Fellen fra skogen
Den stekende solen syntes fortsatt å knekke alt. Et sted underveis, i den karakteristiske vinden, danset og virvlet støv av og til opp i vindkast, omtrent som det gamle navnet på dette stedet, som hadde endret seg over årene fra Truy Phong til Tuy Phong. Hvis man ignorerte de veltede buskene og gjørmeflekkene på trærne, ville ingen ha trodd at kommunene i det tidligere Tuy Phong-distriktet nettopp hadde opplevd en uvanlig kraftig nedbør på 461 mm natten til 3. desember, noe som skapte en flom som feide fra de høye fjellene i Phan Dung ned til Lien Huong-elvemunningen på bare én time.
Fordi Lien Huong-markedet fortsatt har rikelig med grønnsaker og frukt, er det ingen mangel eller prisøkning på 5–6 ganger så høy som i andre flomrammede markeder i provinsen. Noen sa: «For å vite hvordan et landlig område er etter en flom, bør du dra til markedet der», noe som er helt sant. Selgerne på Lien Huong-markedet sa alle det samme: bare områdene langs elven som fører til havet ble skadet, mens andre områder ikke ble nevneverdig rammet, så det er fortsatt grønnsaker og frukt fra regionen å selge på markedet.
Vi fulgte flomveien mot Phan Dung, der Phan Dung-reservoaret ligger. Siden det ble opprettet, har det blitt brukt til å lede vann til reservoarer i den gamle Tuy Phong-deltaregionen, noe som har skapt muligheter for avlingsproduksjon i et forsøk på å fordele vannressursene effektivt. I disse dager har imidlertid reservoaret blitt en «synder» i tankene til noen når det nevnes. Seks dager etter flommen gjenspeiler landskapet rundt de to broene, ofte kalt «dobbeltbroene» i Phan Dung, fortsatt den voldsomme natten. Elveleiet er bredt og dypt sammenlignet med veibanen, som om noen hadde skjært det over. Vannet renner fortsatt kaotisk, idet det smelter sammen to bekker: Tan Le-bekken, som renner gjennom Phum-demningen, og Phan Dung-bekken før den renner ut i Long Song-elven, deretter inn i Long Song-reservoaret og til slutt ut i havet.
«Det var som en felle. Klokken 15.00 den 3. desember, mens jeg kikket mot de fjerne fjellene, så jeg himmelen bli bekmørk av torden og lyn, og visste at det kom til å regne. Klokken 17.00 begynte elven bak huset mitt å renne kraftigere. Klokken 20.00 falt vannstanden, så jeg følte meg beroliget. Men hvem skulle trodd at klokken 23.00 eller midnatt skulle det regne kraftig, og at vann plutselig ville oversvømme veien og inn i huset mitt», sa Nguyen Phuoc Bao Luyen, hvis hus ligger i nærheten av broen, rett overfor minnemonumentet ved Cay Dau 3. Luyen, som mangeårig har vært skogvokter i Long Song-Da Bac Forest Management Board, kjenner hvert hjørne av skogen i Phan Dung. 68 år gammel, etter å ha bosatt seg i La Ba, Phan Dung siden 1997, var han vitne til flommen i 2008, som var like ødeleggende som årets. Men den gang fantes det ikke noe Phan Dung-reservoar, så det var ikke noe grunnlag for å skylde på noe slik som det er nå. Som en som forstår dette skogsområdet, oppdaget han hemmeligheten bak flommen det året.
Phan Dung-skogen er full av tett løvverk, så hvert år faller det store mengder løv. I løpet av den tørre årstiden må enheten hans mobilisere seg for å rydde opp i skogen og forhindre branner, noe som er svært arbeidskrevende for å forhindre skogbranner. Terrenget viser at to bratte klipper noen steder ligger tett sammen, og de oppsamlede løvene kan danne en barriere, og utilsiktet skape dammer eller lommer med vann som samler regnvann. Når vannstanden stiger, vil den bryte gjennom og strømme nedstrøms. «Jeg har ikke vært i skogen for å sjekke igjen de siste dagene, men gitt at elven bak huset mitt sank lavt klokken 20.00 den 3. desember, mistenker jeg at skogen skapte disse kunstige dammene, lommene eller demningene for å holde på vannet. Så, sent på kvelden, førte kraftig regn til at de sprakk, og strømmet ned med flomvannet fra Phan Dung-reservoaret», hevdet Luyen. Han la også til at Long Song-elven, som navnet antyder, er tørr året rundt og grunn sammenlignet med breddene, så den samler ikke opp alt vannet når flommen kommer. Dessuten har dette området bare opplevd flom én gang hvert 18. år siden 2008. Videre falt den dagen sammen med fullmånen i den tiende månemåneden, og høyvannet ved Lien Huong-elvemunningen økte som vanlig.
Et merkelig lykketreff
Herr Luyen fortalte også om andre hemmeligheter i skogen, mønsteret av flom som oppstår etter en viss periode, i det gamle Tuy Phong-området, som var det tørreste i landet. Ordene hans brakte tilbake minner om den historiske innsatsen fra sentral- og provinsmyndighetene for å lindre tørken i området gjennom bygging av reservoarer og et nettverk av vanningskanaler for å distribuere vann. I virkeligheten sliter vanningsreservoarene, inkludert Long Song, Phan Dung og Da Bac, hvert år med å fylles helt, og når vanligvis bare omtrent 60–80 % kapasitet. Derfor blir jordene her ofte liggende brakk for vekstskifte.
Jeg husket plutselig samtalen mellom selgerne på Lien Huong-markedet i morges: «Risen min modnes, det kraftige regnet forårsaket ingen skade. Det er heldig, for fjorårets innhøsting ble ødelagt av vannmangel, slik at jorden ble brakklagt. Under Tet brukte vi mye penger på å kjøpe ris for å oppbevare i krukker.» «Kvelden før hørte jeg om det kraftige regnet og tenkte: 'Å nei, det blir akkurat som i fjor, jeg må kjøpe mer ris igjen.' Men heldigvis, da jeg sjekket åkrene i morges, var alt i orden ...» De snakket om risen på Tuy Tinh-åkrene i Lien Huong kommune.
Vi fulgte den 42 kilometer lange Ta Mu - Suoi Mang - Cay Ca-kanalen og stoppet ved km 37 for å beundre de gylne rismarkene i Tuy Tinh nedenfor. Det var innhøstingssesong, og det 840 hektar store feltet yret av folk som kom og gikk, lo og pratet. Den litt skarpe duften av fersk ris gjennomsyret luften. Det virket som en god innhøsting; noen spådde rundt 6–7 kvintaler per sao (en måleenhet for land). Prisen på ris var ikke høy, men å ha ris til Tet (månårets nyttår) gjorde alle glade. Dette lignet på den morsomme scenen med rishøsting i Phan Dung, Tuy Phong kommune, som vi møtte på turen vår. Kanskje fordi det var en helligdag, samlet mange unge mennesker seg på rismarkene for å se på innhøstingsmaskinene og halmpressemaskinene. Hver gang disse maskinene passerte, flyttet de seg for å se på. Det faktum at de dro til åkrene i stedet for å dra på gårdene i åssiden, viser at årets innhøsting for Raglai-folket i Phan Dung er rikelig, med et forventet utbytte på 4–5 kvintaler per sao (omtrent 1000 kvadratmeter).
I tillegg høstes det over 170 hektar med rismarker i Vinh Hao kommune. Bare i Cay Ca-området er det allerede høstet 927 hektar ris, takket være tidlig planting og markering av sesongens første innhøsting i provinsen. Dette er det klareste beviset på Tuy Phong-irrigasjonssystemets innsats for vannlagring, distribusjon av vann til produksjonsområder og støtte til folket i å skape en rikelig innhøsting.
Ingen trodde at de skjøre, modnende risplantene kunne overleve rekordstor nedbør uten å bli skadet. Og ingen trodde at en gyllen innhøsting på 2300 hektar med ris i de tidligere Tuy Phong-kommunene mirakuløst kunne overleve flommene, og sørge for at folket i denne vannknappe regionen ville ha ris å spise under den kommende Tet-høytiden. Det er et ekstraordinært lykketreff. «Hvert år opplever dette stedet naturkatastrofer. I årevis har katastrofene vært tørke og avlingssvikt. Men i år er det flom, men vi har fortsatt ris å ta med hjem ...» Denne avsluttende bemerkningen fra en bonde på Tuy Tinh-åkrene vekket meg til den dype betydningen av gevinst og tap i livet.
Kilde: https://baolamdong.vn/mua-vang-vuot-lu-410116.html
Kommentar (0)