Den intellektuelle og akademiske kvaliteten i folkediktningen til den etniske gruppen Tay.

Tay-folkesanger, selv om de er rike på lyrikk og lidenskap, er ofte ganske «nøysomme» og har en viss intellektuell og akademisk kvalitet. Dette er tegn på den gjensidige påvirkningen mellom muntlig og skriftlig folkelitteratur, og samspillet mellom Tay-folkelitteratur og nasjonallitteraturen. Dette samspillet er ikke bare tydelig i kjærlighetssanger, men også i andre sjangre som folkeeventyr og narrative dikt.

Det rasjonelle elementet i Tay-folkesanger om kurtisering tas ofte til et høyt nivå. Gjennom tekstene ser vi noen ganger nøye kalkulerte råd og løfter, omhyggelig planlagt, og som ser langt inn i fremtiden: «Hvis vi ikke kan gifte oss i ti deler / Vil vi gå sammen for å sverge en ed / Dele pengene i to, hver tar halvparten / Oppbevare dem forsiktig i lommene våre / Hvis våre hjerter senere forråder oss / Vil vi forbanne og sverge.»

Den rasjonelle naturen til Tay-folkesanger gjenspeiles ikke bare i det spesifikke innholdet i hver tekst, men også i de typene sanger som ofte involverer konkurranse og intellektuelle utfordringer. Dette demonstreres tydeligst i gåter og historier, som de vanlige ordgåtene: «Nhân tềnh, nhất khẩu hợp pền tối/Bày cạ sloong hàng bạn túc mai...» (som betyr: «Folket ovenfor, én munn forener seg for å danne et par/Arrangerer to rader med venner, bambus og plommeblomster...») (ordet «hợp» er satt sammen av ordene «nhân», «nhất» og «khẩu»). Eller historiene til Nhị độ mai og Phạm Tải - Ngọc Hoa, som Tay-folkeforfatterne betraktet som sine dyrebare "skatter", og lånte historier fra vietnamesiske Nôm-historier for å lage call-and-response-sanger mellom menn og kvinner: "Seeing you like the son of a lord/I being for the son of a lord/jeg ber om T am like a lord" dikt (phong slư) skrevet på stoff eller silke, utvekslet mellom elskere, der forfatteren bruker mange kinesisk-vietnamesiske ord eller hentydninger: "Xuân thiên tiết vằn thâng bươn cẩu/Các bách điểu vui" (A vårsesongen nu i september) hundre slags fugler gleder seg). Ordene «vårhimmel», «hundre fugler» og «gledefull» er alle skrevet på både sino-vietnamesisk og vietnamesisk i originalteksten. Selv om gåtesanger, fortellende sanger og folkedikt tilhører sjangeren lyriske folkesanger, har de en tydelig intellektuell kvalitet. Forfatterne bruker sofistikerte komposisjonsteknikker, nærmere akademisk litteratur enn folkelitteratur, i motsetning til andre lyriske folkesanger med sitt enklere, mer uskyldige språk.

Tay-folkesanger er rike på lyrikk og lidenskap, og har intellektuelle og akademiske kvaliteter.

I folkesanger er språket ofte subtilt, men vanligvis enkelt, upretensiøst og nært folkets hverdagsspråk. I narrativ poesi, derimot, ved siden av det enkle språket nært folkets dagligtale, foredler mange forfattere omhyggelig skrivingen sin, og foretrekker å bruke formler og allusjoner fra klassisk kinesisk litteratur, og historier lånt fra poesien til Jin- og Tang-dynastiene, som for eksempel: «Fiskeren er betatt av Ferskenblomsthulen / Den hvite keiserens båt krysser Jianglings bølger.» (Tran Chau, Tay-Nungs narrative dikt).

Den første linjen er hentet fra historien om «fiskeren som landet i Ferskenblomstparadiset» i diktet «Ferskenblomstparadiset» av poeten Tao Qian. Den andre linjen er et sitat fra to linjer med Tang-dynastiets poesi: «Farvel til byen Bai Di om morgenen blant vakre skyer / Retur til Jiangling, tusen mil unna, på én dag» (som betyr: Å si farvel til byen Bai Di om morgenen blant vakre skyer, returnere til Jiangling, tusen mil unna, på én dag).

Ofte bruker forfatteren metaforer avledet fra sino-vietnamesiske ord for å uttrykke en tanke eller følelse. For eksempel, for å vise at han, selv om han er en fattig lærd, er ren og ikke grådig etter penger eller eiendeler, bruker karakteren Liu Tai uttrykket: «En mann som er grådig etter rikdom dør / En fugl som er grådig etter mat langt borte, går til grunne» (Liu Tai - Han Xuan, Tay-Nung Poetic Tale). Eller, for å vise Liu Tais ydmykhet overfor sin elsker, får forfatteren karakteren til å låne historien til poeten Tao Qian for å snakke på hans vegne: «Jeg har midlertidig lært noen få ord av vismannens lære / Jeg lengter ikke etter fiskeren fra Peach Blossom Paradise.» Videre, sammen med karakterene i verket, begynner forfatteren selv å dukke opp i den poetiske fortellingen gjennom åpningslinjer som fungerer som selvintroduksjon, for eksempel: «Holder en penn for å nedtegne historien som er gitt videre / Ding Jun, historien om den gamle staten Chu ...»

Vanligvis, når man diskuterer moral og sosiale normer, er språket i narrativ poesi formelt og forseggjort, og bruker akademiske idiomer og kinesisk-vietnamesiske formler. For eksempel, når man diskuterer forholdet mellom mann og kone, skriver diktet i historien om Luu Dai - Han Xuan: «Et gammelt ordtak sier: En kvinne følger sin mann når hun gifter seg, en vanlig skikk.» Eller, når forfatteren av det narrative diktet beskriver det enkle og vanlige mor-barn-forholdet i familien, favoriserer han også dette formelle språket: «Man må være dyktig i alle saker; en gentlemans lojalitet er av største betydning...»

Kunstnerisk sett viser Tay-folkediktningen trekk fra akademisk litteratur, og arver og utvikler narrative og lyriske tradisjoner, samtidig som den absorberer påvirkninger fra akademisk kultur, spesielt vietnamesisk akademisk litteratur. Fra disse mangefasetterte arvene og påvirkningene har folkekunstnere og etniske intellektuelle skapt en sjanger av folkelitteratur med et betydelig innhold og et mer raffinert og perfeksjonert kunstnerskap.

Xuan Thuong

Kilde: https://baocaobang.vn/chat-tri-tue-bac-hoc-trong-tho-ca-dan-gian-dan-toc-tay-3164334.html