Cu Huan-porten, et pittoresk område med hav og himmel.

Cu Huan-elvemunningen ligger i Nha Trang by (Khanh Hoa-provinsen), der Cu Huan-elven (også kjent som Cu-elven, Cai-elven, Phu Loc-elven osv.) renner ut i havet.

Boken Dai Nam Nhat Thong Chi nedtegner:

– «Den store porten til Cù Huân: ligger 30 kilometer øst for Vĩnh Xương-distriktet; elvemunningen er 1009 trượng bred, dybden ved høyvann er 8 thước 5 tấc, dybden ved lavvann er 7 tấc. Nord for elvemunningen ligger et steinete fjell, i sør ligger en sandbank, og i øst ligger øyer kalt Hòn Đỏ og Hòn Ô, voktet av en garnisonkommandant og en assisterende kommandant.»

Cu Huan-porten - Xom Bong-broen

Bilde: Vuong Manh Cuong

– «Den lille elvemunningen i Cù Huân: ligger 47 kilometer nordøst for Vĩnh Xương-distriktet. Elvemunningen er 190 trượng bred, tidevannet stiger til en dybde på 6 thước, og tidevannet synker til en dybde på 4 tấc. Utenfor elvemunningen ligger Lam Nguyên-øya, Tâm-øya, Ba La-øya, Lớn-øya, Môn-øya og omkringliggende øyer der skip og båter samles. Når vinden blåser fra nord, legger skip til kai sør for fjellene; når vinden blåser fra sør, legger skip til kai nord for fjellene. Elvemunningen vender mot havet. Om høsten og vinteren rører sterk vind opp sand, noe som gjør den ubeboelig, så skip må flytte til Lam Nguyên-øya. Om våren og sommeren returnerer de.» ( Đại Nam nhất thống chí , Thuận Hóa Publishing House, 2006, bind 3, side 127).

Presentasjonen i Đại Nam nhất thống chí indikerer at det finnes to havnebyer som heter Cù Huân: den store havnen og den lille havnen, som begge forgrener seg fra en elv som også heter Cù Huân og som renner ut i havet. Forsker Ngô Văn Ban beskriver spesifikt de to elvegrenene slik:

Cái Cù Huân-elven renner fra Diên Khánh-distriktet til landsbyen Xuân Lạc, Vĩnh Ngọc kommune, hvor den deler seg i to grener:

- Den første grenen renner sørøstover, slynger seg rundt foten av Dong Bo-fjellet, og følger deretter Quan Truong-elven ned til Truong Tay og Truong Dong før den munner ut i havet gjennom Tieu Cu Huan-elvemunningen, også kjent som Cua Be.

Cu Huan-porten - Con Hamlet, 1902

Foto: Arkivmateriale

- Den andre grenen renner nordøstover, når Ngoc Hiep-distriktet og deler seg i to: Den ene grenen renner ut i Phuong Cui-distriktet, passerer gjennom Truong Ca-bryggen i Phuong Sai-distriktet, kalt Ngu Truong-elven, og renner deretter ned til Ha Ra. Her virvler vannet rundt og danner Xuong Huan-lagunen (det skrevne navnet er Cu-demningen), som senere ble fylt igjen for å bygge demningsmarkedet. Halvparten av elvevannet renner ut i lagunen, og den andre halvparten renner ned til Xom Con for å nå havet gjennom Dai Cu Huan-elvemunningen, også kjent som Den store porten eller Nha Trang-elvemunningen. Den andre grenen er bredere og dypere, og renner ned til Xom Bong i Vinh Tho-distriktet og deretter til havet, også gjennom Dai Cu Huan-elvemunningen. De to grenene av elven er som to utstrakte armer som omfavner en alluvial sandbanke, populært kjent som Con De (geitesandbanke).

Con Hamlet er et kulturelt landemerke knyttet til Khanh Hoa - Nha Trang-regionen. Folket her lever hovedsakelig av fiske. Mot øst ligger havet, og mot vest ligger Cu Huan-elven. Dannelsen av Con Hamlet ved utløpet av Cu Huan-elven begynte med etableringen av en liten landsby kalt Bong Hamlet på øya. Den ble kalt Bong Hamlet fordi de unge kvinnene der ble gitt i oppdrag av de eldste å utføre Bong-danseritualet og ofre under Thien Ya Na-festivalen på Thap Ba. Tidligere fraktet handelsskip fra andre provinser varer til Nha Trang for handel. Noen seilte opp Cai-elven til Dien Khanh-distriktet, mens andre svingte inn i Xuong Huan-lagunen for å handle. Folk fra forskjellige steder anerkjente lagunens bekvemmelighet for kommunikasjon og bosetting og slo seg ned der. Over tid ble mange små landsbyer dannet, som Con Hamlet, Lach Hamlet, Ha Ra Hamlet, Gia Hamlet og Cui Hamlet...

Chut Hamlet på begynnelsen av 1900-tallet

Foto: Arkivmateriale

En annen kystlandsby med mange kulturelle spor fra Cu Huan-elvemunningsregionen er Chut-landsbyen (landsbyen Truong Tay). Boken Dai Nam Quoc Am Tu Vi av Huynh Tinh Paulus Cua, utgitt i Saigon i 1895, definerer Chut som en liten bukt som ligger inntil en klippe hvor båter kan søke ly for vinden. Den samme boken registrerer også tydelig stedsnavnet «Chut Nha Trang» som «Et sted i ly for vinden i Nha Trang».

Chut-landsbyen - Truong Tay-landsbyen, forekommer i båtmennenes folkelige rim: «Hvor langt er det fra Nha Trang til Chut?/Noen går inn for å kjøpe madrasser, andre går ut for å kjøpe tepper/Brødrene er overlykkelige og travle/Noen spør om veien, andre spør om veien/Brødrene drikker te og vin lykkelig/Når Mieu-stranden er travel, glir vi inn.»

Verset ovenfor viser at båtmenn som reiste fra sør til nord eller fra nord til sør, stoppet ved landsbyen Chut for å drikke og prate, utveksle informasjon og kjøpe palmeblader for å lage seilmatter og rotting for å binde mastene.

Den store Cu Huan-elvemunningen er nå området rundt Thap Ba og Xom Bong-broen. Under Nguyen-dynastiet lå Cu Huan-elvemunningen ved vannveien fra hovedstaden Hue til Gia Dinh, og den fungerte også som et båtstopp. Phan Thanh Gian (1796–1867), den første personen fra Sør-Vietnam som tok doktorgrad, stoppet en gang båten sin ved Cu Huan-elvemunningen og skrev en beretning om legenden om Lady Thien YA Na. Nguyen Quynh, guvernøren i Khanh Hoa-provinsen, fikk reist en innskrift på en stele bak tårnet, som fortsatt står der i dag. I 1836 ble Truong Dang Que (1793–1865) sendt av keiser Minh Mang for å undersøke de seks sørlige provinsene. Han stoppet ved Cu Huan på vei sørover og komponerte diktet «Cu Huan-kvelden », som skildrer kveldsscenen ved Cu Huan-elvemunningen – både travel og poetisk, et sted der himmelen og havet fengslet hjertet.

I august 1885, da franske tropper gikk i land ved Cai-elven, befalte patrioten Trinh Phong motstandskjemperne direkte å avskjære fienden ved elvemunningen. Trinh Phong lokket på en smart måte fienden dypt ned i elven og brukte deretter geriljataktikker, noe som påførte dem store tap.

Folket i Cu Huan-kystregionen er milde, ærlige og dypt lojale og hengivne. Dette er også et land gjennomsyret av kulturarv som har gått i arv gjennom generasjoner. En gammel folkesang uttrykker både kjærlighet til hjemlandet og den dype lojaliteten til folket i denne kystlandsbyen:

«Når vil Hon Chu bli delt i fire deler?»

«Havet i Nha Trang tørket ut, og det var da jeg måtte avslutte forholdet vårt.» (fortsettelse følger)

Kilde: https://thanhnien.vn/cua-cu-huan-mot-vung-troi-bien-huu-tinh-185250313195733498.htm