Reiser og sightseeing: «Hvem gravde det enorme havet for å bygge fjellene?»

Generalguvernør Vuong Duy Trinh hadde en nær tilknytning til Thanh Hoa-provinsen på slutten av 1800-tallet, og oppsummerte regionen i sin bok «Thanh Hoa Quan Phong»: «Når vi snakker om berømte landemerker, er det klare vannet mesterlig arrangert, de merkelige fjellene vises ikke frem, men den hellige atmosfæren har blitt smidd i disse dager. Tingene er gode, menneskene er også utmerkede, landets skikker og kjærligheten til himmelen er tydelig i denne epoken.»

"En perle gjemt inni"

Ham Rong-fjellet er et berømt naturskjønt sted i Thanh Hoa-provinsen. Kong Le Thanh Tong ble inspirert av landskapet og skrev et dikt på klippen under sin reise i Mau Tuat-året (1478). Senere skrev også kong Le Hien Tong et dikt. Vuong Duy Trinh, som generalguvernør i Thanh Hoa-provinsen, la vekt på å forskjønne Ham Rong-fjellet, noe som førte til at mange turister fra hele verden kom på besøk.

Formen og navnet på Ham Rong (Dragens kjeve) er beskrevet av Phuc Ba Dang Xuan Vien i diktet hans «Dong Son Hoai Co» ( Nam Phong Magazine , utgave 153, august 1930): «Fjellkjeden starter fra Ban A-fjellet, går gjennom Duong Xa kommune, følger elvebredden, slynger seg som en drage, og stiger deretter plutselig til en veldig høy topp. På fjellet er det en hule som har plass til femti mennesker; gjennom hulen går det en liten hule, populært kalt dragens øye. Derfra, mot høyre, stiger en topp kalt Dragens nese. Fra den toppen, ned omtrent sytti trinn, deler en fjellside seg i to, den øvre halvdelen strekker seg utover, den nedre halvdelen trekkes innover, og ser ned på elven som en drage som åpner munnen, derav det populære navnet Ham Rong (Dragens kjeve).»

Artikkelen «Nostalgi for Dong Son» ble publisert i Nam Phong magazine , nummer 153, august 1930.

FOTO: ARKIV

En artikkel om Ham Rong-broen på forsiden av Le génie civil, utgave 1404, 8. mai 1909.

FOTO: BnF

Da distriktssjefen for Quang Xuong, Hoang Mau, passerte gjennom dette området, komponerte han et dikt på fem ord som beskrev landskapet, som inkluderte: «Legenden sier at Long Ham-fjellet/Rommer en perle inni/Fjellets form er slik/Derfor kalles det Ham Rong-fjellet (Dragens kjeve).» Ham Rong-fjellet, et berømt landemerke i generasjoner, ifølge Phuc Ba, ble nesten utslettet i 1891 da jernbanedepartementet planla å jevne fjellet med jorden for å bygge en jernbro over Ma-elven. Generalguvernøren i Indokina beordret imidlertid konsul Villié til ikke å fortsette, med henvisning til områdets vakre landskap. Takket være dette står Ham Rong-fjellet fortsatt, mens broen over elven ble flyttet til et nærliggende sted.

I 1931, under sine reiser, nevnte Hoang Mai Rinh Ham Rong i sin reisebeskrivelse om det sentrale Vietnam , og uttrykte beundring for et betagende vakkert landskap langs motorveien: «Da jeg passerte Nghia Trang stasjon, langs den lange veien, så jeg en folkemengde, så jeg gikk for å se på Ham Rong. Å! For et mesterverk! Hengebroen var dyktig bygget, buet oppover og støttet to landkar, slik at jernbroen kunne henges horisontalt for kryssing. Nedenfor reflekterte det brusende vannet tårnene, og på denne siden av broen var det en stor bygning som huset et sagbruk og en fyrstikkfabrikk. På den andre siden lå Ham Rong stasjon rett ved siden av.» Broen som Hoang nevnte var den halvmåneformede buebroen, konstruert av franskmennene fra 1904.

"Det er bare ett fylleskip i nærheten."

Ninh Binh og Thanh Hoa er to provinser forbundet av Ba Doi-passet, også kjent som Tam Diep-passet. Passet inspirerte poeten Ho Xuan Huong da hun passerte gjennom det, og skrev det syv ord lange, åtte linjer lange diktet «Ba Doi-passet » i Tang-dynasti-stil, som beskriver landskapet, men som også ser ut til å antyde noe annet: «Den karmosinrøde porten er knallrød med gjengrodde tak / Den grønne steinen er dekket av mose / Furugrenene svaier faretruende i den sterke vinden / Pilebladene er gjennomvåte av dugg.» Senere reiste Nguyen Tuan og Do Phon med tog, og da de passerte passet, «gikk Phon og jeg til togvognens matdisk for å drikke vin, og lånte en ny grønn vinkopp for å lage en provisorisk paviljong. Hver gang toget klatret opp passet og tok en skarp sving, rant vinen ut av koppen» ( Essays , Cong Luc Publishing, 1941). Med alkoholen som strømmet og den poetiske inspirasjonen som svever, komponerte skaperen av «En svunnen tid» dessuten et dikt på fire linjer: «Her er vi på toppen av Ba Doi-passet / La meg tømme glasset mitt og gi deg et fullt glass / Foran oss nå er alt forlatt / Rundt oss gjenstår bare et beruset skip.»

Inne i Ham Rong-broen tidlig på 1900-tallet.

FOTO: ARKIV

Som en provins som omfatter varierte landskap, inkludert kystområder, sletter og åser, kan Thanh Hoa skryte av mange berømte naturskjønne steder. Lam Kinh, det tidligere stedet for Le-dynastiet, ble nedtegnet av Ngo Thoi Si: «Fire sider omgitt av fjell og elver, dyktig arrangert av himmelen / I årtusener er de kongelige gravene reservert i dette hellige landet.» I Dong Son har An Hoach-fjellet (også kjent som Nhoi-fjellet) vært kjent siden antikken for den blå steinen som ble brukt til å hugge steler og klokker. Rundt 1930 «brukte lokalbefolkningen ofte steinen til å lage verktøy, så mange visste hvordan de skulle bli steinskjærere», nedtegnet Phuc Ba. På toppen av An Hoach-fjellet står Vong Phu-klippen, assosiert med legenden om å vente på sin mann, tåle sol og regn i generasjoner, og forbli standhaftig gjennom tidene.

Når vi forlater fjellene og går til sjøs, ankommer vi den berømte Sam Son . «Hvem gravde det enorme havet for å bygge fjellene? Fotsporene til Doc Cuoc står fortsatt der i dag», er to diktlinjer fra Thanh Hoa-provinsens kommissær Vuong Tu Dai når han snakker om dette stedet. Stranden og Doc Cuoc-tempelet, assosiert med gamle legender, fengsler turister og får «alle til å stoppe for å hvile der, for å bruke landskapet som en måte å slappe av på, fordi det er en sjøbris fra nordøst, veldig forfriskende, veldig fredelig. Om kvelden, når vi klatrer til fjelltoppen og ser oss rundt, vises alle de fjerne og nære fjellene foran øynene våre. På havoverflaten seiler båter frem og tilbake, bølgene kruser, som et akvarellmaleri som henger foran øynene våre», nedtegnet i artikkelen «Quang Xuong Famous Scenic Spots » ( Nam Phong Magazine , utgave 157, desember 1930). (fortsettelse følger)

Kilde: https://thanhnien.vn/du-son-ngoan-thuy-be-rong-ai-dao-de-dap-non-185260507203320658.htm