Oppdage Then-dansen

I Lao Cai-regionen blir Then-sang ikke bare bevart, men også pleiet som en varig kulturell kilde for Tay-folket. Then er mer enn bare en forestilling som kombinerer strengeinstrumenter, tekster og dans, og er også et bånd som forbinder samfunnet og bevarer minnene til generasjoner av Tay-folk i dette området.

I følge Tay-folkets tro betyr Then himmel – det er en sang som er nedarvet fra gudene og feene, ofte fremført under viktige seremonier som bønner for fred og en god innhøsting. Et uunnværlig instrument i Then-sangen er Tinh Tau-instrumentet. Then-sangen kombinerer åndelige elementer med underholdning, uttrykker følelser, lovpriser hjemlandet, kjærlighet og arbeid. Akkompagnert av den melodiske Tinh Tau, vever hver Then-melodi rytmen til de fire årstidene: våren med sine livlige festligheter, sommeren med sin stille, inderlige erindring om forfedrenes dyder, høsten med sin milde vuggesang under den nye risofferseremonien, og vinteren med sin varme omfavnelse rundt ildstedet som forbinder generasjoner.

Tidlig på vinteren dro vi tilbake til landsbyen Ngọn Đồng i Hưng Khánh kommune for å møte den fortjente håndverkeren Hoàng Kế Quang – «flammevokteren» til Then-sangen i denne regionen. Dette var ikke mitt første besøk i huset hans, men denne gangen var følelsen annerledes. Alderen hadde tæret på ham, og helsen hans var ikke hva den en gang var, men til gjengjeld hadde landsbyen forandret seg. Flere mennesker kunne nå synge Then, og hans tidligere elever besøkte ham fortsatt ofte når han var syk, og samlet seg rundt for å fortelle ham historier som en måte å gi energi til den gamle læreren som hadde sådd kulturens frø gjennom hele livet.

Med det samme milde smilet og de varme øynene til en som har viet livet sitt til Tay-kulturen, sa Mr. Quang sakte: «Then er min livsnerve, en uatskillelig del av min eksistens. Hvis jeg ikke berører siteren hver dag, føler jeg et tomrom.» I det øyeblikket forsto jeg at reisen hans med Then ikke bare var en kunstform, men en dyp, varig kjærlighet som har blitt roten til hans sjel i over et halvt århundre.

Selv om kunsthåndverkeren Hoang Ke Quang har hatt helseproblemer siden slutten av 2022 og ikke lenger er direkte involvert i undervisningsaktiviteter, fortsetter den åndelige arven han etterlot seg å gi gjenklang i Hung Khanhs kulturliv. Han er broen mellom fortid og nåtid, mellom tradisjon og modernitet, mellom folkekunst og samfunnskultur.

Han fortalte at han fra han var 12 år fulgte faren sin – en kjent Then-sjaman i regionen – gjennom landsbyene for å synge, lære og føle de unike ekkoene av Then dypt. Under hver festival gjennom året fordypet Mr. Quang seg med landsbyboerne i Then-danser og Xòe Then-opptredener, og lot lyden av siteren bli en bro som forbinder følelser, slik at han kunne dele gleden, nostalgien og minnene fra hele samfunnet.

Da jeg husket mitt første møte med Mr. Quang, og hørte melodiene i sangen «Remembering Uncle Ho», ble jeg revet med av følelser: «Lederen som reddet Vietnam/Onkel Ho elsket landet sitt og det vietnamesiske folket/Hele nasjonen fulgte det røde flagget han heiste/På den historiske Ba Dinh-plassen om høsten/Landet er uavhengig, folket er fritt, velstående og lykkelig...»

Hver dvelende skjelving, hver melodiøse tone gjorde det klart for lytteren at det ikke bare var en sang, men også Tay-folkets inderlige ærbødighet for sin elskede nasjonale leder. Dessuten viet herr Quang stor innsats til å lære bort og formidle sin kunnskap.
Takket være hans utholdenhet har mange lokalsamfunn, som Nui Vi, Khe Lech, Ngon Dong, Khe Cam, Pa Thooc osv., etablert scenekunstgrupper, bygget kulturelle fellesskap og bevart folketradisjoner. Han reiste gjennom landsbyene og bar siteren sin for å lære barna og barnebarna hver rytme, hver sang og hver dans.

«Jeg håper bare at den yngre generasjonen forstår og elsker Then slik deres forfedre gjorde. Å bevare Then er ikke én persons ansvar, men hele samfunnets», delte herr Quang videre.

I 2015 ble Mr. Hoang Ke Quang hedret av Vietnams president med tittelen Fremragende håndverker innen folkekunst i Yen Bai-provinsen. Dette er en velfortjent anerkjennelse for hans vedvarende bidrag over 50 år til bevaring og fremme av den etniske gruppen Tay-kulturarven.

Vi forlot Hung Khanh og satte kursen mot Lam Thuong kommune – hvor mange håndverkere fortsatt flittig bevarer kunsten å synge Then. Herr Hoang Van Dai, over 60 år gammel, bor i landsbyen Tong Pinh Cai og blir ofte kalt av lokalbefolkningen for vokteren av Then-sangtradisjonen. I sitt enkle hus på påler, som fortsatt luktet svakt av tre, ønsket han oss velkommen med et mildt smil.

«I gamle dager hadde hver familie noen som visste hvordan man sang Then-sanger og spilte sitar. Nå er alt så moderne at unge mennesker bryr seg mindre. Det er derfor jeg fortsatt prøver å lære barna; så lenge det er folk som vil lære, vil jeg fortsette å undervise», betrodde herr Dai.

Hver ettermiddag gjenlød lyden av siteren som barna spilte på, gjennom herr Dais hage. De var nysgjerrige og ivrige etter å høre ham fortelle historier om instrumentets opprinnelse, om gamle folkesanger og om religiøs tro knyttet til livene deres.

Herr Dai la til: «đàn tính (et tradisjonelt vietnamesisk strengeinstrument) kan virke enkelt, men hver tone må ha en sjel. Den sjelen er kjærligheten til landsbyen.»

Ikke bare herr Dai, men også den yngre generasjonen, som fru Hoang Thi Thuy Hang i landsbyen Tong Pinh Cai i Lam Thuong kommune, bevarer og sprer aktivt kunsten å synge Then. I over fem år har fru Hang etablert en scenekunstgruppe på ti medlemmer, som regelmessig opptrer på festivaler og arrangementer i landsbyen, betjener lokalsamfunnsturisme og bidrar til å holde melodiene fra Then-sangen levende og relevante for det moderne liv.

«Jeg håper bare at fremtidige generasjoner fortsatt vil kunne høre lyden av siteren slik jeg gjorde da jeg var barn. Hvis vi ikke bevarer den, vil disse melodiene gradvis forsvinne, og hvem vil beholde dem for oss?» – sa fru Hang, med øyne som skinte av besluttsomhet og fulle av lidenskap for Then-musikken.

For Tay-folket i Lao Cai er Then-sang ikke bare en kunstform, men har blitt en integrert del av deres åndelige liv, tilstede i festivaler, ritualer for fred og god innhøsting, samfunnsaktiviteter og til og med i å uttrykke sine innerste tanker. Then er ikke bare musikk , men også sjelen som bærer minner, følelser og oppriktige ønsker. I hver Then-sang blander den melodiske lyden av siteren seg sømløst med rytmen til de fire årstidene i Tay-folkets liv i Lao Cai.

Kilde: https://baolaocai.vn/tim-ve-dieu-then-post888057.html