Historien om en amerikaner som ble trollbundet av Ho Guom-sjøen.

Nguyen Viet Chien kommenterte at diktsamlingen «Fortryllelsen av Ho Guom-sjøen» uttrykker forfatterens dype kjærlighet til Hanoi, og åpner opp et større tema om reisen med å lege sår etter krigen.

Professor, doktor i naturvitenskap, poet og tidligere amerikansk soldat Bruce Weigl lanserer diktsamlingen sin «Fortryllelsen av Ho Guom-sjøen». Foto: Thuy Hanh.

«Fortryllelsen av Ho Guom-sjøen er en beretning om Hanoi , både en veterans åndelige dagbok, en refleksjon etter krigen og en bønn for fred», bemerket poeten Nguyen Viet Chien om diktsamlingen « Fortryllelsen av Ho Guom-sjøen» av professor, lege, poet og tidligere amerikansk soldat Bruce Weigl, oversatt av Tran Le Khanh, som ble lansert i Hanoi morgenen 2. juni.

Den vietnamesiske sjelen til en tidligere amerikansk soldat

Bruce Weigl har en særegen tilknytning til Vietnam. For seksti år siden, som en 18 år gammel soldat, kom han til Vietnam for å kjempe, kun bevæpnet med våpen og ammunisjon. Seksti år senere vender han tilbake til Vietnam og bringer med seg en samling lidenskapelige dikt om Hanoi.

Bruce Weigls kjærlighet til Vietnam er kompleks. Det er ingen overdrivelse å si at kjærligheten hans er noe besatt. Han reiser frem og tilbake til Vietnam ofte, minst annethvert år. Han forteller ofte pressen at han elsker naturen, maten og menneskene i Vietnam. Han sa en gang at han kanskje var vietnameser i et tidligere liv.

Men hans tilknytning til Vietnam, spesielt til Hanoi, er kanskje dypere enn han selv sier. Det er en åndelig, intuitiv forbindelse. Dette er tydelig helt i innledningen til diktsamlingen.

Diktsamlingen «Fortryllelsen av Ho Guom-sjøen». Foto: Vietnam Writers Association Publishing House.

Han skrev: «Jeg tror jeg alltid hjemsøkes av ånder [...] Av grunner som ikke er helt klare, sannsynligvis relatert til krigen og mine opplevelser der, følger disse åndene meg hver gang jeg kommer tilbake til Vietnam, og blander seg med andre ånder som snakker et annet språk.»

Forfatteren tilbrakte åtte uker i Hanoi, og opplevde en «poetisk utgytelse». Han innrømmet at han overga seg til veiledning fra «usynlige krefter» mens han vandret gjennom den tusen år gamle byen. Dikt fant ham, og han beskrev poesien sin som «et samarbeid med mange stemmer, som fremstår samlet som i en drøm».

«I Hanoi var jeg oppslukt av noe som overgikk meg selv», skrev han. Han var oppslukt av det ubenevnelige aspektet ved Hanoi, lot følelsene sine stige til det punktet at de nesten overveldet ham, for så å være ærlig med den stormen av følelser, la den passere gjennom ham, ned på papiret.

En diktsamling om smerte, kjærlighet, historie og tilgivelse.

Poeten Nguyen Viet Chien har gitt mange refleksjoner rundt Bruce Weigls diktsamling. «Han er ikke bare en poet som skriver om krig fra et amerikansk perspektiv, men også en mann som har vært hjemsøkt av historien gjennom hele livet. Han kom til Vietnam som et sted for dialog, omvendelse, gjenfødelse og det å lære å elske på nytt. Mange verk om krig stopper ofte opp ved følelser av traumer, skyld og krise, men i denne samlingen går han lenger», kommenterte poeten Nguyen Viet Chien.

Poeten Nguyen Viet Chien ved boklanseringen. Foto: Thuy Hanh.

Bruce Weigl ikke bare minnes krigen, men overskrider den også for å se det vietnamesiske folket i livene sine i dag. Han konfronterer ikke bare fortiden, men søker også helbredelse; han skriver ikke bare om personlig smerte, men plasserer også denne smerten i et rom der kjærlighet, medfølelse, historisk hukommelse og tilgivelse sameksisterer.

I poesien hans fremstår Hanoi slik det virkelig er. Men midt i Hanois fredelige landskap dukker noen ganger «fortidens spøkelser» – minner fra slagmarken – uventet opp igjen. I fredstid husker han tap. Krigsminner trenger alltid uventet inn i nåtiden og ryster den i kjernen.

Men til syvende og sist valgte Bruce Weigl helbredelse, forsoning og oppstandelse. Dette valget gjenspeiles delvis i de avsluttende linjene i diktet hans, «Fortryllelsen ved Hoan Kiem-sjøen». Han skrev: «Noen ganger finnes det ingen motgift mot tap / bortsett fra oppstandelsen av en sjel / som noen finner i deg.»

Forfatteren leser diktene sine på boklanseringen. Foto: Thuy Hanh.

Diktsamlingen bærer også et betydelig preg av poeten Tran Le Khanh, som oversatte samlingen til vietnamesisk. Drevet av den amerikanske poetens hengivenhet for Vietnam, forsøkte Tran Le Khanh å finne en lignende måte å uttrykke det på, ved å oversette det på en enkel måte, på en måte som vietnameserne kan forstå, samtidig som den formidler meningen med det originale verket.

Ifølge Tran Le Khanh er det vanskeligste når man oversetter poesi hvordan man får vietnamesiske lesere til å føle forfatterens følelser og følelsene i scenen i diktet. Hvert språk har forskjellige måter å fremkalle følelser på, og oversetteren må både føle empati med forfatterens følelser og forstå leserens følelser.

Formannen i Vietnams forfatterforening, Nguyen Quang Thieu, delte mange minner med poeten Bruce Weigl. Han fortalte: «En av Bruces største drømmer var å bli gravlagt for alltid på denne vietnamesiske jorda. Jeg synes det var en veldig vakker drøm.»

Kilde: https://znews.vn/chuyen-mot-nguoi-my-me-dam-ho-guom-post1656357.html