Med en dyp kjærlighet til Dao Nôm-skriften, var den anerkjente håndverkeren Lý Lín Siểu fra landsbyen Sín Chải i Nà Hỳ kommune helt fra ung alder fascinert av gamle håndskrevne bøker i blekk på tidsslitt dó-papir. For ham var hver side ikke bare en gammel tekst, men inneholdt også folkekunnskap, tro, skikker og Dao-folkets lange historie, nøye bevart gjennom generasjoner.
Hans kjærlighet og verdsettelse av denne arven motiverte ham til flittig å samle, forske på og bevare Dao Nôm-skriften som en integrert del av sitt folk. I tillegg til å undervise i Dao Nôm-skriften, og hente inspirasjon fra verdifullt kildemateriale, samlet herr Siểu også utrettelig en rekke bøker for å tjene formålet med å undervise fremtidige generasjoner.
Den fremtredende kunsthåndverkeren Ly Lin Sieu uttrykte sin bekymring: «Dao Nôm-skriftbøkene er et arkiv av folkekunnskap, skikker, tro og kultur for den etniske gruppen. Derfor er mitt største ønske at alle etterkommere av den etniske gruppen Dao skal kunne Dao-språket, og at mange skal ha kunnskap og være dyktige i Dao Nôm-skriften, slik at den etniske kulturen kan fortsette å bli bevart for mange fremtidige generasjoner.»
Fru Ly Lai Hoang delte: «Tidligere kunne jeg bare Dao-språket, men jeg kunne ikke lese eller skrive Dao Nôm-skriften. Siden jeg deltok på kurset, har jeg ikke bare lært skriftsystemet til min etniske gruppe, men også fått en dypere forståelse av Dao-folkets opprinnelse, skikker, tradisjoner og kulturelle verdier. Jo mer jeg lærer, desto mer stolt føler jeg meg, og desto mer bevisst er jeg på å bevare min etniske kulturelle identitet.»
I hans koselige hjem i Hamlet 15, Dien Bien Phu Ward, blir tradisjonelle thailandske etniske musikkinstrumenter som tinh tau, dobbel pi papa, enkel pi papa osv. verdsatt og bevart av den anerkjente håndverkeren Lo Hai Van. For ham handler det å bevare disse instrumentene ikke bare om å bevare tradisjonelle lyder, men også om å bevare sjelen, identiteten og det åndelige livet til den etniske gruppen midt i tidens ustanselige flyt.
Selv om han nå er over 70 år gammel, streber Lo Hai Van fortsatt etter å holde «flammen» i sin lidenskap for folkesanger og tradisjonelle musikkinstrumenter levende, som om han bevarer en del av hjemlandets sjel. For å bringe tradisjonell kultur nærmere liv, skaper, justerer og moderniserer han også melodier basert på tradisjonelle verdier, noe som bidrar til at musikken beholder sin nasjonale identitet, samtidig som den er egnet for det moderne liv og lett appellerer til unge mennesker.
Spesielt under landsbyfestivaler, kulturelle arrangementer eller kunstutvekslingsprogrammer kan man fortsatt se bildet av den hvithårede håndverkeren som er oppslukt av å spille sitar, mens fløytens lyd runger gjennom fjellene og skogene.
Herr Lo Hai Van sa: «Jeg er klar til å dra til enhver landsby eller kommune som trenger veiledning i hvordan man spiller, setter pris på og bevarer tradisjonelle musikkinstrumenter. Jeg håper bare at dagens unge generasjon vil fortsette å elske, forstå og bevare de tradisjonelle lydene til sitt folk.»
Fru Lo Thi Dong fra landsbyen Him Lam 2 i Dien Bien Phu-distriktet delte følelsesladet: «Hver gang lyden av fløyten spilt av håndverkeren Lo Hai Van gir gjenklang, føler jeg meg inspirert til å synge thailandske folkesanger. De enkle lydene blandet med tekstene vekker minner fra landsbyen min, fra tidligere festivaler, noe som får meg til å elske og være enda mer stolt av min etniske kultur.»
Dao Duy Trinh, leder for avdelingen for kulturarvforvaltning (avdeling for kultur, sport og turisme), sa: «Fremragende håndverkere og folkekunstnere spiller en spesielt viktig rolle i å bevare og videreformidle de tradisjonelle kulturelle verdiene til etniske minoriteter. I de senere årene har Dien Bien-provinsen alltid lagt vekt på å utstede mange mekanismer og retningslinjer for å støtte, oppmuntre og skape forhold for håndverkere til å utvikle sin lidenskap og evner innen undervisning, praktisering og bevaring av kulturarv.»
Spesielt viser prosessen med å utarbeide dossierer for tildeling av titlene «Folkets håndverker» og «Fremragende håndverker» ikke bare anerkjennelse og ære for enkeltpersoner som har gitt betydelige bidrag til nasjonalkulturen, men oppmuntrer også håndverkere til å fortsette å vie seg og videreføre lidenskapen sin til den yngre generasjonen.
Dien Bien-provinsen trapper også opp innsatsen for å inventarisere og dokumentere immateriell kulturarv; utvikle prosjekter og planer for bevaring av kulturarv; og organisere restaurering av tradisjonelle ritualer og festivaler knyttet til turismeutvikling og samfunnsliv.
For tiden har Dien Bien-provinsen 24 immaterielle kulturarvsteder oppført på den nasjonale listen over immateriell kulturarv, og to av dem er blitt innskrevet av UNESCO: de thailandske, tay- og nung-folkets ritualer i Vietnam, og den thailandske xoe-dansekunsten i Vietnam.
Å respektere, hedre og fremme håndverkernes rolle er en viktig og praktisk løsning for å bevare og bevare de grunnleggende verdiene i etniske kulturer. Dette bidrar til å bygge og utvikle kultur og mennesker i harmoni med sosioøkonomisk utvikling, med sikte på å bygge en avansert vietnamesisk kultur rik på nasjonal identitet.
Kilde: https://baoangiangiang.com.vn/nhung-nguoi-gin-giu-hon-cot-dan-toc-a485154.html
