Poesi som feirer uavhengighet

[annonse_1]

Den første arbeider-bonde-staten i Sørøst-Asia ble etablert. De to ordene Vietnam runget av begeistring og stolthet, og utløste en ny, intens og levende inspirasjon for poesi, musikk og maleri, noe som fikk landets kultur og kunst til å skifte farge og hudfarge. Fra da av hadde litteraturen vår bare én bevegelse: revolusjonær litteratur.
Poeter er de mest følsomme menneskene, som har uttrykt mange tanker, gleder, sorger, bekymringer og drømmer om en lys fremtid for et nytt Vietnam for oss. Inspirasjonen som gjennomsyrer revolusjonær poesi er glede, lidenskap og entusiasme for nasjonens «gjenfødelse». Xuan Dieu er poeten som synger mer enn noen annen romantisk poet på den tiden:

Det er en strøm av poesi som strømmer fra nærhet
Fra langt borte til nær igjen
(Ny kilde til poesi)

Eller «Landet er fullt av vitalitet/ Risskuddene vokser fortsatt» (Landsbygda). Før augustrevolusjonen var Xuan Dieu en poet som alltid hadde et lidenskapelig ønske om kjærlighet, et ønske om å leve og et ønske om å kommunisere med livet. Etter mer enn to måneder med uavhengighet, 30. november 1945, fullførte Xuan Dieu det lange diktet «Nasjonalflagget», og gjennom det hellige symbolet på det røde flagget med en gul stjerne fra fedrelandet, ønsket poeten Vietnam med glede velkommen med vers fulle av vitalitet:

Vinden uler! Vinden uler, vietnamesisk vind uler.
... Vietnam! Vietnam! Rødt flagg med gul stjerne!
Brysttrykk for å puste på uavhengighetsdagen
Nye ressurser strømmer inn fra alle kanter.

Xuan Dieu skisserte nasjonens kamp for uavhengighet «under det røde flagget med en gul stjerne». Flagget var overalt og blafret i alle deler av landet: «Det var bare noen få dager da Vietnam var så vakkert/ Over hele Vietnam vaiet flagget med folkets hjerter» . Flagget løftet mange soldaters fotspor, manet frem hærens ambisjoner, ga dem styrken til å overvinne alle vanskeligheter og farer og vinne: «Å holde flagget med en glitrende gul stjerne/ Flagget er som et øye åpent og våkent hele natten/ Som en ild som brenner evig på toppen».

Tidlig i 1946 fullførte Xuan Dieu det andre episke diktet «Nasjonalkonferansen» for å prise Vietnams første nasjonalforsamling , valgt av folket. Forfatteren sammenlignet den med Dien Hong-konferansen under Tran-dynastiet. Derfra bekreftet han viljen til solidaritet og enhet hos hele folket, fast bestemt på å kjempe for å beskytte den nyvunne uavhengigheten og det unge Vietnam. «Nasjonalkonferansen» åpnet armene for å ønske alle generasjoner av mennesker velkommen med «kniver og våpen i hånd» for å bygge og beskytte den første uavhengige vietnamesiske staten. I tillegg skrev Xuan Dieu også andre dikt som «En demonstrasjon», «General... ikke-streik»... for å kritisere og satirisere de vietnamesiske forræderne og lakeiene som kjempet mot den unge regjeringen.

Poeten To Huu - den ledende vietnamesiske revolusjonære poesiens flagg - ønsket augustrevolusjonen velkommen med glede i hjemlandet med diktet « Hue i august», skrevet med romantisk inspirasjon, fylt med ekstatisk glede, og som dokumenterte viktige hendelser:

Flatt bryst i fire tusen år, sterk vind i ettermiddag
Blås opp. Hjertet forvandles plutselig til solen.
Det er en fugl i håret som danser og synger.

Et år senere fortsatte To Huu å skrive sangene «Unending Joy», «Kill the Enemy», «My School» og « Ho Chi Minh » ... og uttrykte sin tro på Vietnams fremtid under den talentfulle ledelsen til den elskede onkelen Ho.

Nguyen Dinh Thi var også fylt med enorm glede foran det frigjorte landet og himmelen, foran det røde flagget med den gule stjernen som blafret i vinden:

Jubel, flagg og trær lyser rødt
De gule stjernene svaiet og viftet ...

Kjent som et romantisk dikt med dikt om kjærlighet mellom par, har den revolusjonære atmosfæren dekket Tham Tams poesi med en ny farge, en følelse av landet og folket i de røde og gule fargene til nasjonalflagget, gjennom det revolusjonære objektivet, hvor vakkert "Den hellige sjelen er overalt / Denne morgenen skinner den på den røde silken". I likhet med Tham Tam pleide poeten Nguyen Xuan Sanh før augustrevolusjonen å skrive mystiske og fastlåste vers, men nå har han uttrykt glede gjennom svært virkelige detaljer om det enkle livet:

Jeg tørster etter den grenseløse lyden av bølgene
Vi feirer vindfestivalen når vi legger av gårde.

Poeten og soldaten Tran Mai Ninh, som arbeidet i den sørlige sentrale regionen på den tiden, uttrykte også sin dype kjærlighet til landet og dets folk gjennom to dikt, «Kjærlighet til fjell og elver» og «Husk blod». Kjærlighet til landet er kjærligheten til fjell og elver, kjærligheten til folket som vet hvordan man «blander arbeid med landet». De rike og barske stedene i den sørlige sentrale regionen strømmet inn i diktet med en fri, dristig og stolt tone, og med en svært imponerende visuell stil:

Månen heller over Tra Khuc-elven
Skyer og vann mumler
Solrikt og blandet med kokospalmer i Tam Quan
Den triste vinden vrir seg
Bong Son er mild som et dikt
Det svake måneskinnet i Binh Dinh
Phu Phong er bred.
Phu-katt
En ruvende Khe...

Soldater med ånden av "besluttsomhet om å dø for fedrelandet" stormet direkte inn i et nytt slag:

Tusenvis av soldater
Tusenvis av gamblere og gullbarn av fedrelandet
Å leve ... i mørket
Men grip den høyeste æren fast
Stirrer inn i fremtidens avgrunn.
(Husk blod)

Poeten Doan Van Cu – forfatter av berømte «poetiske malerier» som: «Tet-markedet», «Veien til mors hjemland», «Sommermånen» før augustrevolusjonen, har nå beskrevet et nytt trekk ved den nasjonale sjelen som gjenopplives sterkt med tradisjonelle farger:

Hvor mange landsbyjenter hadde fortsatt på seg røde bluser i går?
Blomstens munn smiler lyst som morgengryet
I dag er alt ute av det grønne bambusgjerdet
Med kokende blod i årene.

Poesien som ønsket det nye Vietnam velkommen fokuserte på temaet Land - Folk med uavhengighet - Frihet, og skapte et rørende litterært bilde. Det er bildet av onkel Ho - grunnleggeren av vårt parti, den som fødte Den demokratiske republikken Vietnam. De to fremragende diktene «Ho Chi Minh» av poeten To Huu og «Ho Chi Minh» av Te Hanh skilte seg ut. Selv om To Huus forfatterskap om onkel Ho på denne tiden ikke var like bra som en serie artikler om onkel Ho senere, klarte han å skildre bildet av en ny type nasjonalhelt, som krystalliserte tradisjonell skjønnhet:

Ho Chi Minh-byen
Å, hellig fakkel
Over hodene våre, nasjonalflagget
Hundre århundrer i hans navn: Patriotisme
Evig venn av smertens verden.

Poeten Te Hanh bekreftet bestemt onkel Hos rolle i den revolusjonære båten gjennom oppriktige og generelle tanker om hans dyder:

Lys, mild, oppriktig, bestemt
Vinden og bølgene er lette, tordenen og lynet er ikke skremmende.
Ho Chi Minh, bare Han kan
Bring fedrelandets båt til ære.

Poesi som feirer uavhengighetsdagen og ønsker det nye Vietnam velkommen, er pusten fra fjellenes og elvenes hellige sjel, ekkoet fra millioner av mennesker. Det er troen, den endeløse gleden til vår nasjon, for det meste skrevet i episke vendinger og romantisk inspirasjon. De flerfargede, flertonede versene pryder hagen til moderne revolusjonær poesi. Den markerer et vendepunkt i nasjonens historie, en forandring i livet etter 80 år med slaveri. Den flyter fra poetenes - soldatenes årer. Den oppmuntrer og motiverer mange generasjoner av mennesker. Denne poesiens kilde forsvant for nesten åtte tiår siden, men når vi leser den igjen, finner vi den fortsatt frisk, ser fortsatt den brennende aktualiteten som om det var i går.

[annonse_2]
Kilde