Høye, majestetiske fjell dukker ofte opp i litteratur og kunst, som for eksempel «Spiritual Mountains» av Gao Xingjian; «Illusion Mountain» av Huangfu Yuxiang; «On the Floating Cloud Peak» av Fu Defang; og «Brokeback Mountain» (en amerikansk film som vant Oscar i 2006, regissert av Ang Lee)...
Snu kilden til sink
Fra byen Trung Phuoc fulgte vi en smal asfaltert vei, skyggelagt av frodige, grønne akasieskoger, og fortsatte deretter på en grusvei til fergeleiet. Motorbåten var på vei oppover mot Hiep Duc, og alle var ivrige. Den klare, blå elven rant gjennom de bølgende åsene. I det fjerne sto Ca Tang-toppen opp mot himmelen i en majestetisk og mystisk indigofarge.
Med meg reiste herr Nguyen Thanh Lai, omtrent 70 år gammel. Han fortalte at området lå øde rett etter frigjøringen, den eneste veien var hardt skadet, med asfaltflekker og mange deler for det meste grus. Som bankansatt i provinshovedstaden sa han at det å samle inn penger var hardt arbeid, men det var ingenting sammenlignet med frykten for å bære pengene herfra tilbake til Tam Ky.
Mange ganger måtte vi stole på lokale eller distriktsgeriljaer for hjelp, eller vente på at kjøretøy fra militære enheter skulle gi oss skyss ... Lai mintes, og fortsatte: «Som ung mann følte jeg allerede vanskelighetene, men jeg syntes mest synd på de kvinnelige lærerne fra lavlandet som kom hit. I dette avsidesliggende, dype skog- og fjellområdet var regnet trist, solen var trist, og hver av dem savnet hjemmet så mye at øynene deres var hovne av gråt.»
Hon Kem Da Dung er så berømt at utallige opptegnelser har blitt skrevet om dette stedet. Kort sagt, navnet har en vietnamesisk uttale, sannsynligvis gitt av vietnamesere som besøkte området. Hon Kem er et sted med to klipper som stikker ut i elven. Den vietnamesiske ordboken for staving og vokabular av Le Ngoc Tru (Thanh Tan Publishing House, første gang trykt i 1959) forklarer: «Kem» betyr en smal kløft eller bekk, med fjell på begge sider.
Det finnes to mulige tolkninger av Đá Dừng (Stoppende klippe). «Stoppe» kan være et verb, som «å stoppe», eller det kan være et substantiv, som i «vegg» eller «vegglignende struktur», som refererer til en vegg. Det er uklart hva de gamle mente, men begge tolkningene virker plausible. Naturen skapte disse ruvende klippene her, som for å blokkere elvens strømning.
Vennen min pekte på en klippe og hvisket: «Ved lavvann vil det være en fjellformasjon med gamle Cham-inskripsjoner der.» Jeg visste dette fra bøker. I BAVH (Bulletin des Amis du Vieux Huế – Venner av den gamle Hue) skrev den franske etnologen Albert Sallet, som jobbet i Sentral-Vietnam, om dette stedet: «En klippevegg med inskripsjoner, oppstrøms Thu Bon-elven, som bare avsløres ved lavvann, Thach Bich-klippen, er et religiøst objekt for tilbedelse for fiskerne…»
Senere, i 1911, tok den franske epigrafisten Edouard Huber, professor ved den franske skolen for fjernøstenstudier, seg bryet med å besøke stedet og tyde inskripsjonen ved å latinisere den og oversette den til fransk. Innskriftens innhold er konsist: Cri Campecvaro vijayi mahipati Cri. Prakàcadharmmeti sthàpitavàn Amarecam iha. (Oversettelse: Lenge leve keiser Parkàcdharma, den strålende kongen av Champa. Herren over dette landet ofrer dette offeret til Lord Shiva).
Cà Tang, tusen år med hvite skyer
Når jeg tenker på Cham-inskripsjonene, føler jeg det som om sjelen min driver oppstrøms på Thu Bon-elven, hjertet mitt plutselig vekket av en tusen år gammel følelse av nostalgi. Hvor mange elver har rant forbi, hvor mange liv har blitt født og forlatt fra denne fjerne elven og fjellkjeden? Hvor lenge levde vietnameserne og Cham-samfunnene sammen, til det punktet at de blandet blodslinjene sine sammen for å danne et nytt samfunn ved foten av Ca Tang-fjellet?
Det var nesten middag, og toppen av Ca Tang-fjellet skinte sterkt. Var det virkelig, eller drømte jeg? Plutselig husket jeg at Ca Tang-fjellet også hadde kastet sin skygge nedover Thu-elven i tusen år, sammen med mysteriene som senere generasjoner har forsøkt å tyde.
Nylig skrev den uavhengige Cham-forskeren Thach Trung Tue Nguyen om krigen mellom Angkor og Campa, som varte fra Yan Po Ku Sri Jaya Indravarmmadevas tid, og nevnte Ca Tang-fjellet slik: «I følge inskripsjonen K.227 (oppdaget ved Banteay Chmar-tempelet, Kambodsja), angrep kong Sri Yasovarman II Campa og installerte en kambodsjansk prins som konge av landet. Kong Sri Jaya Indravarmmadeva organiserte et motangrep og beleiret Yasovarman IIs hær på Katang-fjellet (muligens Ca Tang-fjellet, Quang Nam i dag).»
Takket være de heroiske kampene og ofrene til krigerne med tittelen Sanjak, slapp Yasovarma II unna. Ifølge Thach Trung Tue Nguyen var Sri Jaya Indravarmmadevas regjeringstid, basert på tre inskripsjoner ved Po Ina Nagar (Nha Trang) og My Son (Quang Nam), omtrent fra 1163 til 1183. Thach Trung Tue Nguyen oppga også at stedsnavnet Katang vises i inskripsjonen K.227, noe som beviser dets opprinnelse i det gamle Cham-språket. Vi kan foreløpig betrakte Katang-fjellet (cek Katan) som Ca Tang… Katang-fjellet hadde en festning bygget av Sri Jaya Indravarmmadeva; det er ukjent om det finnes noen levninger der.
I nesten tusen år har hvite skyer drevet over toppen av Ca Tang. Nye oppdagelser av forskeren Thach Trung Tue Nguyen har avslørt mange historier som venter på å bli utforsket. Finnes det noen rester igjen? Jeg har aldri satt foten på toppen av Ca Tang, til tross for at jeg lengter etter å gjøre det.
Plutselig husket jeg at jeg har venner og yngre søsken fra foten av fjellene, som elsker litteratur og poesi med kunstneriske sjeler: Hoa Ngo Hanh, Tan Vu, Tran Que Son... Hoa Ngo Hanh satte midlertidig til side sine litterære drømmer, men har noveller som har resonnert med leserne, som «Søker etter agarved» og «Den enkle legenden om Ca Tang-fjellet»... Tan Vu har også talentfulle essays og memoarer, ordene hans gjennomsyret av kjærlighet til landskapet, som «Ca Tang – fjellet som et varmt hjem».
Komponisten Tran Que Son elsker ikke bare hjemlandet sitt, men våger også å sette musikk til ideer fra diktene til den eksentriske middelaldrende poeten Bui Giang. I en samtale betrodde Tran Que Son at han elsker Bui Giangs poesi og er rørt av den av mange grunner, inkludert en del av poetens liv som geitegjeter ved foten av Ca Tang-fjellet – hvor han hadde sitt eget merkelige hemmelige språk: «Se på meg, mine kjære, Gull, Svart og Hvitt / Forstår dere de lilla og hvite blomstene? / Løft sakte armbåndet / Jeg senker det sakte rundt halsen din og svaier det…»
En mild bris feide over elven og bar med seg den velduftende duften av frukthager fra den fredelige landsbyen. Et øyeblikk så jeg opp på toppen av Ca Tang. Fjellet raget høyt, svakt synlig i mørket. Men lyset som ble reflektert fra Thu Bon-elven var eterisk, nok til at jeg kunne se et legendarisk hellig fjell kaste sin skygge. Det var som om hundre år, tusen år, eller enda lenger, umiddelbart hadde blitt til evighet.
[annonse_2]
Kilde: https://baoquangnam.vn/linh-son-goi-bong-3148333.html
![[Foto] Gyllen sesong med økologisk landbruk under den enorme Mang Den-skogens tak.](/_next/image?url=https%3A%2F%2Fvphoto.vietnam.vn%2Fthumb%2F1200x675%2Fvietnam%2Fresource%2FIMAGE%2F2026%2F01%2F24%2F1769247398190_ndo_br_cam-15-jpg.webp&w=3840&q=75)
Kommentar (0)