Chau Van-sang (også kjent som Van-sang eller Bong-sang) er en form for rituell musikk assosiert med åndemediumritualet i den vietnamesiske praksisen med tilbedelse av Modergudinnen. Det er også et av de viktige elementene som skaper den unike appellen og bidrar til anerkjennelsen av vietnamesisk tilbedelse av Modergudinnen som en representativ immateriell kulturarv for menneskeheten.
Den avdøde professor Ngo Duc Thinh – som viet mye arbeid til å gjenopplive essensen av Modergudinnens religion og forfattet en rekke verk og bøker om religionen – uttalte en gang: «De seremonielle sangene er komponert og spilt inn i Nom-skrift, Han-skrift eller Quốc ngữ-skrift. I hovedsak er dette hellige sanger, sunget av seremonielle sangere under ritualer for åndebesettelse dedikert til Modergudinnene. Sammen med musikk , dans og andre ritualer skaper de en hellig atmosfære og en harmonisk forbindelse mellom mennesker og den guddommelige verden. Utover sin rituelle funksjon uttrykker disse seremonielle sangene i seg selv visse kunstneriske verdier.» Derfor, «for å forstå Modergudinnens religion, så vel som opprinnelsen og egenskapene til hver guddom, er disse seremonielle sangene en uvurderlig kilde til informasjon. Videre kan vi gjennom disse sangene også skjelne folks ambisjoner, tanker og følelser, og de kunstneriske veiene og metodene for folkekunst, både fortid og nåtid.»
I utøvelsen av åndemediumskap (Hầu Đồng) finnes det totalt 36 forskjellige ritualer for å besette ånder. Hovedmediet (Thanh Đồng) er den presiderende ånden, som direkte utfører ritualene og seremoniene for å gjenskape bildet, personligheten og livet til guddommen som tilbes. Et åndemediumskapsritual er aldri komplett uten en musiker (Cung Văn). Denne musikeren synger de tradisjonelle folkesangene (Hát Văn) som akkompagnerer åndemediumskapsopptredenen. Hát Chầu Văn har mange former for opptreden, som sang i en litterær stil (Hát Thi), sang i en andaktsstil (Hát Thờ) og sang i en åndemediumskapsstil (Hát Lên Đồng).
Når våren kommer, reiser utallige turister nedover Ba Bong-elven til Co Bo-tempelet (Ha Son kommune, Ha Trung-distriktet) for å ofre røkelse og bønner, uttrykke sin ærbødighet og håpe på helse, fred, lykke og hell. Midt i det enorme elvelandskapet forsterkes den dvelende duften av røkelsesrøyk og melodiene fra tradisjonelle folkesanger – noen ganger milde og rolige, noen ganger resonante og dype – skjønnheten og den hellige atmosfæren på dette stedet ytterligere.
Den fortjente kunstneren Nguyen Van Chung (kjent som «onkel Chung»), vaktmesteren ved Co Bo-tempelet (Ha Son kommune, Ha Trung-distriktet), er en kjent folkesanger både i og utenfor Thanh Hoa-provinsen. Huset hans ligger rett ved siden av Co Bo-tempelet, et pulserende senter for tilbedelse av Modergudinnen. Fra ung alder utviklet onkel Chung en lidenskap og kjærlighet for folkesang, en unik form for tradisjonell vietnamesisk sang.
Den fortjente kunstneren Nguyen Van Chung har møtt utallige vanskeligheter og har kontinuerlig strebet etter å ha «søkt veiledning fra mestere», finslipt kunnskapen sin og perfeksjonert ferdighetene sine. Chung sa: «Van-sang er svært mangfoldig i sjanger, tekst og melodier, og er dypt forankret i lokal kultur. Det er omtrent 15 eller 16 hovedmelodier innen van-sang, som hver forgrener seg. Disse inkluderer Bi, Mieu, Thong, Phu Binh, Phu Chenh, Phu Noi, Phu Corn, Dieu Corn, Dieu Doc, Tien Corn Hau Luyen, Luyen Tam Tang, Dieu Xa... Dieu Corn er videre delt inn i sørlig og nordlig korn; Dieu Doc har nordlig og sørlig Doc; Dieu Xa har nordlig Xa, øvre Xa og Xa Day Lech...»
Hver guddom som tilbes har sin egen unike folkesangmelodi; hver melodi har en særegen og passende sangstil i forskjellige sammenhenger, knyttet til livet, karrieren og personligheten til hver guddom som tilbes. Derfor må en folkesanger ikke bare ha en vakker stemme, god helse og kunnskap om folkesangmelodier og -teknikker, men også være kunnskapsrik om de hellige tekstene og huske livene, karrierene og personlighetene til guddommene og helgenene i Modergudinne-religionen.
Chung forklarte entusiastisk: «Når man synger rituelle sanger for høytstående embetsmenn, må man bruke rimende eller stiliserte melodier for å uttrykke høytidelighet, majestet og tapperhet, og heller mot en akademisk hoffstil. Men når man synger rituelle sanger for de fire palassenes hellige jomfruer, må man bruke myke, delikate melodier. Avhengig av regionen bør rituelle sanger som fremføres i fjelltilfluktssteder eller høylandet ha en grov, ujevn og frittflytende melodi; omvendt bør rituelle sanger som fremføres i det enorme landskapet med elver og innsjøer ha en bred og dyp kvalitet.» Etter å ha fullført, resiterte Chung et avsnitt fra en rituell sang som skildret skjønnheten til Lady Bơ Bông: «Hennes silkemyke hår svaier som pilegrener / Hennes rette skilling reflekterer jorden / Hennes pilelignende kurver ligger horisontalt / Hennes refleksjon skimrer i vannoverflaten / Hennes delikate skjønnhet er som snø / Hennes rosenrøde kinn er som månens rosenrøde kinn / Hennes ungdom er som fullmånen ...»
Foruten Co Bo-tempelet er Thanh Hoa et av de største sentrene for tilbedelse av Modergudinnen i landet. Det kan skryte av det "helligste sangtempelet i Thanh Hoa" (Bac Son-distriktet, Bim Son-byen), Pho Cat-tempelet (Van Du-byen, Thach Thanh-distriktet), Na-palasset (Xuan Du-kommunen, Nhu Thanh-distriktet) og Cua Dat-tempelet (Thuong Xuan-distriktet) ... og tiltrekker seg en rekke turister for sightseeing og tilbedelse. Derfor har folkesangskunsten spredt seg og fått gjenklang fra høylandet til kystområdene, midtlandet og slettene, dypt forankret i det åndelige og kulturelle livet, og gitt fruktbar grunn for den kulturelle flyten i Thanh Hoa spesielt, og vietnamesisk kultur generelt.
Gjennom årene har Thanh Hoa-provinsen iverksatt meningsfulle og praktiske tiltak for å bevare og fremme verdien av folkesang knyttet til utøvelsen av tilbedelse av Modergudinnen; et godt eksempel er etableringen og den livlige og effektive driften av Thanh Hoa Provincial Folk Singing and Chanting Club.
Klubben ble etablert i 2020 og er en profesjonell sosial organisasjon som opererer innen vietnamesisk folkesang, inkludert utøvelse av tilbedelse av Modergudinnen. Klubbens formål er å forene medlemmene, beskytte deres juridiske rettigheter og interesser, støtte hverandres aktiviteter og aktivt bevare og fremme hjemlandets tradisjonelle kulturelle verdier. Siden etableringen har klubben organisert flere fora for å fremme skjønnheten og verdien av tilbedelse av Modergudinnen; samarbeidet med andre organisasjoner for å arrangere Thanh Hoa provinsielle folkesang og Chau Van sangfestival; og organisert aktiviteter, profesjonell opplæring og utveksling av erfaringer med å organisere relaterte arrangementer innen folkesang og Chau Van sang. Disse aktivitetene bidrar til å hedre, fremme og utvikle verdien av tilbedelse av Modergudinnen til et bredere publikum. Den fortjente kunstneren Tran Van Thuan, yppersteprest i Tong Duy Tan-tempelet (Thanh Hoa by) og styreleder for Thanh Hoa-provinsens tradisjonelle sang- og sangklubb, sa: "Det viktigste vi sikter mot er at klubbens aktiviteter skal bidra til å bringe utøvelsen av tilbedelse av Modergudinnen tilbake til sin sanne identitet."
Tradisjonelle folkesanger og -sanger har vært og fortsetter å forskjønne vårens strålende dager ...
Tekst og bilder: Nguyen Linh
[annonse_2]
Kilde: https://baothanhhoa.vn/lang-long-nghe-hat-chau-van-239773.htm
Kommentar (0)