En ung munk rengjør en Buddha-statue og forbereder seg til kinesisk nyttår. Foto: Le Van Hai
Chol Chnam Thmay er Khmer-nyttårsfestivalen, feiret i henhold til den tradisjonelle kalenderen, og finner vanligvis sted over tre til fire dager i midten av april. I løpet av disse dagene er det tre hovedritualer: kalenderprosesjonen, byggingen av sandhauger og bading av Buddha og munker. Av disse regnes kalenderprosesjonen som den helligste og viktigste.
Før vi diskuterer ritualene og legendene rundt prosesjonen i den store kalenderen, la meg kort forklare Khmer-kalenderen. I følge Khmer-lunisolarkalenderen har et år 12 måneder. Meakase (januar) har 29 dager, Pos (februar) har 30 dager, og så videre, og veksler mellom partalls- og oddetallsdager inntil Kadak (desember) har 30 dager.
I følge den tradisjonelle khmerkalenderen har et år dermed 354 dager, hvor hver måned i gjennomsnitt er 29 dager pluss en halv dag i den påfølgende måneden. Khmerfolket feirer ikke nyttår i januar som andre etniske grupper, men heller i Chett (mai), som tilsvarer omtrent 13.–16. april i den gregorianske kalenderen.
Den første grunnen er at månesyklusen sammenfaller med denne måneden, og for det andre har Chett fullført innhøstingen, så alle er ikke opptatt med gårdsarbeid. Dessuten er dette tørrtid, landsbyene er rene, og det er egnet for folk å kose seg og slappe av.
Khmer-folket kommer til Khedol-pagoden for å ofre. Foto: Nguyen Minh Thien
Khmer-kalenderen kalles Moha Sankran (មហាសង្ក្រាន្ត). Dette er en tradisjonell kalender satt sammen av Hora (astrologer) for bruk gjennom hele året. Kalenderen registrerer tydelig dager, måneder og tidspunkt for alle festivaler, vær og lykkebringende eller ulykkebringende hendelser gjennom året. Khmer-folket er avhengige av kalenderen for å organisere nyttårsaftenfeiringer, bestemme starten på det nye året og forutsi god eller uheldig lykke for året.
Mens Chnam er basert på solens bevegelse og markerer begynnelsen på det nye året, er Chol basert på månens bevegelse og markerer endringen av de 12 dyrekretsens dyr i en syklus.
Basert på beregningene av Hora i den store kalenderen, vil nyttårsaften i 2023 inntreffe klokken 16.00 den 14. april, som er året 2567 i den buddhistiske kalenderen. 14. april er en fredag, så årets Avalokiteshvara [Tevoda Roksamonusslok - ទេវតារក្សាមនុស្សលោនក] Thos [ឆ៶ោោន - kaninens år] vil være den sjette datteren til Great Brahma [Pres Moha Prum - ព្រះមហាព្រហ្ម], hennes navn er Kemira Têvy [កិមខិវរា satt på baksiden av aវរា verden.
For å forklare dette kulturelle ritualet har khmerfolket en historie om prins Dhammabal Palakumar og den fireansiktede guden Brahma, som følger: «Det var en gang en prins som het Dhammabal Palakumar, som var ekstremt intelligent og kunne svare på alle spørsmål.
Da Brahma fikk vite dette, ble han rasende. En dag møtte han Dhammabal Palakumar og stilte tre ekstremt vanskelige spørsmål: «Hvor kan man finne lykke om morgenen, og hvor om ettermiddagen og kvelden?» Brahma erklærte at hvis prinsen ikke kunne svare, ville han bli halshugget; hvis han kunne svare, ville Brahma selv bli halshugget.
Da Dhammabal Palakumar hørte dette, ble han dypt bedrøvet og gikk inn i skogen. Plutselig hørte han to ørner snakke med hverandre og si: «Om morgenen er lykken til stede i ansiktet; om ettermiddagen, på kroppen; og om kvelden bor den i føttene.» Dette er opprinnelsen til Khmer-skikken med å bruke duftende vann til å vaske ansiktet om morgenen, bade kroppen om ettermiddagen og vaske føttene om kvelden i løpet av nyttår.
Prinsen kom tilbake og presenterte svaret for Brahma, som ble beseiret og tvunget til å halshugge seg selv. Brahma hadde syv døtre. Etter å ha halshugget seg selv, betrodde han sin eldste datter å plassere hodet i en stupa. Fra da av, én gang i året, på denne dagen, stiger hans syv døtre ned til jorden, bærer farens firansiktede hodeskalle til stupaen og går rundt foten av Tudi-fjellet tre ganger, i solens retning. Hvert år bærer én datter hodeskallen én gang, i den rekkefølgen som tilsvarer hver ukedag. Dagen for hodeskalleprosesjonen er en dag for fred og velstand , og det er også Khmer-nyttår.
Brahmas syv døtre, i rekkefølge fra eldst til yngst, heter som følger: Tungsa Tevy (eldst); Khorakha Tevy (2); Riakhayasa Tevy (3); Monthia Tevy (4); Kerenay Tevy (5); Kemira Tevy (6) og Mahatharia (7).
Ukedagen nyttårsaften faller på samsvarer med rekkefølgen guden Maha Prums døtre stiger ned til jorden for å påta seg rollen som verdens vokter. I år (2023) faller nyttårsaften på en fredag, så verdens vokter er gudinnen Kemira Tevy. De himmelske vesenene til Jadekeiseren Indra ledsager verdens vokter til jorden.
Disse himmelvesenene endres årlig i henhold til de tolv dyrekretsens dyr i en syklus. Når de stiger ned til den dødelige verden, rir himmelvesenene på forskjellige dyr, bruker forskjellige klær, spiser forskjellig mat og bruker forskjellige rituelle gjenstander hvert år. Khmer-sjamanene, basert på temperament, spisevaner, klær og rituelle gjenstander som brukes av himmelvesenene, forutsier gode og dårlige varsler for året, og styrer dermed planene deres for det kommende året.
Khmer-folk besøker Khedol-pagoden for å tilbe Buddha under Chol Chnam Thmay-nyttåret. Foto: Le Van Hai.
For å forberede seg til prosesjonen i forbindelse med den store kalenderen, bader khmerfolket sent på ettermiddagen og skifter til sine tradisjonelle klær, tar på seg vakker sminke, og tar deretter med seg røkelse og lys til tempelet for å utføre seremonien med å ønske den nye Moha Sankran-kalenderen velkommen.
På tempelgården stilte landsbyboerne seg opp i rekker på fire eller fem under veiledning av Kru Achar (landsbyens øverste embedsmann). Da trommene hørtes, begynte prosesjonen å gå rundt hovedhallen tre ganger for å vise respekt for Buddha og ønske det nye årets guddommer velkommen.
Så bar Kru Achar brettet med offergaver på hodet (inkludert den store kalenderen, baisây, slathor, røkelse, lys, frukt osv.) og gikk sammen med alle andre inn i hovedhallen hvor overmunken mottok den store kalenderen, plasserte den på alteret, sang bønner for å ønske den nye årets beskyttende guddom velkommen, og sang bønner for fred og velvære for alle landsbyboerne ...
For familier som ikke kan delta i kalenderprosesjonen i tempelet, utføres nyttårsseremonien hjemme. Khmer-folk holder vanligvis seremonien foran huset sitt med et offerbrett som inneholder kalenderen, et par baisây (tradisjonelle Khmer-seremonielle kapper), et par slathor (tradisjonelle Khmer-kapper), duftende vann, røkelse, stearinlys, puffet ris, frukt, kaker osv. Ved midnatt, når tempelets tromme lyder, samles hele familien på seremonistedet, tenner røkelse og stearinlys, avlegger et renhetsløfte og utfører ritualet med å ønske guddommene velkommen inn i hjemmet sitt.
Kalenderprosesjonen til khmer-folket i Tay Ninh er ikke mye forskjellig fra khmer-folket i Sør-Vietnam. Dette ritualet har en lignende betydning som nyttårsaftenfeiringen til vietnamesere, kinesere og andre etniske grupper, og har som mål å ta farvel med uflaks fra det gamle året og uttrykke håp om nye, heldige og lykkebringende ting i det nye året.
Folket i det forrige året tok farvel med guddommene fra det gamle året og ønsket guddommene fra det nye året velkommen, og spådde sin skjebne. De skjelnet mellom lykkebringende og ulykkelige tegn for å planlegge deretter, finne fred, overvinne begrensninger og få et bedre liv.
Den vietnamesiske nyttårsaftenfeiringen holdes vanligvis til et fast tidspunkt, midnatt på den første dagen i den første månemåneden. Khmer-folkets prosesjon i den store kalenderen for å ønske det nye året velkommen er imidlertid ikke tidsbestemt og endres alltid fra år til år. Dette er et unikt trekk og en del av identiteten til Khmer-kulturen.
Dao Thai Son
[annonse_2]
Kildekobling
Kommentar (0)