Hvorfor sies det at «et barn blir født før en far»?

«Barn blir født før fedrene sine, barnebarn blir født for å holde hus før bestefedrene sine» er et av de folkevisene som mange synes er paradoksalt når de først hører det. Men ifølge førsteamanuensis Dr. Trinh Sams «Strange yet Familiar Vietnamese » er dette faktisk en måte å uttrykke en veldig karakteristisk relasjonell tankegang hos det vietnamesiske folket.

I følge konvensjonell logikk må faren eksistere før barnet blir født. Fra et relasjons- og sosialt funksjonsperspektiv blir imidlertid en mann først en virkelig «far» når barnet blir født. Med andre ord etablerer barnets fødsel farens rolle. Derfor argumenterer forfatteren for at «barnet kommer før faren» er rimelig når det plasseres innenfor strukturen av familieforhold.

Førsteamanuensis Trinh Sam argumenterer for at det vietnamesiske språket har mange uttrykk som er «merkelige, men likevel kjente», tilsynelatende ulogiske ved første øyekast, men akseptert av samfunnet fordi de bærer symbolske og kulturelle betydninger. For eksempel sier vietnamesere «del ris og klipp klær» selv om klærne, når de først er klippet, ikke kan brukes; eller de bruker uttrykk som «rasende inn i hjertet», «lettet» eller «tenker for seg selv» for å uttrykke følelser og tanker.

Forfatteren antyder at vietnamesere har en tendens til å bruke sine egne kropper til å oppfatte verden . Derfor er mageområdet ikke bare et biologisk organ, men også et oppbevaringssted for følelser, tanker og humør.

«Det ser ut til at mageregionen er det andre tankeorganet til det vietnamesiske folket, og det ser ut til at emosjonelle uttrykk her er relatert til kroppsdeler i henhold til modellen: Følelse X + kroppsdel. Dette, ifølge kognitiv teori, stammer fra at mennesker bruker sin forståelse av sine egne kropper til å oppfatte verden», skrev han.

Ikke bare i hverdagen, men også i folkesanger dukker det opp «ulogiskhet». Linjen «Om morgenen er skyggen fortsatt lang; om kvelden er skyggen allerede rund» anses som fysisk feil fordi skygger bare er runde ved middagstid. Vietnamesere synes imidlertid fortsatt denne linjen er «harmonisk» og poetisk fordi den passer til den kjente kontraststrukturen «morgenavreise/kveldsretur».

Gjennom disse eksemplene argumenterer forfatteren for at det vietnamesiske språket ikke fungerer helt i henhold til formell logikk, men snarere reflekterer hvordan vietnamesere oppfatter verden gjennom sine livserfaringer, kultur og samfunnsrelasjoner.