Landsbyboerne i Dun De sender sine håp om en rikholdig avling til Yang.

(GLO) - Ved daggry yret de frodige, grønne engene i landsbyen Dun De (Ia Grai kommune, Gia Lai-provinsen) av latter og samtaler. En seremoniell pæl ble reist, og offergaver ble høytidelig lagt frem til rishøsteseremonien, som formidlet landsbyboernes håp om en rikelig innhøsting til åndene.

I viktige landbruksritualer for etniske minoriteter i det sentrale høylandet, som for eksempel å ofre til riskjæringen, åpne kornmagasinet, bringe risens ånd tilbake til kornmagasinet, feire den nye riskjæringen ... markerer riskjæringsseremonien begynnelsen på en produksjonssyklus.

Der ber folk i håp om at gudene vil velsigne dem med en rikelig avling i den kommende sesongen og et velstående og fredelig liv.

Med dette i tankene organiserte departementet for kultur, sport og turisme, i samarbeid med folkekomiteen i Ia Grai kommune, morgenen 25. oktober en gjenoppføring av Jrai-folkets rishøsteseremoni i landsbyen Dun De, med mål om å bidra til å bevare og fremme den tradisjonelle kulturelle identiteten til Jrai-folket i området.

Offergaver som ble gitt under seremonien. Foto: Lam Nguyen

Landsbyens eldste Rơ Châm Mur sa: Rishøsteseremonien utføres av landsbyboerne før starten av den nye produksjonssesongen. «Etter seremonien sår landsbyens eldste risen først, deretter sår landsbyboerne», sa Mur.

For å forberede seremonien holdt landsbyens eldste et møte dagen før og tildelte spesifikke oppgaver til hvert medlem. De unge mennene dro til skogen for å hogge bambus til seremonielle gjenstander og for å jakte griser og kyllinger til offergaver. De unge kvinnene var ansvarlige for å knuse ris, lage mat, plukke grønnsaker og samle vann.

«Gjennom gjenskapingen av rishøsteseremonien vil vi kunne gjenoppleve et rikt og mangfoldig aspekt av Jrai-folkets typiske kulturelle verdier.»

Denne aktiviteten bidrar til å styrke solidariteten i lokalsamfunnet, fremmer rollen til landsbyens eldste, respekterte individer og håndverkere med kunnskap om lokalsamfunnskultur, og øker bevisstheten blant den yngre generasjonen om å bevare tradisjonell kulturell identitet og nasjonal arv.

Nestleder i avdelingen for kultur, sport og turisme , Le Thi Thu Huong

Under seremonien fungerte herr Rơ Châm Hyă, som representerte landsbyens eldste, som sjefsvikarie. Han slo på trommen og ropte til landsbyboerne at de skulle samles i sine tradisjonelle klær for å utføre ritualet.

Tilbudene inkluderte to krukker med vin, en stekt kylling, stekt svinekjøtt og ris i bambusrør.

Ved siden av den ruvende seremonistangen dyppet herr Hyă et blad i krukken, strødde vin rundt og resiterte en bønn: «Å, fjellgud, vanngud, risgud. I dag holder landsbyen vår en høstfestival. Vi inviterer deg til å komme og spise og drikke med oss. Vi har forberedt alt; vi inviterer deg til å komme og spise svinekjøtt, kylling og drikke vin fra krukken.»

«Vi ber til gudene om å velsigne landsbyboerne med rikelig med mais og ris; at alle må være godt mette, sunne og lykkelige ... Vi ber våre forfedre om å komme hit for å spise, være vitne til og velsigne landsbyboerne, slik at de må bli like sterke som bøfler og like raske som ekorn; at alle må være sunne og fri for sykdom, og at hver husstand må være fredelig.»

Ypperstepresten utfører ritualet med å ofre til rishøsten. Foto: Lam Nguyen.

Etter å ha resitert bønnene, tok ypperstepresten en håndfull riskorn og strødde dem rundt, som symbol på såingen av ris i den nye innhøstingssesongen. Så tok herr Hyă den første slurken av leirkrukken med vin og ga vinkaret til de eldste og deretter til de yngre i landsbyen for å drikke sammen.

Festlighetene fulgte umiddelbart etter de høytidelige ritualene. De resonante lydene av gonger og trommer fylte luften, og de rytmiske dansene fulgte i en grasiøs sirkel. Menn og kvinner, unge og gamle, harmoniserte i de vibrerende lydene fra fjell og skoger, beruset av den varme leirvinen.

Som medlem av landsbyens tradisjonelle dansetropp delte Puih Gái stolt: «Jeg ble undervist av besteforeldrene og eldre søsknene mine, så hvert år deltar jeg i å gjenskape ritualene for å bevare den vakre kulturen til min etniske gruppe. Jeg vil lære mer og gi det videre til de yngre barna i landsbyen, slik at vi ikke glemmer tradisjonen.»

Landsbyboere i Dun De deltar i gjenoppføringen av rishøsteseremonien. Foto: Lam Nguyen.

Under gjenoppføringen av Jrai-folkets rishøsteseremoni i landsbyen Dun De sa visedirektør Le Thi Thu Huong i avdelingen for kultur, sport og turisme: I mange år har ledere på alle nivåer alltid fulgt nøye med på og ledet arbeidet med å bevare og fremme de tradisjonelle kulturelle verdiene til etniske grupper. Gjenoppføringen av rishøsteseremonien er en aktivitet for å implementere deler av innholdet i prosjektet «Bevaring og fremme av verdien av kulturarven i det sentrale høylandet Gong i Gia Lai-provinsen i perioden 2023–2025».

Fra nå og frem til slutten av 2025 vil departementet for kultur, sport og turisme lede og koordinere restaureringen av to tradisjonelle ritualer for etniske grupper i provinsen. Dette vil ikke bare bidra til kulturbevaring, men også tjene som en mulighet til å promotere og hjelpe turister med å lære mer om landet og folket i Gia Lai.

Kilde: https://baogialai.com.vn/dan-lang-dun-de-gui-den-yang-uoc-vong-duoc-mua-post570399.html