Når studenter «glemmer» vietnamesisk

Fru NH, bosatt i distrikt 7 i Ho Chi Minh-byen, må bruke flere millioner dong hver måned på at sine to sønner (8 og 11 år gamle) – begge vietnamesere – skal lære vietnamesisk.

«Jeg ble livredd da de to barna kranglet på engelsk hjemme, snakket med bestemoren sin på gebrokken vietnamesisk, og da de gikk ut for å lese vietnamesiske reklametavler, leste de dem bare horisontalt», sa fru NH.

VANSKELIGHETER MED Å KOMMUNIKERE PÅ MORSMÅLET

Fru NHs barn har alle gått på internasjonale skoler i Ho Chi Minh-byen siden førskolealderen. Besteforeldrene deres på farssiden bor begge i utlandet, så fru NH og mannen hennes ønsker å forberede barna sine på innvandring. Men siden de to sønnene hennes slet med alle fire vietnamesiske språkferdigheter – lytting, snakking, lesing og skriving – meldte fru NH dem raskt på til flere vietnamesiske språkkurs.

Foreldrene er 100 % vietnamesiske, og NHs venner er i samme situasjon. Barna deres går på internasjonal skole fra morgen til ettermiddag, og tar deretter vietnamesisk språkkurs fra ettermiddag til kveld fordi mange sliter med kommunikasjon på morsmålet sitt. NH delte: «Når de drar utenlands, er de fordypet i engelsk hele dagen, så de må være dyktige. Mulighetene til å bruke vietnamesisk er færre enn da de var i Vietnam. Men hvis vietnamesere glemmer vietnamesisk, mister de røttene sine og klarer ikke å bevare sin nasjonale kultur.»

Førskolebarn under en introduksjonstime til vietnamesisk språk. Å være god i vietnamesisk betyr også å bevare kulturen, opprinnelsen og den nasjonale identiteten vår.

Thuy Hang

Viserektoren ved en privat videregående skole i distrikt 7 i Ho Chi Minh-byen fortalte at han en gang hørte en fars historie om hvordan han skulle finne en vietnamesisk lærer til sønnen sin, som da gikk i 8. klasse. Familien ønsket alltid at sønnen deres skulle lære engelsk så tidlig som mulig. Han hadde blitt undervist utelukkende av engelsktalende lærere fra barnehage til barneskole og ungdomsskole. Hjemme øvde han også på engelsk med en lærer. Foreldrene hans var opptatt med jobb og snakket eller kommuniserte sjelden med ham på vietnamesisk. Som et resultat kunne 8.-klassingen lese mange engelske bøker flytende, men nikket bare når han kommuniserte med besteforeldrene sine. Han foretrakk vestlig mat, mislikte vietnamesisk mat og likte bare å leke med venner som også snakket engelsk og gikk på engelsktalende skoler som ham selv.

SVAKT EMNE : VIETNAMESISK

Le Hoang Phong, grunnlegger og akademisk leder av Your-E Education and Training Organization, og tidligere lærer i Teach for Vietnam-programmet, forteller at han for mange år siden takket ja til et tilbud om å gi engelskundervisning til noen elever i 6. og 7. klasse på en internasjonal skole i Binh Thanh-distriktet. «Foreldrene deres ville at jeg skulle gi dem engelskundervisning, men da jeg kom dit, innså jeg at de var veldig flinke i engelsk, og at det svakeste faget deres var vietnamesisk. Alle elevene hadde vietnamesiske foreldre, men lese- og forståelsesferdighetene deres i vietnamesisk var bare på et veldig grunnleggende nivå», forklarte Phong.

Dr. Nguyen Thi Thu Huyen, en utdanningsekspert og rådgiver for utvikling av generelle læreplaner for privatskoler i Vietnam, fortalte avisen Thanh Nien at hun en gang rådet et par hvis eldste barn, mens de gikk på videregående skole i Vietnam, hadde «glemt» vietnamesisk. De innså feilen sin ved å la barnet sitt ikke kommunisere på vietnamesisk hjemme, slik at han kunne bruke nesten 100 % engelsk i alle aspekter av livet og læringen.

«Familien deres forberedte seg på å emigrere. Jeg rådet dem til å melde sitt yngste barn, 6 år gammelt og snart i første klasse, på enten et tospråklig program eller et 100 % vietnamesisk program. Både mann og kone har mastergrad og doktorgrad, så barnet deres ville raskt bli dyktige i engelsk når de emigrerte til utlandet, men det ville være vanskelig for dem å lære vietnamesisk der. Senere innså de hvor vanskelig det var at barna deres ikke kunne snakke vietnamesisk. Å være vietnamesisk, men ikke kunne snakke vietnamesisk, er veldig trist, fordi det fullstendig eliminerer en viktig egenskap som identifiserer en som vietnamesisk», fortalte Dr. Huyen.

Dr. Do Huu Nguyen Loc og datteren hans. Den unge legen prioriterer alltid å bevare det vietnamesiske språket for barnet sitt.

NVCC

IKKE SKYLD PÅ AT DU VÆR GOD I ENGELSK FOR Å "GLEMME" VIETNAMESISK .

Dr. Do Huu Nguyen Loc, viserektor ved University of Economics and Finance Ho Chi Minh City og president for Ho Chi Minh City Association for English Language Research and Teaching, uttalte at fra et vitenskapelig perspektiv er det fordelaktig å lære et andrespråk, eller et fremmedspråk, så tidlig som mulig. I land der engelsk er et andrespråk, som Filippinene og Malaysia, eller i land der folk bruker tospråklige eller trespråklige språk, som mange europeiske nasjoner, er det normalt at et lite barn snakker 4–5 språk. I Vietnam i dag sender mange moderne familier barna sine til internasjonale skoler, der de bruker engelsk på skolen og vietnamesisk hjemme. På samme måte er det ikke uvanlig at barn veksler mellom vietnamesisk og et fremmedspråk i familier der den ene forelderen er vietnamesisk og den andre er utlending.

«Personlig oppfordrer jeg barn til å lære fremmedspråk tidlig. Datteren min snakker tre språk og studerer alltid vietnamesisk. Jeg hadde en gang muligheten til å besøke den kanadiske internasjonale skolen i distrikt 7. Mens jeg ventet på bussen, hørte jeg elevene snakke med hverandre med standard amerikanske aksenter, noe som fikk meg til å føle at jeg var i Amerika. Men litt senere kom sikkerhetsvakten, og barna snakket høflig til ham på vietnamesisk. De viste fleksibilitet i bruken av språket. Dette er for å bekrefte at det å være god i engelsk ikke nødvendigvis betyr å være dårlig i vietnamesisk, og omvendt», sa Dr. Loc.

«Jeg kjenner noen som ikke er flinke i engelsk, men som også er «dårlige» i vietnamesisk. Noen er veldig flinke i engelsk og også utmerkede i vietnamesisk. Derfor kan man ikke klandre det å være god i engelsk for ikke å være flink i vietnamesisk. Vietnamesisk er også sammenvevd med kultur. Å være god i vietnamesisk handler også om å bevare vår kultur, opprinnelse og nasjonale identitet. Derfor er det å «bevare det vietnamesiske språket» den enkelte elevs ansvar, og også familiens ansvar og forpliktelse. Da jeg bodde og jobbet i utlandet, så jeg mange vietnamesiske familier som var veldig bevisste på å bevare det vietnamesiske språket for barna sine. Utenfor snakket barna engelsk, tysk, fransk osv., men hjemme brukte de vietnamesisk til å snakke med foreldrene og besteforeldrene sine. Familier som mangler denne bevisstheten og innsatsen, vil gradvis se barna og barnebarna sine glemme vietnamesisk», delte Dr. Loc. (fortsettelse følger)

Å miste morsmålet sitt kan koste mye.

Fru Ha Dang Nhu Quynh, akademisk direktør for DOL English og doktorgradsstudent ved University of Reading i Storbritannia, uttalte at den nåværende situasjonen med mange unge vietnamesere som er dyktige i engelsk, men som «glemmer» vietnamesisk, er vanlig og en normal konsekvens av språklæring. Språk er en levende enhet, så det å ikke bruke det vil føre til tap av det. Selv vietnamesere født i Vietnam som bare kommuniserer på engelsk, vil gradvis miste sine vietnamesiske språkferdigheter.

«Engelsk er bare et verktøy, ikke målet, med mindre du ønsker å spesialisere deg i å undervise og forske på engelsk. Det er sant at det å kunne engelsk vil være til stor hjelp i arbeidet ditt, men uten spesialisert kunnskap kan du ikke lykkes. Dessuten er det mer en ulempe enn en fordel å jobbe i Vietnam uten å kunne snakke vietnamesisk. Selv utlendinger som kommer til Vietnam ønsker å lære vietnamesisk for å integrere seg, så hvorfor skulle vietnamesere ta fra sine egne barn evnen til å snakke vietnamesisk?» Nhu Quynh tok opp problemet.

Herr Le Hoang Phong bemerker at det for tiden finnes en gruppe foreldre som «tilber» engelsk, i den tro at det å være god i engelsk gjør en til en global borger, noe som fører til suksess og et bedre liv.

«Mange unge vietnamesere reiser til utlandet og møter kriser. De snakker kanskje godt engelsk, men de tilhører ikke det amerikanske eller europeiske samfunnet. De kan ikke ha livlige diskusjoner med dem om amerikansk eller europeisk kultur og historie. Utad er de vietnamesere, med vietnamesisk statsborgerskap, men de kan ikke snakke vietnamesisk eller fortelle historier om vietnamesisk kultur og identitet. Så hvilket samfunn tilhører disse unge menneskene?», stilte Le Hoang Phong spørsmålet.

Han uttrykte sin mening åpenhjertig: «Engelsk er et verktøy for forbindelser og handel; det åpner opp muligheter i globaliseringens bølge, men det å ha engelsk betyr ikke at du har alt. Og hvis du bare er god i engelsk og mister morsmålet ditt, mister du kulturen din, røttene dine, din nasjonale identitet, og du må kanskje betale en veldig høy pris.»

Kilde: https://thanhnien.vn/khi-hoc-sinh-quen-tieng-viet-185240707181625917.htm