 |
Fru Ngo Phuong Ly besøker Oodi sentralbibliotek i Helsingfors og donerer en «vietnamesisk boksamling» i oktober 2025. Foto: Vietnams kommunistpartis offisielle nettside . |
Jeg har tenkt på dette siden 2014. Det var første gang jeg møtte Claudia Kaiser, daværende visepresident for Frankfurt bokmesse, verdens største bokmesse, i Jakarta. Det var innenfor rammen av den årlige konferansen for ledere i ASEAN Publishers Association, og jeg, som leder for avdelingen for internasjonalt samarbeid og opphavsrett, ble utnevnt av Nguyen Kiem, president for Vietnams forleggerforening, og Quynh Giao, kontorsjef.
Under den samtalen sa jeg: «En dag burde vietnamesiske bøker være tilgjengelige på store universiteter rundt om i verden.»
Claudia smilte bredt og sa: «Det er en fantastisk idé.»
Senere fikk jeg muligheten til å snakke med Jürgen Boos, presidenten for Frankfurt bokmesse. Han var også enig i at for at en nasjon skal kunne utvikle seg gjennom kunnskap, må bøker komme først.
Så var det fru Bodour Al Qasimi og mange andre verdensledere innen forlagsbransjen, eller herr Shake, president i ASEAN Book Publishers Association og også president i Malaysian Publishers Association – venner i det sørøstasiatiske forlagsmiljøet som vi møter mange ganger hvert år – alle støttet denne ideen: «Vietnam trenger ikke bare å eksportere varer. Vietnam trenger å eksportere kunnskap. Eksportere kultur. Eksportere den vietnamesiske sjelen gjennom bøker.»
Det stemmer, for Vietnam har en rik kultur. Så rik at mange synes det er vanskelig å tro!
Så fortsatte jeg å gruble og reflektere de siste 12 årene. Og jeg kom stadig til konklusjonen at «det første stedet å gå er verdens største universiteter.» Fordi universiteter ikke bare er steder for yrkesopplæring. Universiteter er steder som former tanker. De er steder som fostrer de som vil lede menneskehetens fremtid. Hvis vietnamesiske bøker ikke er til stede der, vil stemmen til vietnamesisk kunnskap forbli svært liten på verdenskartet.
    |
Promoterer vietnamesiske bøker på bokmessen i Frankfurt 2025. |
Etter å ha deltatt på internasjonale bokmesser i mange år, har jeg innsett én ting: land med sterke kulturelle forankringer er også veldig flinke til å integrere bøker i universitetene sine. Universiteter i USA, Canada, Australia og Europa har alle bokutstillingsboder på Frankfurt bokmesse. Takket være mine 12 sammenhengende år med deltakelse har jeg kommet i kontakt med dusinvis av store universiteter på fem kontinenter.
Og så tenkte jeg på andre land. Japanerne gjør det. Koreanerne gjør det. Tyskerne, franskmennene, britene, amerikanerne gjør det alle sammen. De selger ikke bare bøker. De sprer kulturell innflytelse.
En bok som kommer inn på et universitetsbibliotek kan noen ganger være verdt mer enn tusen reiseannonser . Fordi når studenter leser en bok om et land, begynner de å forstå det landet. Når de forstår, virkelig forstår, setter de pris på og verner om det. Og når de forstår, setter pris på og verner om det, vil det åpne seg for samarbeid.
Derfor håper jeg at vi i dag, akkurat nå, vil starte en stor reise. La oss samarbeide for å bringe vietnamesiske bøker til universiteter i Tyskland, Frankrike, England og USA først. Deretter til Japan, Sør-Korea, Australia, Singapore, India og over hele verden. Ikke bare vietnamesiske bøker, men også oversatte engelske, tyske og franske bøker. Ikke bare bøker om kultur og litteratur, men også bøker om næringsliv, historie, meditasjon, utdanning, økonomi, vitenskap, barnebøker og bøker om vietnamesiske verdier.
Dette er ikke lenger bare en sak for forlagsbransjen. Dette er et nasjonalt strategisk spørsmål. I sammenheng med Vietnams nylige resolusjon 80-NQ/TW om kulturell utvikling og orientering av kulturnæringer, sammen med viktige mål for forlagsbransjen, er det ikke lenger et alternativ å bringe vietnamesiske bøker til verden. Det er et spørsmål om overlevelse.
For at en nasjon skal nå langt intellektuelt, må bøker bli dens «ambassadører». For at et land skal utvikle seg bærekraftig, må kultur gå hånd i hånd med økonomien. Og for at kultur skal nå langt, må bøker legge ut på denne reisen.
Jeg har alltid trodd at vietnameserne har så mye vakkert å tilby verden.
Læringsånden, medfølelsen, utholdenheten, evnen til å overvinne vanskeligheter, åndelig dybde, kulturell harmoni, mindfulness ... alt dette, hvis det ikke blir skrevet ned, publisert, oversatt og introdusert ved verdens ledende universiteter, vil for alltid forbli innenfor våre egne grenser.
Det er på tide at vietnamesiske bøker går lenger. Ikke for å skryte av det, men for å bidra. Ikke for å konkurrere, men for å samarbeide med menneskeheten for å bygge en mer kunnskapsrik, human og opplyst verden.
Jeg tror at bokhyllene på Harvard, Oxford, Sorbonne eller Heidelberg en dag vil være fylt med vietnamesiske bøker. Og da vil Vietnam, inkludert forlagsbransjen, ha en helt annen tankegang. På det tidspunktet vil det ikke være behov for å diskutere eller drømme om utviklingen av vår nasjonale forlagsbransje. Vi vil ha vår egen forlagsbransje, og som bransje må den måles etter imponerende tall – ikke bare antall forlagsenheter (både statseide og private), men også etter inntekter, fortjeneste og bidrag til statsbudsjettet gjennom skatter.
Kilde: https://znews.vn/da-den-luc-xuat-khau-van-hoa-post1652894.html
Kommentar (0)