Blander seg inn i den generelle flyten

Lao Cai er et land med mangfoldige kulturer. Dette er et rikt materiale for kunstnere til å skape verk innen felt som litteratur, fotografi, musikk, dans, kunst... Litterære og kunstneriske verk om etniske minoriteter bidrar ikke bare til å bevare nasjonale verdier, men bidrar også til å fremme kultur og tiltrekke turister til Lao Cai.

Lao Cai er et land med mangfoldige kulturer. Dette er et rikt materiale for kunstnere til å skape verk innen felt som litteratur, fotografi, musikk , dans, kunst... Litterære og kunstneriske verk om etniske minoriteter bidrar ikke bare til å bevare nasjonale verdier, men bidrar også til å fremme kultur og tiltrekke turister til Lao Cai.

Litteratur er en stor del av den litterære og kunstneriske skapelsen til etniske minoriteter. Forfatteren er en etnisk minoritet som har vært fordypet i etnisk kultur siden barndommen, slik at han kan utnytte den kulturelle dybden. På den annen side, med deltakelse fra andre forfattere som har sine egne perspektiver, skapes en flerdimensjonalitet i uttrykket av emner og sjangre. Hver side i boken inneholder en dyp livsfilosofi. Sammenlignet med det generelle nivået i landet, er Lao Cais litteratur og kunst enestående innen prosa.

Verkene: romanen «Lorden i Khau Sua-regionen» av forfatteren Hoang The Sinh; memoarene «Lao Cai the roads» av forfatteren Ma A Lenh; memoarene «Ta vare på studier på den tåkete fjellsiden» av den fortjenstfulle læreren Cao Van Tu; romanen «Rød sløyfe» av forfatteren Ha Lam Ky; memoarene «Det episke diktet fra Nordvest» av Nguyen Hien Luong; memoarene «Muong Lo åpner festivalen» av Hoang Viet Quan; essaysamlingen «Den tykke blomstersesongen» av Pham Cong The; novellesamlingen «Hun hut duong que» av Nong Quang Khiem; novellesamlingen «Vach go» av Nguyen Ngoc Yen; memoarene «Barna på Hoang Lien-fjellet» av forfatteren Nguyen Van Tong… er levende bevis på denne påstanden.

«For at verk om etniske minoritetstemaer skal nå ut til offentligheten, må de promoteres bredere i lokalsamfunnet, media og skoler. Forfattere bringer liv til verkene sine, og fra verkene sine vil de tjene livet. Disse verkene tjener samfunnsutviklingen, utdanner tradisjoner og inspirerer den yngre generasjonen.»

Forfatter Ha Lam Ky.

Hvis litteraturen reflekterer livet gjennom ord, reflekterer fotografiet det gjennom bilder. De svingete terrassefeltene, ferskenblomstskogene som blomstrer på vårhimmelen i nordvest, Mong-guttene og -jentene som betror seg til hverandre i vårfestivalen eller de enkle menneskene i høylandet ... alle bringes til live gjennom fotografenes linse. Navn som: Vu Chien, Gia Chien, Thanh Mien, Tuan Vu ... har etterlatt mange inntrykk.

Som fotograf som spesialiserer seg på terrasserte åkre i Mu Cang Chai, mintes fotograf Thanh Mien for over tjue år siden: «Jeg beundrer mong-folkets bragd med å overvinne de barske fjellenes hardhet for å skape mesterverk av terrasserte åkre! Deres dyktige hender og lange erfaring med jordbruk har hjulpet dem med å skape kunstverk som har blitt spesielle nasjonale landemerker. Jeg har funnet mesterverk og kalt dem: Gullbringebær, Gullringen og Sølvringen til mong-folket.» Nå er homestay og feriesteder i Mu Cang Chai alltid overfylt med turister. Dette viser kraften fotografiet har til å spre seg og gå rett til folks hjerter.

Innen dans har koreografer utnyttet språket og dansematerialene i etniske minoriteters liv, eller basert på unike trekk ved folks skikker, vaner og livsstil for å skape verk for profesjonelle sceneopptredener. Mange folkedanser har gått utover rommet og bomiljøet og blitt en del av kulturarven. Kunstnere har restaurert den gamle xoe-dansen og tradisjonelle festivaler, og skapt et unikt kulturrom.

«Da festivalen ble borte, ble jeg veldig bekymret! Lokalmyndighetene var imidlertid fast bestemt på å restaurere den, og jeg fikk hjelp fra de eldste til å gjenopprette den til sin opprinnelige form.»

Den fortjente kunstneren Ha Bich Thao.

Siden restaureringen av Long Tong-festivalen i Thuong Bang La kommune i 2008 og i den gamle Kien Thanh kommune (nå Quy Mong kommune) i 2009, har festivalene blitt holdt regelmessig, og blitt et tradisjonelt kulturelt innslag og et sted hvor folk kan ha det gøy hver tidlig vår. Som bor i fjellene må hver kunstner ha ansvar for å samle og bevare kultur og nasjonal identitet.

I tillegg utnytter musikerne: Phung Chien, Quach Hung... og malerne: Nguyen Dinh Thi, Do Chung, Hien Luong, Tran Quang Minh... også folkelige materialer, og skildrer levende dagliglivet, kulturen til etniske grupper og naturlandskap gjennom musikk og maleri. Deres prestasjoner gjenspeiles ikke bare i priser, men også i publikums kjærlighet.

Resolusjon 23 datert 16. juni 2008 fra Politbyrået om «Videre å bygge og utvikle litteratur og kunst i den nye perioden», fast bestemt på å konsentrere alle ressurser på å bygge en avansert vietnamesisk litteratur og kunst med sterk nasjonal identitet; bygge og utvikle et omfattende team av kunstnere når det gjelder kvantitet, kvalitet og sjangrestruktur... Med partiets resolusjon som veileder, lidenskapen og den uopphørlige innsatsen til kunstnere, vil Lao Cai ha flere fremragende verk om etniske minoritetsemner, og utnytte materialer fra livene til etniske samfunn som bor langs Hoang Lien Son-fjellkjeden, og blande seg inn i den generelle strømmen av litteratur og kunst.

Kilde: https://baolaocai.vn/hoa-quyen-trong-dong-chay-chung-post879811.html