For tiden inneholder dekret 131/2022/ND-CP (gjeldende fra 1. januar 2023) som beskriver noen bestemmelser i kinoloven en klausul om prosentandelen visninger av vietnamesiske filmer på kinoer over hele landet. Artikkel 9 sier spesifikt: «Prosentandelen visninger av vietnamesiske filmer på kino skal implementeres i henhold til følgende plan: Fase 1: Fra 1. januar 2023 til 31. desember 2025 må det sikres minst 15 % av det totale antallet visninger i året; Fase 2: Fra 1. januar 2026 og utover må det sikres minst 20 % av det totale antallet visninger i året.» Spesielt må vietnamesiske filmer som vises på kino prioriteres for visninger mellom kl. 18.00 og 22.00, som er beste sendetid.
Andelen visninger som er «beskyttet» er ikke tilfredsstillende for verken kinoeiere eller filmskapere.
I realiteten, når en vietnamesisk film tiltrekker seg et stort publikum, vil kinoene planlegge flere visninger, selv for utenlandske storfilmer (og omvendt). For eksempel fikk Ly Hais «Face Off 6: The Fateful Ticket», som ble utgitt i ferien 30. april - 1. mai, fortrinnsbehandling fra kinoer over hele landet med over 4600 visninger per dag, som varte i nesten 10 dager. Vu Ngoc Dangs «The Little Girl Looking for a Husband», med Thu Trang og Thai Hoa i hovedrollene, hadde også 3600 visninger planlagt i samme ferieperiode (men for øyeblikket er bare 900 visninger kuttet, selv om den fortsatt tiltrekker seg seere og spilte inn 65 milliarder VND). I mellomtiden har andre populære utenlandske filmer som Ghost Station, The Ghost of Love, The Super Cat at the Museum og Dungeon and Dragons: Honor of Thieves… bare 200–300 visninger per dag, og noen utenlandske filmer har enda færre visninger. Når Guardians of the Galaxy Vol. 3 ble lansert på kino 5. mai. Kinoene bevilget over 1700 visninger for denne Hollywood Marvel-storfilmen, og reduserte visningene for vietnamesiske filmer noe, men antallet er fortsatt svært høyt, som for eksempel The Unexpected 6: The Ticket to Destiny, som fortsatt har totalt omtrent 3200 visninger per dag.
Skuespillerne og crewet til filmen «Den lille jenta som søker ektemann» møttes på kino.
Med forskriftene om prosentandelen vietnamesiske filmer som vises på kino, som fastsatt i den endrede kinoloven av 2022 og dekret 131/2022/ND-CP, er mange i filmbransjen og kinoeiere fortsatt bekymret og misfornøyde. På kinoeiernes side sa Nguyen Son, representant for Cinestar-kjeden: «Kinoene våre ønsker alltid å bidra til utviklingen av den nasjonale filmindustrien, men forretningsfortjeneste er også et spørsmål om overlevelse. Forskriften som krever 20 % av de totale visningene per år for vietnamesiske filmer, avhenger av antall filmer som slippes det året. Selv om vi alltid støtter vietnamesiske filmer, er det tider når vi åpner visninger for noen vietnamesiske filmer, men det er ingen seere, så vi er tvunget til å kutte visninger for å prioritere andre filmer. Bare i år med populære vietnamesiske filmer som tiltrekker seg publikum, kan vi sikre denne prosentandelen.» En representant fra CGV-kinoene uttalte også: «Hvis vietnamesiske filmer er for dårlige, hvordan kan vi tvinge dem til å vise mange visninger i tomme kinoer uten publikum? Men når det er fremragende filmer som 'Gudfaren', 'Mrs. Nu's House', 'Hai Phuong', 'Flip Face 6' osv., er det tydeligvis ingen grunn til å tvinge det frem. Vi arrangerer fortsatt en fullpakket visningsplan på forskjellige dager, overskygger andre utenlandske filmer og øker vietnamesiske filminntekter til rekordhøye 475 milliarder VND, som i tilfellet med 'Mrs. Nu's House'.»
I mellomtiden er mange filmprodusenter og regissører også uenige i kvoten på 15–20 % for vietnamesiske filmer på kino, i frykt for at denne forskriften vil bli brukt som en unnskyldning for at kinoeiere skal vise mindre populære filmer, og hevder at kinoene ikke bryter loven ved å tillate at 15–20 % av visningene deres vises; og filmskapere sier at dette nivået er for lavt til at filmer kan få dekket kostnadene sine, enn si tjene penger. Produsent Nguyen Trinh Hoan, som representerer HK Film, ønsker å øke denne prosentandelen, og analyserer: «I gjennomsnitt har alle kinoer omtrent 8000 visninger per dag. Hvis vi tar 15–20 % som referanse, betyr det at vietnamesiske filmer bare har omtrent 1500 visninger. For tiden er det 30–40 vietnamesiske filmer som slippes på kino hvert år, og dette tallet kan stige til 50 i fremtiden. I gjennomsnitt vises hver film bare i 10 dager til to uker, og hvis vietnamesiske filmer vises 2000 ganger om dagen, er muligheten for å tjene inn investeringen nesten ikke-eksisterende; det trengs 3000–4000 visninger per dag for å dekke kostnadene. Derfor er tallet 15–20 % svært lavt, under det som trengs.»
En utsolgt visning av filmen «Lật mặt 6» (Face Off 6).
Hvilke løsninger ville bidra til å gjøre «beskyttelsen» av vietnamesiske filmer mer effektiv?
Det er tydelig at den vietnamesiske regjeringens og filmlovens forskrift om å pålegge en viss prosentandel av visninger av vietnamesiske filmer på kinoer over hele landet er en riktig tilnærming. Dette har som mål å hjelpe vietnamesiske filmer med å få fotfeste, forhindre at de blir for presset av overfloden av utenlandske filmer som for tiden vises på kinoer, og sikre et minimumsnivå av rettferdig konkurranse. Det viktigste problemet er imidlertid fortsatt behovet for at vietnamesiske regissører og filmskapere forbedrer kvaliteten på filmene sine, fordi bare gode filmer tiltrekker seg publikum, og først da vil regjeringens politikk med å "beskytte" vietnamesiske filmer være effektiv.
For tiden tilhører over 80 % av kinomarkedet i Vietnam utenlandske selskaper som CJ CGV (som har 51 % av markedet med 81 kinoer og 475 saler i 30 provinser og byer), Lotte (som står for omtrent 30 % av markedet med over 42 kinoer landsdekkende)..., med bare en liten andel holdt av vietnamesiske selskaper (Mega GS, BHD og Galaxy, med henholdsvis 2, 10 og 19 kinoer landsdekkende) og noen få statseide kinoer som tilhører det statlige kinosystemet. Derfor vil håndhevingen av den obligatoriske prosentandelen av visninger av vietnamesiske filmer på kino sannsynligvis avhenge av markedsdynamikken; bare produkter av høy kvalitet som møter publikums behov vil gi vietnamesiske filmer de ønskede visningsplassene og markedstilstedeværelsen.
Produsent KN uttalte imidlertid: «Når kinoeiere og filmdistributører har en så stor markedsandel, har de makt til å påvirke vaner, preferanser, smak og hvilke filmer som slippes i Vietnam . Uten passende og konkrete tiltak vil vietnamesiske filmer være i en ulempe i sitt eget marked, og møte hard konkurranse fra utenlandske filmer på grunn av ugunstige visningsplaner.» I virkeligheten har mange vietnamesiske filmproduksjonsselskaper hevdet at den ubalanserte planleggingen mellom utenlandske og innenlandske filmer har resultert i lavt besøk, at de blir «kastet ut» fra kinoer og et betydelig fall i vietnamesiske filminntekter. Derfor er en politikk for å «beskytte» innenlandske filmer fortsatt ekstremt nødvendig for en ung, utviklende filmindustri som Vietnam , sammen med en strategi for å endre og oppgradere de mest grunnleggende aspektene ved investeringer i vietnamesisk kino.
Når vi ser på andre land, kan vi se hvordan deres «beskyttelses»-politikk har skapt gunstige betingelser for utviklingen av innenlandsk kino, en lærdom Vietnam kan lære av. Mange regjeringer har implementert spesielle proteksjonistiske tiltak med en rekke insentiver for filmindustrien. Kina har for eksempel krevd at kinoer overholder retningslinjer som støtter innenlandske filmer, og tydelig fastsetter at mengden tid som brukes på å vise innenlandske filmer ikke må være mindre enn to tredjedeler av den totale visningstiden på en kino per år, dedikert bestemte perioder av året til å vise kun innenlandske filmer, og etablert spesielle budsjetter for å støtte filmskapere. Den sørkoreanske regjeringen har implementert kvoter for å gi nesten absolutt beskyttelse for utviklingen av innenlandsk kino, inkludert å kreve en høyere prosentandel av visninger for innenlandske filmer enn importerte filmer på kino, samtidig som de nøye overvåker filmimporten. I tillegg til skattereduksjoner og andre støttetiltak, og oppmuntring av økonomiske selskaper til å investere i innenlandsk filmproduksjon, har sørkoreansk kino oppnådd bemerkelsesverdig og prisverdig vekst.
[annonse_2]
Kildekobling
Kommentar (0)