Ao dai på mange måter

Nguyen Thi Thanh Thuy på landsbygda markedet.

Ao Dai ved Cho Que

Saigon har et marked som heter Cho Que, som bare har åpent hver søndag morgen på 7 Nguyen Thi Minh Khai, distrikt 1. «Småhandlerne» her bruker alle ao dai, og kunder som drar til markedet bruker også ofte ao dai.

Initiativtakeren til det landlige markedet i ao dai er fru Nguyen Thi Thanh Thuy – president i Mødreforeningen. Thuy er sannsynligvis en av de som bruker ao dai oftest i Saigon. Mødreforeningen har eksistert lenge i Saigon og oppfordrer iherdig kvinner, ikke bare i foreningen, til å bruke ao dai som en daglig vane.

Fru Thanh Thuy er også initiativtaker til Ao Dai Passing Hand-programmet – et prosjekt for å motta og gi Ao Dai-sett, som bidrar til at livssyklusen til Ao Dai «lever» lenger. Prosjektet har pågått i over 10 år.

Først ble Ao Dai sendt rundt ved å be om eller motta Ao Dai fra pensjonerte lærere, deretter gitt til fattige lærere eller nyutdannede som ikke hadde råd til å kjøpe sine egne. Over tid utvidet Ao Dai-mottakerne seg til å inkludere mange tanter som var svigerforeldre, som deltok i bryllup ...

Fru Thuy mener at det å bruke ao dai også bidrar til å fremme sosial trygghet. Mødreklubben er også et sted å motta og markedsføre produkter fra mange silke- og brokadelandsbyer; mange skreddere som klipper og broderer ao dai er funksjonshemmede, og håndbrodere blir stadig sjeldnere i byområder.

Kjærligheten til ao dai ble arvet fra moren hennes, som tidligere var vever i Bay Hien-området. Og nå har også hennes voksende datter Thuy naturlig «smittet» denne kjærligheten. For Thuy og datteren hennes har ao dai blitt hverdagsklær.

Historien om en lærer som brukte ao dai i 27 år

Lærer Nguyen Thi Hong Duyen, engelsklærer ved Nguyen Hien videregående skole (Duy Xuyen-distriktet), organiserte nylig en lommeundersøkelse med elevene sine.

Lærer Duyen (gul skjorte) sitter blant elevene sine.

«Da jeg ble spurt om den tradisjonelle ao dai, var alle elevene i 11/8-klassen min enige om at ao dai er det vakreste antrekket for kvinner. De liker å se lærerne sine bruke ao dai mer enn dress.»

Mer enn 50 % av kvinnelige elever sa at de liker å bruke ao dai i ferier og på vårutflukter, men overraskende nok sa 95 % av kvinnelige elever i 11./8. klasse at de ikke liker å bruke ao dai på skolen. De oppga grunner som: at de ikke kunne løpe eller hoppe, ikke var komfortable når de beveget seg, vanskeligheter med å bevege seg, og at ao dai lett blir skitten», sa Duyen.

Da lærer Duyen stilte disse spørsmålene til elevene i klasse 10/1, fikk hun lignende svar. Dessuten var det også meninger om at de var veldig fornøyde med å bruke ao dai for første gang, men da de brukte ao dai de neste gangene, følte de seg veldig upraktiske og tungvinte når de beveget seg. Eleven sa også at selv om ao dai bidrar til å vise frem kroppen, avslører ao dai samtidig også kroppsdefektene til noen kvinnelige elever.

«Omtrent to tredjedeler av lærerne på skolen min er også motvillige til å bruke ao dai i timen hver dag, selv om de er enige i at de ser vakrere ut i ao dai. Jeg er en av de få som prioriterer skjønnhet, så lenge jeg er vakker, er jeg villig til å jobbe hardt. I 27 år som lærer bruker jeg fortsatt ao dai i timen. Ao dai er antrekket som gjør meg mest selvsikker når jeg står foran alle», delte fru Duyen.

Og denne læreren uttalte at alle som bruker Ao Dai blir vakrere, fra eldre til barn. Mange lærere og kvinner synes imidlertid det er upraktisk å bruke Ao Dai. Folk som bruker Ao Dai må gå sakte og rolig. Hvis de går fort, er det sannsynlig at de snubler og faller fordi Ao Dai og de vide buksene er i veien.

«For å fikse dette velger jeg ofte en modernisert ao dai, med kortere kant, mindre og kortere bukser, løsere sydd og et litt elastisk materiale for enkel bevegelsesfrihet og for å passe til min daglige pendling.

«For tiden er det en trend med håndbrodert ao dai i lin. Kjolen er ikke for trang, ikke for stram i livet, behagelig å ha på seg og har en rustikk, søt skjønnhet. Er ikke flyvertinnene hos Vietnam Airlines fortsatt veldig dynamiske og vakre i den ao dai-kjolen?» – Fru Duyen delte mer.

Historien om en motebutikk for japanske turister

Motebutikken Mangrove i Mac Thi Buoi-gaten i Ho Chi Minh -byen har vært et reisemål for japanske turister som ønsker å få skreddersydd ao dai-kjolen sin i nesten 30 år.

Japanske turister i Mangrove-motebutikken i Ho Chi Minh-byen.

Butikkeieren, herr Van Nhat Biu, forteller en vanlig historie: Hvis en japansk turist kommer til butikken med en vietnamesisk venn, vil den vietnamesiske vennen definitivt gi den japanske vennen råd og be butikken om å klippe og skreddersy kjolen i henhold til tradisjonell stil, som betyr en tettsittende midje, tettsittende figur, langt skjørt... Når den japanske kunden mottar kjolen, vil hun bruke den for å glede vennen, og deretter gå tilbake til butikken alene én gang til for å be om å få den gjort bredere.

Japanske turister elsker å bruke Ao Dai, men de ønsker å være komfortable i sine daglige aktiviteter. De velger ofte å ha Ao Dai skreddersydd, eller lengre enn kneet, men liker ikke at skjørtet når hælen, foretrekker krager, men liker ikke båthals, og liker ikke midjen.

Måten de tester om de liker den nye kjolen på, er ved å ... strekke armene, strekke seg frem og tilbake, og legge armene rundt den for å se om den er i veien under armhulene. Så lenge det føles komfortabelt, er det greit. Herr Biu sa at han ble ganske sjokkert da han så japanske kvinner bruke butikkens ao dai med joggesko, men han ble vant til det og syntes det var pent.

Butikkeieren smilte og sydde så mye for japanske kunder at butikkarbeiderne ikke kunne gå tilbake til å sy den vanlige ao dai-stilen. Han sa at japanske kunder virkelig likte håndbrodert ao dai, og han var glad fordi det bidro til å stabilisere levebrødet til arbeiderne han hadde kjent i flere tiår. En jobb som er i ferd med å forsvinne ettersom Saigon i økende grad har mangel på dyktige håndbrodere.

«Det gjør meg glad å se japanere gå rundt i tradisjonelle vietnamesiske klær. Tenk bare at de tradisjonelle kimonoene deres, selv om de skulle ønske det, ikke kan brukes komfortabelt i hverdagen slik som ao dai. Jeg liker innovasjon. Når folk ser på ao dai og spør hva det er, burde vi være bekymret», sa Biu.

Kilde: https://baoquangnam.vn/ao-dai-muon-neo-3143727.html