I anledning Vietnams bok- og lesekulturuke hadde en reporter fra avisen SGGP en samtale med kunstneren Tran Dai Thang, direktør i Dong A Culture Joint Stock Company og forfatter av denne publikasjonen.
* REPORTER: Nylig overrasket du mange med utgivelsen av boken din, «Min historie – alt kommer fra bøker». Fra kunstner til en som lager bøker for folk, og nå forfatter. Hva er interessant med denne reisen, sir?
* Kunstner TRAN DAI THANG: Mitt formål i livet er å finne glede hver dag. Hvis jeg ikke finner én glede, går jeg videre til en annen for å gjøre livet mindre kjedelig. Å skrive en bok var ikke hovedmålet mitt, så jeg forberedte ingenting på forhånd. Jeg ga meg selv bare noen få måneder til å skrive, og da den var ferdig, begynte jeg å finne glede i annet arbeid. Jeg trodde imidlertid ikke at det ville være så gøy å skrive en bok. Hvis jeg hadde visst at det ville være så hyggelig, ville jeg ha skrevet den for lenge siden!
* Hvordan følte du deg om din første erfaring som forfatter?
* Det var veldig hardt arbeid, men det hjalp meg også å forstå forfatternes arbeid bedre. Jeg har hatt tre jobber: kunstner, forlegger og økonom . Hver jobb medførte sine egne unike følelser, men å skrive bøker medførte utrolig intense følelser. Det ga meg ikke fred et eneste øyeblikk i løpet av den tiden. Hver gang jeg tenkte på et godt ord eller en verdifull detalj, måtte jeg legge det til umiddelbart, uansett tidspunkt.
Heldigvis har vi nå alle slags teknologiske verktøy som hjelper oss med å redigere manuskripter raskt, uansett hvor vi er. På grunn av dette setter jeg enda større pris på innsatsen til våre forfedre, som skrev for hånd med store vanskeligheter, og som møtte enorme utfordringer når de måtte legge til eller revidere. Jeg føler at hvis det ikke hadde vært for i dag, ville jeg absolutt ikke ha vært i stand til å skrive denne boken. Dessuten fikk jeg mye oppmuntring og inspirasjon fra forfatteren Ho Anh Thai.
* I «Min historie – alt kommer fra bøker » nevnte du en gang så berømte navn i forlagsbransjen, som «Dai-Cu-Hoa-Son» og «Hieu-Tan-Tri-Phuoc» i Ho Chi Minh-byen, eller «Nhat Bach, Nhi Quy, Tam Mien, Tu Huyen» i Hanoi . For tiden dukker det opp mange forlag, men disse fire fremtredende gruppene finnes ikke lenger. Hva skjedde?
* For å forstå dette problemet må man kjenne historien til den innenlandske forlagsbransjen. Realiteten er at publisering var enklere tidligere enn det er nå. Den gang var forlagslandskapet fruktbart, men uutnyttet; den som var pioner for en del av det, gjorde krav på det rommet å jobbe i, og ingen andre blandet seg inn.
Derfor ble hvert individ i den kvartetten kjent for sine respektive skrivefelt, til det punktet at i dag, når folk nevner en bestemt boksjanger, tenker de umiddelbart på de spesifikke individene som oppnådde suksess i den sjangeren. Men ting er veldig annerledes nå; hver sjanger og felt har sine skapere, det er ingen spesifikk inndeling, og ingen monopoliserer det.
I den sammenhengen har bokutgivelser også gjennomgått fundamentale endringer. Tidligere var ikke eksepsjonelt talent alltid nødvendig; på visse tidspunkter i historien var det de med skarp innsikt som vant. Nå finnes det mange talentfulle mennesker; for å lykkes må man være ekstremt dyktig, noen ganger til og med eksepsjonell.
* Med over 20 års erfaring i forlagsbransjen og en rekke deltakere på store internasjonale bokmesser, hva er din vurdering av den nåværende tilstanden til vietnamesisk forlagsvirksomhet?
For tiden kjøper Vietnam opphavsretten og oversetter til og med samtidig alle attraktive boktitler som gis ut i andre land. Dette er imidlertid bare toppen av isfjellet; utviklingen henger etter i forhold til andre land. For eksempel har mange land spesifikke strategier for å skape virkelig verdifulle bokserier, mens vi fortsatt bare fokuserer på å produsere bestselgende bøker.
Videre, mens andre land verdsetter bøker laget med kunstnerisk verdi høyt, regnes de i vårt land som luksusvarer. Jeg synes dette er en urettferdig oppfatning av kunstbøker i vårt land. Folk feirer kanskje et kunstverk, men de anser bøker laget som unødvendige, og tror at bøker bare trenger å leses og ikke forskjønnes, og at det er sløsing å forskjønne dem. I virkeligheten tror jeg at vakre bøker har en positiv innvirkning og stimulerer lesekulturen i stor grad.
* Bokhandelen Cá Chép i Võ Văn Tần-gaten (Ho Chi Minh-byen), et ideen han la så mye hjerte og sjel i, har nettopp måttet legge ned driften. Er dette et tegn på nedgangen til den tradisjonelle bokhandelmodellen i dag?
* Folks forbruksvaner endrer seg svært raskt, og fokuserer først og fremst på netthandel. Dette er ikke unikt for Vietnam; det skjer over hele verden. Uavhengige og private bokhandlere har gått betydelig tilbake. De som er igjen må finne alternative måter å overleve på; de kan ikke lenger drive på samme måte som før.
For oss, selv om Cá Chép bokhandel har stengt, vil Đông A fortsatt beholde denne lokasjonen og fortsette å forfølge andre modeller knyttet til bøker. Imidlertid vurderer kollegene mine og jeg fortsatt detaljene. Det kan være en bokkafé, et sted å holde seminarer og workshops om bøker ...
Videre har jeg fullført prosjektet «Bøker til alle hjem» og er i ferd med å ferdigstille prosedyrene for lisensiering fra forlagsavdelingen. Hvis det blir godkjent, vil jeg bruke ett år på å implementere dette prosjektet. På det tidspunktet vil Cá Chép bokhandel ikke lenger være en lokal bokhandel, men vil «reise» til provinser og byer med store bokbiler. Jeg vil bringe bøker for å introdusere og selge i alle provinser og byer i Vietnam, spesielt i avsidesliggende områder.
«Å produsere en bok innebærer mange trinn og kostnader. Hvis alle eksemplarene selges, er fortjenesten omtrent 20 % av omslagsprisen. Hvis de ikke selger, må vi tømme lageret og redusere prisene, noe som nesten helt sikkert resulterer i et tap. Det er derfor, selv om mange nye bokselskaper dukker opp hvert år, er antallet fortsatt veldig lite sammenlignet med andre bransjer. Likevel er det for mange som velger å jobbe i bokbransjen ikke først og fremst for bøkenes skyld i seg selv; de føler hovedsakelig at konkurransen er mindre intens og lettere å navigere», delte kunstneren Tran Dai Thang, direktør i Dong A Culture Joint Stock Company.
Kilde: https://www.sggp.org.vn/hoa-si-tran-dai-thang-lam-sach-bay-gio-phai-cuc-ky-gioi-post851875.html
Kommentar (0)