Minner fra en soldat i fredstid

BBK – Dette er historien om en generasjon soldater som vokste opp i Bac Kan, soldater som satte ungdommen, drømmene og ambisjonene til side for å bidra til dagens strålende og lykkelige nasjon. I anledning 50-årsjubileet for frigjøringen av Sør og gjenforeningen av landet (30. april 1975–30. april 2025) vil vi gjerne introdusere to bøker for leserne våre, skrevet fra minnene til disse veteranene.

"Soldatene fra Bac Kan, et land med blodsutgytelse og ild."

«Minner fra krigen, noen ganger nære, noen ganger fjerne, noen ganger klare, noen ganger glemte, avbrutt av tid og alder, av krigens og livets hardhet, er nedtegnet på disse sidene… – En generasjon modige unge mennesker fra Bac Kan var, i de avgjørende øyeblikkene av fedrelandets prøvelser, klare til å ‘legge penn og bøker til side’ for å gripe til våpen mot fienden, ungdommen deres tilbrakt på slagmarkene, ofret livet eller deler av kroppen sin for det fredelige livet vi har i dag…»

Dette er de første ordene forfatter Bui Kim Phung deler i boken sin «Soldatene fra Bac Kan: En tid med blod og ild». Og i tråd med denne ånden vil leserne gjenoppleve disse årene med bombing og beskytning gjennom soldatenes egne erindringer, skrevet av Bui Kim Phung med lidenskap og beundring ...

Boken åpner med to linjer fra en sang: «Selv om vi elsker roser, tvinger fienden oss til å omfavne geværet!» (av komponisten Diep Minh Tuyen), etterfulgt av historier som er både gledelige og gripende : «Vi deltok på årets siste rekrutteringskampanje – den tredje kampanjen, 12. desember 1971, i en gruppe på 150 unge, entusiastiske menn fra kommunene Bach Thong-distriktet, Na Ri-distriktet og Bac Kan-byen. Vi dro derfra med en høytidelig beskjed: Ikke deserter selv i nød! Fra vår far, og det tårevåte rådet fra vår mor: Ta vare på helsen din, sønn!... Vi bar med oss ​​bildet av en kjær vi holdt hemmelig i våre hjerter, en hemmelighet som nå ikke lenger er en hemmelighet, selv om mange av klassekameratene våre uforsiktig organiserte avskjedsfester, uvitende om at et hjerte banket vilt for oss...» ( Historier om verving).

Etter den innledende pinlige stemningen og følelsene, levde soldatene virkelig midt blant bomber og kuler. Herfra blir hver side i boken en historisk oversikt, som følger hver kampanje, hvert slag og hver lokasjon. Takket være dette vil leserne lære om de aldri før fortalte historiene om soldatene fra Bac Kan som kjempet ved Quang Tri-citadellet; Thuong Duc-kampanjen; Ho Chi Minh -kampanjen i 1975 – frigjøringen av Sørstatene… Krig er iboende grusom, og hvert segment av krigstidsminner er fylt med vold og tragedie i «Hjemsøkende»; «Første gang såret»; «Uventet tap»; «Kamerater! Ikke bli skremt…»; «Drømmen om en soldat som vokter B40 ved utpost 383»…

I løpet av de historiske øyeblikkene 30. april 1975 gjenfortalte unge soldater fra Bac Kan-provinsen sine overveldende følelser: «Hvis vår president Ho Chi Minh den gang, fra Nha Rong-kaien på den andre siden av elven, ikke hadde akseptert skjebnen til en nasjon under fremmed styre, og hadde reist verden rundt for å finne en måte å gjenvinne uavhengighet og frihet for nasjonen, ville heller ikke hans etterkommere akseptere denne lidelsen.»

«Veien til frigjøring er bare halvveis.»

Halve kroppen min var fortsatt i det kokende vannet.

Én kropp kan ikke deles i to.

«Sverdild kan ikke skille fjell og elver.»

(Tố Hữu)

I generasjoner har de fulgt hverandre, ofret blod og liv for å gjenerobre halve landet ... Og i dag, rett her ved denne elven, med stillingen som herrer, står soldatene stolt på baugen av et militærskip så stort som en bygning i flere etasjer, stirrer på den pittoreske elven og sier: «Onkel Ho! Landet er nå forent ...»

(Avgjørelse i siste liten)

Gå til krig!

«Han var rasende og løftet hodet for å gå i kamp.»

Jeg følger deg helhjertet og bestemt.

La oss legge romantiske forhold og dating til side for nå.

"Ta på deg bagasjen og dra til samlingsstedet ..."

(Bli med i hæren)

Dette er de første versene i den tayspråklige diktsamlingen «Khun tang tuc slac» (oversatt: Drar ut for å kjempe mot fienden). Boken ble omskrevet av veteranen Ha Thiem Thuong fra hans slagmarksdagbok.

Herr Thuong ble født i 1928. Fra ung alder elsket han å studere og drømte om å bli forfatter. Tidlig i 1948 meldte den unge mannen fra den etniske gruppen Tay seg frivillig til å gå inn i hæren. I sin enhet var han en av de få lesekyndige, så han ble ansatt som våpenskriver. Fra da av ble han involvert i propagandaarbeid. I starten oversatte han dikt av president Ho Chi Minh til Tay-språket, deretter skrev han slagord og registrerte informasjon om motstandskrigen. Dette ga ham materialet til å føre dagbok på slagmarken.

I 1968 fikk han ordre om å lede tropper inn på den sørlige slagmarken. Etter praktiske erfaringer på marsjen begynte veteranen Ha Thiem Thuong å skrive i dagboken sin. Han beskrev omhyggelig dagene med «trening», «avreise» og «velkomst til troppene» i diktene sine. Fordi han var vitne til og opplevde disse hendelsene på nært hold, lar mange av diktene hans leserne forstå vanskelighetene og de heroiske ofrene til den forrige generasjonen. Da han kom tilbake til arbeid i nord, fortsatte han å skrive poesi om de viktige aktivitetene i vår motstandskrig. Historiske milepæler som «Central Highlands Campaign», «Hue-Da Nang Campaign» og «Ho Chi Minh Campaign» ble alle beskrevet og nedtegnet i dikt som vrimlet av nasjonal stolthet.

Kanskje dette er en av de eneste diktsamlingene på tay-språket som ble skrevet på slagmarken i Sør-Vietnam under motstandskrigen mot USA. Som en krigsdagbok ble de 36 diktene fullført av veteranen Ha Thiem Thuong over 10 år. Av disse husker han diktet «Vietnams fullstendige seier» aller best.

Han sa at alle var anspente, limt til telefonen, klare til å gripe penn og papir idet den ringte, og lytte til kommandantens instruksjoner og hva som måtte tas opp. Da han hørte kommandantens stemme, som praktisk talt ropte «Vietnams fullstendige seier», gjentatt om og om igjen, følte han en blanding av lykke og skjelving mens han holdt pennen sin – en virkelig ekstraordinær følelse. Etterpå fikk han og alle andre ordre om å samle alle de gamle bannerne, slagordene og presenningene, vaske dem rene og bare skrive de fire ordene «Vietnams fullstendige seier» for å henge dem opp dagen etter. Og så, den historiske 30. april, satte jeg penn til papiret og skrev:

«Nyheten om den store seieren runget i alle retninger.»

Fullstendig seier! Vietnam har oppnådd full seier…

Jeg skulle ønske onkel Ho var her.

Tretti vårer, denne våren er komplett…”

(Vietnam oppnådde en fullstendig seier)

I 2018 viet forfatteren av diktsamlingen «Khửn tàng tức slấc» all sin innsats til å oversette den til standardvietnamesisk, i håp om å bevare den for fremtidige generasjoner. Og veteranens «livlange ønske» har gått i oppfyllelse ved at National Culture Publishing House har trykket boken på nytt i en tospråklig tay-vietnamesisk utgave.

Når de avslutter hver bok om krig skrevet i fredstid, vil mange lesere, i likhet med oss, sikkert føle en flamme av stolthet tennes i hjertene sine for en generasjon av modige og standhaftige forfedre. La meg avslutte denne artikkelen med noen oppmuntrende ord: «... Verdien av hvert øyeblikk levd i fred har blitt byttet mot blodet og beinene til utallige fremragende sønner og døtre: La ikke blodet som er utgytt siden den gang gå til spille! De som verdsetter hvert øyeblikk av fred i nåtiden, vil gjøre sitt ytterste for å unngå å se sine medmenneskers blod utgytt igjen! Hvis vi ikke husker disse tingene, hvordan kan vi være verdige dette offeret?» (utdrag fra artikkelen «Seierens pris» i Soldatene fra Bac Kan: En tid med blodsutgytelse).

Bich Phuong

Kilde: https://baobackan.vn/ky-uc-nguoi-linh-giua-hoa-binh-post70572.html