Elven i hjembyen min

Vam Co-elven er en elv i Sør-Vietnam, en del av Dong Nai -elvesystemet. Den er 280 km lang, har sitt utspring i Kambodsja, og over 190 km av lengden ligger innenfor vietnamesisk territorium. Den har to direkte sideelver: Vam Co Dong-elven og Vam Co Tay-elven.

Det kan være et bilde av én person og barn.

Ifølge franskspråklige kilder kalles denne elven «Vaïco», avledet fra khmerordet «piăm vaïco», som betyr «gjeterkanal for kveg», som vietnameserne feiluttalte som Vàm Cỏ. Dette tyder på at elven tidligere var en rute som ble brukt til gjeting av kveg.

Ingen bildebeskrivelse.

Vàm Cỏ Đông-elven renner inn i Vietnam ved Thành Long grensekommune, Châu Thành-distriktet, deretter gjennom distriktene Bến Cầu, Hòa Thành, Gò Dầu og Trảng Bàng ( Tây Ninh-provinsen ).

Det kan være et bilde av Panamakanalen.

Den renner gjennom distriktene Duc Hoa, Duc Hue, Ben Luc og Can Duoc ( Long An-provinsen ), og smelter sammen med Vam Co Tay-elven i Tan Tru-distriktet (Long An-provinsen) og danner Vam Co-elven.

Det kan være et bilde av en person.

Seksjonen av Vàm Cỏ-elven som renner gjennom Long An danner en naturlig og administrativ grense mellom de to provinsene Long An (Cần Đước-distriktet på venstre bredd) og Tiền Giang (Gò Công-byen og Gò Công Đông-distriktet på høyre bredd), og renner ut i Sopài-R.

Ingen bildebeskrivelse.

Spesielt har delen nær samløpet av Vam Co-elven og Soai Rap-elvemunningen et annet slående navn: «Vam Bao Nguoc» (Omvendt Vam Bao). Dette er fordi den siste delen bøyer seg skarpt og danner tre påfølgende buer som ser ut til å omslutte noe, noe som også er opprinnelsen til ordet «Bao» i «Bao Nguoc».

Det kan være et bilde av fire personer, en skurtresker og gress.

Den legendariske Vàm Cỏ Đông-elven har lenge vært en endeløs kilde til inspirasjon innen folkesanger, poesi, moderne musikk og søt, lyrisk *vọng cổ* (tradisjonell vietnamesisk opera). Denne elven har en grasiøs skjønnhet, og slynger seg som den grasiøse skikkelsen til en ung kvinne som bøyer seg for å ønske gjester velkommen.
Det kan være bilder av templer og monumenter.

«Vam Co-elven fører kasserte fiskegarn nedstrøms.»

«Thúy Kiều er atskilt fra Kim Trọng, akkurat som jeg er atskilt fra meg selv.»

«Vam Co-elven har klart vann, du kan se bunnen.»

Det kan være et bilde av vannhyasint.

Mekong-elven renner slakt nedstrøms.

Noen som skal til My Thuan, Tien Giang?

«Jeg savner musikeren fra gamle dager.»

Det kan være et bilde av tre personer og gress.

Det mest bemerkelsesverdige eksemplet er diktet «Vam Co Dong», komponert i 1963 av musikeren Hoai Vu (ekte navn Nguyen Dinh Vong, fra Quang Ngai, født i 1935), mens han var på oppdrag fra «R»-regionen – kodenavnet for det revolusjonære kommandoområdet i Tay Ninh – langs Vam Co-elven ned til den «nedre regionen» av Long An.

Det kan være et bilde av en innsjø.

«Vet du hvor det er, helt ved Red River?»

Hjembyen hans har også en elv.

Han fortsatte å rope med inderlig lengsel.

Vam Co Dong! Å, Vam Co Dong!

Å ... å Vam Co Dong, å elv!

Vannet er dypblått, strømmen uforanderlig ...

Det kan være et bilde av to personer og skyer.

Dette diktet ble tonesatt av komponisten Truong Quang Luc (født i 1935) og ble en sang med samme navn; og det ga dyp gjenklang i *vong co*-sangen «The River of My Homeland» av komponisten Huyen Nhung.

Heritage Magazine