Etter å ha lest noveller oversatt og publisert sporadisk i aviser og litterære tidsskrifter de siste årene, fremkaller det fortsatt den samme gledesfølelsen og et merkelig fengslende inntrykk å lese de 28 utvalgte novellene i samlingen «Den svarte katten» (oversatt av Nguyen Thong Nhat, Thuan Hoa Publishing House - 2023) på nytt når man møter moderne og samtidige japanske litterære forfattere.
Jeg valgte å lese «Hate Alcohol» først fordi jeg ikke kunne ignorere forfatterens navn. Vietnamesiske lesere er sannsynligvis kjent med mesterverket «No Longer Human» av Dazai Osamu, en berømt forfatter som tilhørte «skurkeskolen» etter andre verdenskrig, med opprørske og selvdestruktive tendenser, gjenspeilet i tragedien i hans eget liv. «Han drakk i to dager i strekk. Natten før i går og i går, drakk kontinuerlig i to dager. I morges måtte jeg jobbe, så jeg sto opp tidlig, gikk på badet for å vaske ansiktet mitt, og plutselig så jeg en eske med fire flasker. På to dager har jeg spist opp fire esker.» «Hate Alcohol» er i hovedsak en refleksjon over kampen med å håndtere disse flaskene med alkohol sammen med venner, men leseren finner igjen hans kjente humoristiske og melankolske skrivestil, som uttrykker fortvilelse på den mest sannferdige måten, følelsen av å være fortapt i menneskenes verden.
Jeg leste også «Den svarte katten», en novelle av Shimaki Kensaku som fungerer som tittelen på boken. En hannkatt, svart, halvannen ganger så stor som en gjennomsnittlig katt, majestetisk, «ensom, men arrogant og stolt, full av kampånd...», «hvis den var et menneske, ville den absolutt vært en herre.» «Mens dens gemene, sykofantiske art har varme steder å sove og blir matet, blir den forlatt.» Den foraktede svarte katten blir til slutt drept, «Mor har tatt vare på den», forsvinner raskt, «og etterlater bare de lave som lurer rundt.» Den enkle handlingen om en katt uttrykker tretthet og hat mot verdens veier, samt en stille protest mot det moderne samfunnet, et samfunn «kjedelig og dumt som en sykdom som aldri ser ut til å bli kurert».
Dermed møter leseren 28 litterære skikkelser som ikke nødvendigvis er berømte eller velkjente forfattere, men som ble valgt tilfeldig av en vanlig «leser som liker og studerer» for å gi et bredere og rikere perspektiv på moderne og samtids japansk litteratur. Mange noveller har et detektivpreg (Natt i torneåkeren, Edderkoppen, Utslettelsen, Barbaren, Fotsålen); en mystisk og fantastisk stil (Egget); sosialrealisme (Den hodeløse øyenstikkeren, Menneskelig sorg...). Og spesielt er det noveller om kjærlighet sammenflettet med skjønnheten i tap, urettferdighet og melankoli (Det broderte bildet, Overgangen, Kunstig reproduksjon, I regntiden...).
Novellene i samlingen «Den svarte katten» ble skrevet fra siste halvdel av Meiji-restaurasjonen til første halvdel av Showa-tiden, en periode som markerte dannelsen av moderne og samtidige litterære skoler i Japan. De gjenspeiler den sterke kulturelle integrasjonen og utvekslingen mellom Japan og Vesten, ikke bare realitetene og den sosiopolitiske utviklingen i Japan i overgangsperioden med reform og åpning mot verden, men fungerer også som et speil som gjenspeiler de komplekse ideologiske holdningene til japanske forfattere.
Vi har lest kjente verk fra moderne japansk litteratur oversatt til vietnamesisk, som blant annet Kawabatas «Snølandet», Haruki Murakamis «Norsk skog» og Watanabe Jyun-ichis «Lampen kaster ingen skygge». Imidlertid er de fleste av disse verkene vanligvis oversatt fra engelsk, fransk eller russisk, og svært få er oversatt direkte fra japansk, som ofte er ganske komplekst og tvetydig. Derfor er Nguyen Thong Nhats oversettelse fra den originale japanske teksten, som tilbyr leserne sider med svevende, strålende, subtil og melankolsk prosa, en svært prisverdig innsats. Enda mer gledelig er det at Hue nå har fått nok en dyktig litterær oversetter.
[annonse_2]
Kilde
Kommentar (0)