Et familiehjem sår frø av vennlighet.

Familien til fru Dang Thi Truc (Tan Binh-distriktet, Ho Chi Minh-byen) pakket inn 400 klebrige riskaker for å sende dem som gaver til folk i nord - Foto: Y. TRINH

Jeg ønsker folket i Nord-Vietnam en rask bedring fra vanskelighetene og en tilbakevending til et stabilt liv. Dette er alt vi kan tilby dem.

Fru Dang Thi Truc

Familien til fru Dang Thi Truc (55 år gammel, bosatt i Nguyen Bac-gaten i Tan Binh-distriktet i Ho Chi Minh-byen) er også slik. I mange år har hun, søstrene og niesene hennes, ved hver store fullmåne, spesielt fullmånen i den syvende månemåneden og midthøstfestivalen, ofte gått sammen med velgjørere de kjenner for å dele ut viktige varer til fattige mennesker.

De siste dagene har hun i den koselige stuen sin ventet på at de andre kvinnene skal pakke inn riskakene mens hun knyter snorene. Kledd i fargerike klær og med en munter stemme har hun og fem familiemedlemmer, pluss noen naboer, pakket inn 400 vegetariske riskaker for å sende dem til flomrammede områder i nord.

Fra klokken 09.00 satt kvinnene og naboene deres sammen for å jobbe. De tilberedte 100 kg klebrig ris, 20 kg mungbønner og 20 kg svarte bønner, og fordelte ingrediensene over to dager, og var ferdige rundt klokken 02.00 hver dag. Etter å ha pakket inn dusinvis av bunter, kokte de dem gradvis i tre gryter.

Fru Truc lo: «Nå klarer jeg knapt å holde øynene mine åpne, jeg er så søvnig. Jeg hadde ikke tid til å hvile i lunsjpausen, så jeg kjøpte raskt risnudler og agurker som alle kunne spise med soyasaus, og alle sa at det var deilig.»

I mellomtiden satt fru Dang Thi Sen, fru Trucs eldre søster, ved siden av for å hjelpe til med innpakningen, til tross for at hun led av knesmerter og trengte en støtte. Venstrebenet hennes var strukket ut, og ansiktet hennes strålte av et smil. Søstrene og naboene jobbet sammen og pratet, noe som ytterligere styrket vennskapsbåndene sine.

Folk minner ofte hverandre på å gjøre gode gjerninger effektivt og å sette pris på hver eneste gjenstand som gis bort. For å sikre at de klebrige riskakene kan vare i «en hel måned uten problemer», legger ikke familien risen i bløt over natten fordi den vil bli fort ødelagt. I stedet vasker de den grundig før de pakkes inn. Kakene vakuumforsegles og arrangeres pent.

Angående årsaken til denne veldedige handlingen, sa fru Truc at hun og søstrene hennes så nyheter og bilder på nettet og syntes så synd på familien. De startet arbeidet selv, samtidig som de oppfordret slektninger og bekjente til å bli med.

Spesielt noen folk langveisfra, som lenge hadde bodd sammen med dem, hørte nyhetene og sendte ekstra forsyninger. Med mild stemme betrodde fru Truc: «Jeg ønsker vårt folk i nord en rask bedring fra vanskelighetene og et stabilt liv. Dette er alt vi kan gjøre for å hjelpe dem.»

En entusiastisk hjelper, som er tante til mormoren sin, er Hoang Nguyen Bao Minh (en elev i 11. klasse). Minh sa at da hun fikk vite at alle i familien planla å pakke inn kakene, ble hun gladelig med.

Jeg hjelper til med å tørke av bladene og gjøre klar potter og beholdere. Når kakene steker, sitter jeg og ser på vannet og kakene. Hvis damene trenger å kjøpe noe mer, er det bare å ringe, så sørger jeg for at de får det raskt.

Da hun ble spurt om hun var sliten, ristet Minh på hodet og smilte bredt: «Jeg er veldig glad for at det jeg gjør hjelper folk i nød. Takket være denne familietradisjonen føler alle seg dessuten mer knyttet til hverandre og kjærlige mot hverandre.»

Foruten kakene samlet fru Trucs familie også nødvendige forsyninger, medisiner, medisinsk olje og til og med tørket brød donert av velgjørere. Alt dette ble lastet på lastebiler og transportert til Yen Bai, Thai Nguyen, Lao Cai og andre steder i tide.

Minh fortalte at familien hennes har en tradisjon med å melde seg frivillig årlig. Hun gjør alltid en innsats for å hjelpe familien sin ved disse anledningene. Med den sjenerte, uskyldige oppførselen til en student uttrykte hun: «Jeg lærte om den vietnamesiske tradisjonen med å 'hjelpe de som trenger det'. Jeg får oppleve og praktisere denne tradisjonen, og jeg blir glad når jeg personlig kan dele med de som trenger det.»

Så smilte hun vakkert og fortsatte å hjelpe familien sin med å nøye tilberede de velduftende riskakene, fylt med aromaen av kokte bønner.

De voksnes godhet i familien videreføres av barnebarn som Minh og vil spre seg vidt og bredt.

Kilde: https://tuoitre.vn/nep-nha-gieo-mam-thien-20240922100924151.htm