Fra ordspill til ... krangling

[annonse_1]

Kanskje nettopp derfor skrivestilen hans er så unik og fengslende jo mer man leser den.

I åpningen av hans upubliserte posthumt utgitte verk, *Miscellaneous Records* 89/90, ser vi forskeren Vuong Hong Sen spøkefullt bemerke: «Poesi, glemsomhet, glemsomhet, glemsomhet,» sier han selvironisk: «Nitti år gammel, yrende av gårde. På vanlige dager liker han å spise 'fiskehale-fiskesaus', som betyr selve fisken, han sparer haledelen, som har mye kjøtt. Men siden fiskehale-fiskesaus ble dyr og uoverkommelig, serverte svigerdatteren ham en tallerken med lokk. Da han åpnet den, så han bare 'finmalt grovt salt'. Han ble sint og spurte: 'Det er ikke mer fiskehale-fiskesaus, hva?'» Svigerdatteren hans svarte: «Jeg er lei av å spise fiskesaus med fiskehale hele tiden, så i dag serverer jeg deg knust salt. Du er en mann som liker ordspill, så hvis du ikke vil ha fiskesaus med fiskehale, så ta i det minste «knust salt», og vær så snill å ta imot det som et tegn på min takknemlighet.»»

Di cảo chưa từng công bố của học giả Vương Hồng Sển: Từ nói lái tới... cãi - Ảnh 1. — Den håndskrevne teksten til ordspilldiktet av Mr. Vuong Hong Sen

Etter å ha lest den, vil du garantert humre for deg selv.

Angående kunsten å leke med ord, siterte journalisten Le Cong Son i avisutgaven Thanh Nien datert 14. oktober 2017, i artikkelen «Moroen med vietnamesisk ordspill», forskeren Nam Chi Bui Thanh Kiens vurdering: «Helt fra starten har ordspill dyktig kombinert to elementer: ordspillteknikk og vulgaritet. Det 'vulgære' elementet i ordspillet til både Cong Quynh og Ho Xuan Huong har sådd stor innflytelse og har nå blitt et iboende kjennetegn ved ordspill.» «Fenomenet ordspill oppsto i Nord-Sentral-Vietnam og fulgte dets sørovervandring.» Vi kan også se dette gjennom den selvironiske poesien til Mr. Sen; jeg har valgt et dikt der han «sammenlignet seg med en pinne, som lever unyttig og tar opp plass»:

Tarmene stikker ut, husk å stå vakt i ropeområdet.

En nitti år gammel padde frykter fattigdom.

Vann har ingen bein, så hvordan kan det «stå stille»?

En agurk uten bein er fortsatt en «agurk».

Den eventyrlystne unge mannen haltet avgårde.

Jenter som liker å svinge seg på feer kommer til å gjøre noen sprø ting.

I påvente av den ni uker lange feiringen, vil poesi- og kalligrafikonkurransen finne sted.

Rimkupletten telles fortløpende.

Han fortsatte: «Jeg trodde jeg 'kjørte' et marked, med litterære venner fra Sentral- og Sør-Vietnam som komponerte rimende vers, men bare Te Nhi korrigerte to dikt som virkelig irriterte en lærer.» Nå velger jeg ett:

Ikke ankre opp, selv ikke i øsende regn og sterk vind.

Så lenge du har styrke og evne til å gå, vil du ikke være fattig.

Jeg hørte historier om den begjærlige guden med skarp hørsel og syn.

Når man ser på maleriet av den vakre kvinnen, myser man ikke.

Enten vi vinner eller taper, la oss ignorere påfunnet i Europa og Asia.

Hvorfor slåss som hunder som leker med katter?

Feirer nitti år med en perlesnor.

Hundre år har gått, og jeg teller dagene jeg har brukt denne.

DA DEN GAMLE MANNEN VUONG HONG SEN… KRANGLET

Ikke bare brukte han ordspill, men av og til ser vi herr Sển «krangle» om ting som lenge har blitt oversett. I sitt posthumme verk *Miscellaneous Records* 89/90 diskuterte han to diktlinjer fra *Luc Van Tien* av herr Do Chieu. For tiden sier alle trykte versjoner tydelig:

Lytt stille, alle sammen!

Vær oppmerksom på tidligere feil, og vær forsiktig med tanke på fremtiden.

Men ifølge ham bør uttrykket være «Hold en lav profil før du handler, vær forsiktig med hva som skjer etterpå», med argumentet: «Ikke glem å nevne melodien 'vær forsiktig med hva som skjer etterpå', fire ord som alle som leser eller synger dem vil anstrenge seg i halsen. Vi her er kjent med uttrykkene 'hold en lav profil' og 'vær forsiktig', og vi husker at hvis noen kan melodien på fiolinen, kan de holde pinnen, skyve den fremover for å få ordet 'unngå', og trekke den tilbake for å få ordet 'forsiktig', det er utrolig kraftig, og produserer uventet et musikkstykke som er både behagelig for øret, sterkt for stemmen og ikke begrenset.»

Denne oppfatningen vil utvilsomt bli utfordret, fordi ifølge symmetri er «voldsom» versus «god» og «før» versus «etter» mer logiske. En akademiker med utmerkede skriveferdigheter, dyp kunnskap og omfattende lærdom, som akademikeren selv, ville sikkert vite dette; hvordan kunne han muligens bruke ordene «beholde» og «unngå»? I utgangspunktet trodde jeg det også, men uansett hva jeg sier, må det være basert på den tidligste trykte versjonen av dette verket.

Med dette i tankene gjenopplevde jeg boken Les poèmes de l'annam - Lục Vân Tiên ca diễn, trykt av Abel des Michels i Frankrike i 1883, den første utgaven som ble trykt mens herr Đồ fortsatt levde. Side 27 inneholder dette verset, nøyaktig slik herr Sển nettopp analyserte: «Husk tidligere feil, vær forsiktig med fremtidige konsekvenser.» Så ble det også trykt på denne måten i utgaver trykt i Sør-Vietnam i første halvdel av 1900-tallet.

Angående karakterene i Luc Van Tien, ble det i 1919 trykt en versjon av Bui Kiems folkesang, skrevet av Nguyen Van Tron, i Saigon. Ifølge Mr. Sen burde denne sjangeren, hvis den staves riktig, være «giam». Her gjengir han beretningen om «Nguyen Van Theu, født ved Rach Ban-broen, nå Co Bac-gaten» i 1926, som var en folkesanger som tjente til livets opphold ved å synge giam. Denne personen sa da han resiterte Bui Kiems vers: «Personlig syntes jeg det var vanskelig å synge mange linjer i originalteksten jevnt og behagelig, så jeg la til vers og satte inn mange ord som jeg modifiserte og pyntet for å passe til sangens stigende og fallende toner. Jeg ignorerte litterære regler; jeg visste bare hvordan jeg skulle synge i henhold til mitt enkle, folkelige hjerte ... For eksempel, den første linjen: 'Plutselig kom Bui Kiem inn i huset', hadde originalteksten bare seks ord, 'Plutselig kom Bui Kiem inn i huset', og å legge til ordene 'bror' og 'trinn' utgjør allerede 'verbal pynting'.»

Fra denne forklaringen konkluderte Mr. Sển: «Jeg forstår 'giặm' som 'å tilsette fiskesaus og salt' for å gjøre en rett mer smakfull, velsmakende og spiselig.» Er denne forklaringen korrekt fra et «akademisk forskningsperspektiv»? Når vi leser Nghệ Tĩnh Giặm Singing (2 bind, Social Sciences Publishing House, 1963), ser vi at medforfatter professor Nguyễn Đổng Chi og forskeren Ninh Viết også bekrefter «giặm-sang», ikke «dặm-sang», og tilbyr en lignende forklaring som tolkningen ovenfor:

«Begrepet 'giặm' betyr å legge til noe, fylle ut, komplementere eller fullføre noe som mangler, for å fylle et rom som fortsatt kan romme det ... Ofte, når man komponerer en sang, er det nødvendig å sette inn en 'repetisjon' (eller 'gjentakelse'), derav navnet 'giặm-sang'.»

Den andre tolkningen stammer fra det faktum at «å synge på rim» ofte innebærer riming. Vanligvis, i call-and-response-sang, må rimet i den første linjen i sangen rime med den siste linjen i spørsmålet. For eksempel: Spørsmål: «Jeg spør deg om noen ord/Vær så snill å forklare tydelig.» Svar: «Ordene du nettopp sa/Har forårsaket meg sorg.» Handlingen med å rime eller synge på rim kalles «giặm», også kjent som «bắt xắp». Derfor kalles «å synge på rim» også noen ganger «hát xắp» (eller «hát luồn»), som noen nylig har begynt å kalle det (s. 14–15).

(fortsettelse følger)

[annonse_2]
Kildekobling