I Bài Chòi-spillet leder Mr. Hiệu spillet med diverse humoristiske påfunn, inkludert gåter der spillerne vet navnet på kortet som ropes opp. Disse gåtene er noen ganger enkle og greie, men mange er også vittige og humoristiske, noe som får publikum til å bryte ut i latter.
Bài Chòi-festivalen under Tet i Phù Mỹ, tidligere Bình Định-provinsen
Bilde: Dao Tien Dat
Hieu-brødrenes opprinnelse.
I den sør-sentrale regionen finnes det et hjemsøkende folkevers: «La oss gå og spille Bài Chòi (et tradisjonelt vietnamesisk kortspill) / La barnet gråte til navlestrengen kommer ut.» I Binh Dinh (tidligere) går det slik: «Når Tet kommer og vi har fritid, må vi spille / Bài Chòi er et populært spill overalt / Folk roper og jubler begeistret / Når vi hører trommene som oppfordrer oss, vugger vi babyene våre / Uansett om vi støter på buskene / La oss se hva spillmesteren roper for det nye året.»
Unge mødre, noen lar babyene sine gråte til navlestrengene stikker ut, andre trosser elementene og skynder seg så fort de kan for å rekke frem til festivalen. Disse unge mødrene er ikke spilleavhengige; de ønsker å fordype seg i atmosfæren på Bài Chòi-festivalen, eller for å si det rett ut, de er trollbundet av ... sangeren og utøveren, Mr. Hiệu. «La oss se hva Mr. Hiệu synger for det nye året.» Den sangen han bruker på Bài Chòi-festivalen har en så sterk tiltrekningskraft. Hvor kommer Mr. Hiệu fra, at han kan sjarmere selv gifte kvinner med babyer i armene?
I gamle dager sang unge menn og kvinner på landsbygda sanger med kall og svar på månelyse netter. De sang mens de knuste ris eller bar jord for å bygge fundamenter til hus i landsbyen. Hvis selve arbeidet bare bestod av å bære jord eller knuste ris, ville det fort bli kjedelig, så de utviklet kunsten å synge og kall og svar. Mange av de beste folkesangene og ordtakene, som har blitt gitt videre gjennom generasjoner, stammer fra disse «arbeidsledsagede sangøktene».
Mr. Hieu (til høyre i bildet) på folkespillfestivalen Bài Chòi.
Bilde: Tran Dang
I folkesangsesjonene som ble holdt i løpet av disse arbeiderdagene, var det alltid noen med et spesielt talent. Dette var folk som kunne improvisere raskt, reagere intelligent og tilpasse seg situasjonen som ble presentert av «utfordreren». «En føniks flyr forbi markedshytta/Jeg spør deg, har du en kone ennå?/Holdt et papirark for å skjerme ham mot regnet/Hvordan kan jeg unngå å bli våt? Jeg svarer: Jeg er ikke gift ennå.» Jenta stilte gåten, vel vitende om at gutten i sanggruppen ikke kunne svare fordi hvordan kunne et papirark skjerme ham mot regnet? Men her vant mannen. Kvinnen sang: «Kroppen min er som et vaniljesauseeple/Plasert på Buddhas alter, gir drager og en baldakin skygge.» Mannen svarte: «Kroppen min er som en flaggermus/Flyr opp og ned, napper og leker lekent med vaniljesauseeplet.» Og slik fortsatte de utvekslingen hele natten, noen ganger glemte de hovedoppgaven med å jevne ut bakken eller knuse ris på månelyse netter.
Disse «Hieu»-sangerne vil gradvis dukke opp i slike call-and-response-sangøkter, og deretter vil de ta over plassen og tiden i Bài Chòi-folkesangsamlingene.
Herr Hieu er veldig talentfull.
I tillegg til å reagere raskt og passende på konteksten i motstanderens sang, må Mr. Hieu også kunne improvisere vers i ulike standard poetiske former, og rime riktig for å fengsle publikum. Spillets appell ligger i dette. Han kan skryte og skryte ustanselig i timevis, men hvis disse versene ikke rimer eller har en rytme, vil spillets innvirkning bli sterkt redusert. Men hvis alle versene han "fremfører" i spillet rimer, etter seks-åtte-takten eller dens variasjoner, eller til og med vittige femordsdikt, vil moroa være uendelig. Spillerne vil "belønne" Mr. Hieu med kontinuerlig applaus. Dette er noe ikke alle kan gjøre, selv kjente poeter sliter.
Sentralvietnam Folk Bài Chòi kunstfestival
Bilde: Dao Tien Dat
Herr Hieu er ikke bare dyktig i ulike former for poesi og folkelige ordtak, men holder seg også oppdatert på aktuelle hendelser for å synge vers som nøyaktig gjenspeiler kortene som trekkes, samtidig som de er relevante for hendelsene som skjer i hjembyen hans. Han leder historien til navnet på det trukne kortet med rimende og enkle vers, men de inneholder dype livsleksjoner og moralsk innsikt. Derfor er versene herr Hieu fremfører i spillet ikke bare vanlige ordtak for øyeblikkelig underholdning, men mange av dem får lytterne til å reflektere. Det er her herr Hieus fengslende og forlokkende natur i Bài Chòi-spillet ligger.
Versenes fleksibilitet
Hvert kort som herr Hieu roper ut i Bài Chòi-spillet tilsvarer ett eller flere rimende vers. Dette er forskjellig fra de tidlige Bài Chòi-spillene. I de tidlige dagene, når et kort ble trukket, ville spillerne ganske enkelt rope ut navnet på kortet. For eksempel, hvis det var et firbeint kort, ville han bare si: «Dette er et firbeint kort.» Alle i båsen som hadde et firbeint kort, ville løfte det. Spillet ville vært veldig kjedelig hvis det bare stoppet med å rope ut kortets navn på den måten. Herr Hieu måtte trekke fra folkesanger og ordtak eller komponere vers eller dikt som tilsvarer kortets navn for å øke spenningen for spillerne. For eksempel er dette rimende vers som tilsvarer det første kortet i spillet:
«Selv om det ikke er deilig, er det fortsatt en klebrig riskake pakket inn i tornete blader.»
Selv om han er dum, er han fortsatt en skolegutt.»
I de to setningene ovenfor er det ordet «tro», som tilsvarer kortet kalt «nhat tro» (første spill).
Eller den bolleformede fisken:
"Min kjære! Halvmånen er her i kveld."
«La ham gå opp og ned, så du kan holde barnet vårt i armene dine.»
Disse to linjene inneholder ordet «bồng», som tilsvarer «bát bồng» (en type fisk). Men Mr. Hiệus talent, som kan få mange til å sprekke av glede, ligger i hans utrolig dyktige måte å «flørte» på. Uten å vrenge det hele, nevner han direkte tidspunktet for «nymånen», og lar dermed den andre parten vite at han ikke er redd for spøkelser eller å snuble i mørket lenger. Enda dristigere, han kan til og med «gi» et barn! Den entusiastiske applausen fra spillerne i bài chòi-spillet er alltid takket være slike smarte og vittige bemerkninger.
Ikke bare sang han vers som nevnte navnene på spillkort, men herr Hieu gikk et skritt videre og la til et symbolsk element:
"I går kveld dro jeg til åsen."
«Å se ham synes synd på kvinnen med de fire beina i kors» (det «firbeinte» barnet).
Gåten ovenfor inneholder uttrykket «fire bein i kryss», og ordene «bein» og «fire» er utelatt fullstendig. Likevel forstår spillerne det fortsatt som «fire bein», fordi fire bein innebærer fire bein – «fire bein». Denne fleksibiliteten er også et skritt fremover for Mr. Hieu i å lede spillet; selv forfattere av romantiske romaner kan ikke matche den.
Som mange andre kunstformer må Bài Chòi gjenoppfinne seg selv for å tilpasse seg omstendighetene. For eksempel, på festivaler organisert av mange provinser, har Bài Chòi et skikkelig manus, og noen ganger er det bare sang i stedet for å spille kort. Mr. Hiệu har ikke lenger plass til å opptre slik han hadde på landsbygårdsplassene tidligere; noen ganger må han stå på sidelinjen av forestillingen.
I dag, selv om det finnes mange underholdningsmuligheter i løpet av de tre dagene med Tet, har Bài Chòi (et tradisjonelt vietnamesisk folkespill) aldri manglet spillere. Blant dem er Mr. Hieu fortsatt dypt etset i hjertene til mange generasjoner. For dem var Mr. Hieu, den barbeinte skikkelsen, alltid oppe med dem på landsbygårdsplassene under Tet.
Kilde: https://thanhnien.vn/nghe-anh-hieu-hat-bai-choi-185260130185454983.htm
Kommentar (0)