene i huset gjennomsyret av vietnamesisk kultur. For eksempel må ris ha fiskesaus, og dødsårsdager må ha banh it la gai.

Ifølge fru Hong finnes det to forskjellige verdener i nabolaget «Saigon Bridge». Middelsinntektsvietnamesere leier hus med gatefasade for å drive forretninger. Det er de som bodde her før år 2000, da økonomien stabiliserte seg, og de flyttet til sentrum av Phnom Penh.

Resten er fattige familier som pleide å bo ved elven, senere flyttet til fastlandet for å tjene til livets opphold, men var analfabeter eller hadde ingen kapital, så de måtte samle seg dypt inne.

Livet mitt forandrer seg

Fra hovedveien er det mer enn et dusin små smug som fører til hus laget av kryssfiner og gamle bølgeblikkvegger. Vi stoppet ved huset til Ly Thi Kieu (39 år gammel).

Tidligere levde hele familien hennes ved Mekong-elven ved å fiske. Fiskeforsyningen var oppbrukt, så hele familien flyttet til fastlandet, leide land her for 180 000 riel/år (omtrent 1 million VND) og tjente til livets opphold ved å selge skrapmetall.

«Det er vanskelig å samle skrapmetall, men det går greit. Jeg har hørt at folk kommer og går fra dette nabolaget hele tiden. Først, da vi ikke hadde kapital, leide vi tomter for å bygge midlertidige hus, og etter noen år med forretninger flyttet vi til forsiden av «Saigon-broen». Når vi har det bedre, flytter vi til byen for å bo», håper fru Kieu.

Den første generasjonen vietnamesere og den andre generasjonen (30 år og eldre) her er fortsatt svært analfabeter. Barna i tredje generasjon er imidlertid fullutdannede. Bare i dette lille området er det 8 skoler for vietnamesiske barn.

Rundt Chba Om Pau-broområdet bor det mange vietnamesere, så mange kaller dette «Saigon-broen».

Den mest spesielle skolen er Anh Sang-skolen, åpnet av to vietnamesiske lærere. Ly Thi Thao fortalte at formålet med å åpne skolen er å hjelpe barn fra 4 til 12 år å lære å lese og skrive. De fleste av dem kommer fra fattige familier, og hvert barn kommer til klassen med 1000 riel (mer enn 5500 VND) for å betale skolepenger, og betaler hver dag de går på skolen.

Disse pengene er kun for å hjelpe de to lærerne med å betale for strøm og vann, mens undervisningen er nesten gratis. «For enhver pris må vi sende barna på skole for å forandre livene deres. Den forrige generasjonen hadde et vanskelig liv på grunn av mangel på utdanning», betrodde Thao.

Fru Tran Thi Hong har selv to barn, som begge sendes til en vietnamesisk skole mer enn to kilometer hjemmefra. Der er lærerne og elevene vietnamesiske, og læreplanen følger kambodsjanske lærebøker. Barna snakker flytende begge språk.

Fra nabolaget «Sai Gon-broen» er det ganske mange vietnamesiske barn som har blitt berømte. Kambodsjanere sier at det finnes flere veldig flinke vietnamesiske leger i dette nabolaget. Når det er en vanskelig fødsel, løper folk til doktor Thanhs fødehjem som ligger rett ved foten av broen; alle som har magesmerter eller er forkjølet, går til doktor Minh i markedsboden...

Lokale myndigheter skaper forholdene

Herr Sim Chy, styreleder for Khmer-Vietnamesisk forening i Kambodsja, sa at det bor tusenvis av vietnamesere i Chba Om Pau-broområdet, som har hatt vanskelige liv tidligere fordi de ikke har nasjonalitet eller vitnemål.

I de senere årene har den kambodsjanske regjeringen oppfordret vietnamesere som bor ved elven til å flytte i land for å bosette seg. Foreningen har, sammen med den kambodsjanske regjeringen, støttet naturalisering samt utstedelse av registreringsbevis for utlendinger og permanent oppholdstillatelse for innvandrere. Sim Chy informerte: «Hvert år er det mange stipendrunder for vietnamesiske barn som utmerker seg i studiene sine. På store høytider i Vietnam og Kambodsja organiserer vi ofte gaveutdelingsarrangementer. Nå har livskvaliteten endret seg mye.»

Folk i nabolaget «Sai Gon Bridge» sier at lastebiler med ris og bønnekrydder av og til ankommer rett inn i det fattige nabolaget ved elvebredden. Folk strømmer dit for å motta gavene sine. De forstår implisitt at personen som kommer med gavene er en vietnameser som pleide å bo der.

[annonse_2]
Kilde