Søker etter Then-melodien

I følge Tay-folkets konsept betyr Then himmel – en sang som er nedarvet fra gudene, ofte fremført ved viktige anledninger som å be om fred og gode avlinger. En uunnværlig rekvisitt når man synger Then er Tinh Tau. Then-sangen har både åndelige elementer og er et sted for underholdning, å uttrykke tanker, prise hjemlandet, kjærlighet og produktivt arbeid. I blanding med opp- og nedturene i Tinh vever hver Then-melodi livets rytme i de fire årstidene: våren er yrende med festivaler, sommeren er rolig og minner oppriktig om forfedrenes fortjenester, høsten er fredelig under den nye risofferseremonien, vinteren er varm ved ilden som forbinder generasjoner.

Tidlig på vinteren dro vi tilbake til landsbyen Ngon Dong i Hung Khanh kommune for å møte den fortjente kunstneren Hoang Ke Quang – «ildvokteren» til Then i dette landet. Dette var ikke første gang jeg besøkte huset hans, men denne gangen var følelsen annerledes. Alderen har gjort ham tynnere, helsen hans er ikke like god som før, men til gjengjeld har landsbyen forandret seg. Mange vet hvordan man synger Then more, og de gamle elevkullene kommer fortsatt ofte på besøk når han er syk, og samles for å fortelle ham alle slags historier for å gi ham mer energi til den gamle læreren som har sådd kulturens frø gjennom hele livet.

Med det samme milde smilet og de varme øynene til en som har viet hele livet sitt til Tay-kulturen, sa herr Quang sakte: «Then er min livsnerve, en uatskillelig del av livet mitt. Hver dag jeg ikke rører Tinh-lutten, føler jeg en følelse av tap.» I det øyeblikket forsto jeg at hans reise med å leve med Then ikke bare var kunst, men en dyp, varig kjærlighet som hadde blitt roten til hans sjel i mer enn et halvt århundre.

Selv om kunsthåndverkeren Hoang Ke Quang har hatt helseproblemer og ikke lenger er direkte involvert i undervisningsaktiviteter siden slutten av 2022, gir den åndelige arven han etterlot seg fortsatt gjenklang i Hung Khanhs kulturliv. Han er broen mellom fortid og nåtid, mellom tradisjon og modernitet, mellom folkekunst og samfunnskultur.

Han sa at siden han var 12 år gammel, hadde han fulgt faren sin – en berømt Then-lærer i området – for å dra rundt i landsbyen for å synge, lære og føle de spesielle ekkoene av Then dypt. Ved hver festival i løpet av året fordyper herr Quang og landsbyboerne seg i Then-danser og Then xoe, og lar Tinh-luttlyden bli en bro av følelser som bringer ham inn i gleden, nostalgien og minnene til hele samfunnet.

Da jeg husket første gang jeg møtte Mr. Quang, og melodiene i sangen «Remembering Uncle Ho», følte jeg at jeg var fanget i en strøm av overveldende følelser: «Lederen som reddet Vietnam/Onkel elsker landet og elsker det vietnamesiske folket/Hele folket følger det røde flagget som onkel heiste/I det historiske Ba Dinh om høsten/Landet er uavhengig, folket er fritt, velstående og lykkelig...»

Hver lange vibrato, hver høye og lave tekst får lytteren til å innse at det ikke bare er en sang, men også Tay-folkets respekt for sin elskede leder. Mr. Quang stopper ikke der, han vier også stor innsats til undervisning.
Takket være hans utholdenhet har mange boligområder som Nui Vi, Khe Lech, Ngon Dong, Khe Cam, Pa Thooc... etablert kunstgrupper, bygget kulturelle boligområder og bevart folkekulturens skjønnhet. Han reiste til alle landsbyene og grendene, bærende på siteren sin for å lære barna og barnebarna sine hvert taktslag, hver sang, hver dans.

«Jeg håper bare at den unge generasjonen forstår og elsker Then slik som sine forfedre. Å bevare Then er ikke én persons oppgave, men hele samfunnets», la Quang til.

I 2015 ble Mr. Hoang Ke Quang utnevnt til fortjenstfull kunstner av presidenten innen folkekunst i Yen Bai- provinsen. Dette er en verdig anerkjennelse for hans standhaftige bidrag i løpet av hans 50 år lange reise med å vie seg til å bevare og fremme kulturarven til den etniske gruppen Tay.

Vi forlot Hung Khanh og dro til Lam Thuong kommune – hvor mange håndverkere fortsatt flittig bevarer kunsten å synge Then. Herr Hoang Van Dai, over 60 år gammel, bor i landsbyen Tong Ping Cai, og blir ofte kalt av lokalbefolkningen for vokteren av pipens sjel. I sitt rustikke hus på stylter med den vedvarende duften av tre, ønsket han oss velkommen med et mildt smil.

«Før i tiden hadde hver familie noen som visste hvordan man sang «Then» og spilte «Tinh». Nå er alt så moderne at unge mennesker ikke følger så godt med. Så jeg prøver fortsatt å lære barna det. Så lenge det er folk som vil lære, vil jeg fortsette å undervise», betrodde Dai.

Hver ettermiddag runger det av lyden av Tinh-siteren i herr Dais hage, spilt av barn som kommer for å lære. De er nysgjerrige og ivrige etter å høre ham fortelle historier om siterens opprinnelse, om gamle sanger og om religiøse historier knyttet til livet.

Herr Dai la til: «Tinh-lutten høres enkel ut, men hver lyd må ha sjel. Den sjelen er kjærligheten til landsbyen.»

Ikke bare herr Dai, men også den yngre generasjonen, som fru Hoang Thi Thuy Hang i landsbyen Tong Pinh Cai i Lam Thuong kommune, bevarer og sprer aktivt kunsten å synge Then. I løpet av de siste fem årene har fru Hang etablert en kunstgruppe på ti medlemmer, som regelmessig opptrer på festivaler og arrangementer i landsbyen, betjener lokalsamfunnets turisme og bidrar til å holde Then-melodiene levende og nær dagens liv.

«Jeg håper bare at den yngre generasjonen fortsatt kan høre lydene av đàn tính slik jeg gjorde da jeg var barn. Hvis vi ikke bevarer dem, vil disse melodiene gradvis forsvinne. Hvem skal beholde dem for oss?» – sa fru Hang, med øyne som skinte av besluttsomhet og fulle av lidenskap for Then.

For Tay-folket i Lao Cai er Then-sang ikke bare en kunst, men har blitt et pust, nært knyttet til åndelig liv, tilstede i festivaler, ritualer for å be for fred, be for avlinger, samfunnsaktiviteter eller til og med ord for å uttrykke tanker. Then er ikke bare musikk , men også sjelen som bærer minner, følelser og oppriktige ønsker. I hver Then-sang synes oppturene og nedturene til Tinh-lutten å blande seg inn i livet med fire årstider til Tay-folket i Lao Cai.

Kilde: https://baolaocai.vn/tim-ve-dieu-then-post888057.html