La oss nyte dette vakre diktet: Feiring av Buddhas fødselsdag

GD&TĐ – Med sin velkjente seks-åtte versform skaper diktet «Celebrating Buddhas Birthday» av forfatteren Hong Gai en mild, musikalsk flyt, som legemliggjør både rolig meditasjon og den velvillige ånden og engasjerte tilnærmingen til vietnamesisk buddhisme.

​

Gratulerer med Buddhas bursdag

***

Yen Tu Truc Lam er hellig

Syv hundre år med religion som forbinder land og elver.

Tran Nhan Tong var en mann med edel karakter.

Å praktisere åndelig kultivering fører til opplysning og etablerer en avstamning av meditativ mindfulness.

Pháp Loa videreførte i hemmelighet den religiøse tradisjonen.

Huyen Quang kaster et vidunderlig lys av medfølelse.

De tre patriarkene bygde broen før

Tusen år som belyser menneskehetens underverker.

Hoa Yen er innhyllet i endeløse skyer.

Klokken ringer og vekker folk nær og fjern.

Am Ngoa Van i skumringen

Lyden av meditative sanger runger fortsatt fra furutrærne.

Hue Quang-pagoden blant de mytiske fjellene

I tusen år vil medfølelsens strålende lys for alltid skinne.

Quang Ninhs magiske bølger

Feir Buddhas fødselsdag om våren med fred og glede.

Ha Long skinner sterkt mot havet og himmelen.

Klokkene til Yen Tu ringer og bringer fred og ro overalt.

En ny æra over hele landet.

Vietnam tar grep for å nå ut til verden.

Alle mennesker forent i et strålende lys.

Religiøst og sekulært liv er sammenflettet og bringer fred til landet.

Mennesker som verdsetter lojalitet og vennskap

Buddhas hjemland skinner sterkt.

Buddha, Dharma og Sangha skinner sterkt.

Vår nasjons vakre land er strålende.

Måtte hele menneskeheten bli velsignet.

Glede og lykke fyller utallige sanger.

***

Hong Gai , 28. mai 2026

(Buddhas fødselsdag: 15. dag i den 4. månemåneden i Ildhestens år)

​

Diktet «Feirer Buddhas fødselsdag» er en sang dypt gjennomsyret av buddhistisk ånd, som blander nasjonal stolthet, tradisjonene til Truc Lam Zen-sekten og en følelse av stolthet i Quang Ninh-provinsen i moderne tid.

Helt fra åpningslinjene: «Yen Tu Truc Lam, hellig/Syv hundre år med Dharma som forbinder fjell og elver», åpner diktet opp det unike kulturelle og åndelige rommet til Yen Tu, vuggen til Truc Lam Zen-sekten i Vietnam. Med bare to konsise linjer fremkaller forfatteren den historiske dybden av over syv århundrer med denne zen-tradisjonen, dypt forankret i nasjonal identitet. Ordet «hellig» antyder ikke bare den høytidelige atmosfæren i det hellige Yen Tu-fjellet, men også den vedvarende vitaliteten til engasjert buddhistisk tankegang i det vietnamesiske folkets liv.

Bildet av Tran Nhan Tong er fremstilt med dyp ærbødighet:

«Tran Nhan Tong hadde et strålende hjerte.»

«Å praktisere åndelig kultivering for å oppnå opplysning etablerer en avstamning av meditativ mindfulness.»

Disse to versene oppsummerer den enorme skjønnheten til den vise kongen som, etter å ha ledet nasjonen sin til seier mot utenlandske inntrengere, ga avkall på tronen sin for å søke opplysning. Uttrykket «å etablere en avstamning av zen-sinn» betegner både grunnleggelsen av Truc Lam Zen-skolen og grunnlaget for medfølelse og altruisme som han etterlot seg til ettertiden. Dette er en konsis, men likevel dypt historisk og filosofisk skrivestil.

Forfatteren fortsetter med å nevne Pháp Loa og Huyền Quang:

«Phap Loa fortsatte religionen i stillhet.»

Huyen Quang sår lyset av mirakuløs utstråling.

Disse to diktlinjene fremkaller den vedvarende ånden til de tre patriarkene av Truc Lam. Ordet «stille» er utmerket, fordi formidlingen av buddhismen ofte skjer stille, uten prangende ord. Samtidig antyder «medfølelsens vidunderlige lys» både lyset fra buddhistisk visdom og skaper en følelse av mystikk og renhet. Bildet av «De tre patriarkene foran oss bygde en bro / Lyser opp menneskeheten med vidunderlig lys i tusen år» er en vakker assosiasjon, der patriarkene betraktes som en åndelig bro som forbinder fortiden med nåtiden, forbinder religion med livet og forbinder menneskeheten med sannhet, godhet og skjønnhet.

En av diktets suksesser ligger i den naturlige innlemmelsen av de naturskjønne stedene og de hellige templene til Yen Tu i verket:

«Hoa Yen er innhyllet i endeløse skyer.»

Klokken ringer og vekker utallige mennesker nær og fjern.

Hoa Yen-pagoden reiser seg blant de virvlende fjellskyene og gjenspeiler den autentiske skjønnheten til Yen Tu, det forfedre stedet. Bildet av «klokken som ringer for å vekke» er rikt på symbolikk, og antyder at lyden av pagodeklokken ikke bare gir gjenklang i rommet, men også vekker menneskesjelen mot det gode.

Ankomme:

"Skumringsskyggene faller over Ngoa Van-pagoden"

"Tusen furutrær gir fortsatt gjenklang i hjertets meditative sanger."

Am Ngoa Van er skildret med en sterk sans for zen og poesi. «Hjertets zensang» er et mildt uttrykk som skaper en følelse av ro og dyphet. Verset fremkaller lyden av vind som rasler gjennom furutrær i høyfjellet, som et ekko av historie og buddhistiske læresetninger gjennom århundrene.

Hue Quang-pagoden.

Bildet av Hue Quang-pagoden, med linjen «Hue Quang-pagoden midt i fjellene/I tusen år utstråler den det medfølende lyset», har en skjønnhet som er både eldgammel og hellig. «Det medfølende lyset» er et svært symbolsk bilde som forvandler pagoden fra en livløs arkitektonisk struktur til en kilde til åndelig lys som lyser opp folks hjerter.

Et annet bemerkelsesverdig poeng er at diktet ikke stopper ved det buddhistiske riket, men også utvides til kjærlighet til ens hjemland:

"Quang Ninhs magiske bølger og vann"

«Å ønske Buddhas fødselsdag velkommen om våren bringer fred og glede.»

og:

«Ha Long skinner sterkt med havet og himmelen.»

«Klokkene til Yen Tu ringer og bringer fred og ro overalt.»

Disse to versene har et lyst, moderne preg. Ha Long fremstår både majestetisk og fredelig, som en harmonisk blanding av storslått natur og det åndelige livet i denne heroiske gruveregionen. Forfatteren forbinder dyktig havet og himmelen i Ha Long med lyden av klokkene i Yen Tu, og skaper et Quang Ninh som både er i rask utvikling og rikt på kulturell dybde.

Spesielt strofen: «En ny æra over fjellene og elvene/Vietnam tar skritt for å nå ut til havet og himmelen» bringer tidsånden inn i verket. Dette er en veldig tydelig manifestasjon av engasjert buddhisme: Dharma er ikke atskilt fra livet, men følger med landets utvikling. Bildet av «Vietnam som tar skritt for å nå ut til havet og himmelen» uttrykker ambisjonen om utvikling, integrering og sterk fremgang i den nye æraen.

Avsluttende setninger:

«Buddha, Dharma og Sangha skinner sterkt.»

"Vår nasjons vakre land er strålende."

og:

Måtte hele menneskeheten bli velsignet.

«Fred, glede og lykke fyller utallige sanger.»

Det gir gjenklang som en stor bønn for folket, landet og verden . Det legemliggjør den medfølende og velvillige ånden som er karakteristisk for buddhismen. Diktet avsluttes med «utallige sanger», som skaper en lys ettersmak og innpoder tro på et fredelig og lykkelig liv.

Kilde: https://giaoducthoidai.vn/den-voi-bai-tho-hay-mung-phat-dan-post779495.html