De som bevarer kulturen i landsbyene og lokalsamfunnene sine.

Blant den rike kulturarven til de 43 etniske gruppene som bor i Quang Ninh-provinsen, er mange kulturelle identiteter i ferd med å forsvinne. Heldigvis finnes det fortsatt mennesker som er lidenskapelig opptatt av og dypt engasjert i å bevare sangene, melodiene, kostymene og broderte skjerfene til sine respektive etniske grupper.

Håndverkeren Hoang Thi Vien.

Festivalhuset

I Na Lang-området, byen Binh Lieu i Binh Lieu-distriktet ( Quang Ninh -provinsen), er lokalbefolkningen kjent med lyden av sitaren som blandes med den melodiøse sangen som kommer fra huset til fru Hoang Thi Vien.

«Alle som har fritid, er i godt humør eller føler seg nedfor, kommer til fru Viens hus for å se på sang og høre på musikk. Hver dag hjemme hos fru Vien er en festival», introduserte en ansatt fra Binh Lieu-distriktets kommunikasjons- og kultursenter meg for da hun tok meg med til fru Viens hus.

Fru Vien, som nå er nesten 70 år gammel, jobber fortsatt flittig hver dag med å samle inn og lære bort Tay-folkets kultur, spesielt de tradisjonelle Then-dansene til hennes etniske gruppe, til den yngre generasjonen.

Ifølge håndverkeren Hoang Thi Vien er Then-sang ikke bare en form for å uttrykke innhold gjennom musikk, en metode for samhandling og kurtisering mellom menn og kvinner, men den var også nært knyttet til religiøse og åndelige aktiviteter av det gamle Tay-folket. Tidligere forberedte Tay-familier offergaver for å invitere Then-mestere til hjemmene sine for å utføre ritualer for å avverge ulykke, be om velsignelser og god helse for å sette i gang med nye bestrebelser. Over tid overskred Then-sang disse ritualene og ble en måte for familier å samhandle på og for menn og kvinner å kurtisere hverandre blant Tay-folket i Binh Lieu.

Det var en tid da Then-sangen stod i fare for gradvis å forsvinne fra Tay-folkets kulturelle og åndelige liv i Binh Lieu. For å bevare og beskytte denne verdifulle kulturarven viet Vien og andre håndverkere all sin lidenskap og innsats til å gjenopplive Then-sangen i lokalsamfunnet; og hjelpe den yngre generasjonen ikke bare med å synge, men også å forstå opprinnelsen og betydningen av hver sang.

For å hindre at sangtimer ble kjedelige, kombinerte Vien undervisning med opptredener på landsbyfestivaler og tradisjonelle høytider. Hun og andre håndverkere oppmuntret unge mennesker til å bli med i kunstklubben, og hjalp dem til å elske og være stolte av sin nasjonale kultur.

I tillegg til å videreføre Tay-folkets tradisjonelle kulturelle skjønnhet til den yngre generasjonen, komponerer kunsthåndverkeren Hoang Thi Vien også flittig nye sanger, og bidrar dermed til å berike det kunstneriske repertoaret til den etniske gruppen Tay's Then-sangtradisjon.

San Chi-folket i Dai Duc under Soong Co-festivalen.

Landsbyens eldste vokter «skatten» for landsbyboerne.

Dai Duc-kommunen i Tien Yen-distriktet er ikke lenger et avsidesliggende og vanskeligstilt område. San Chi-folket her har lært å utvikle lokalsamfunnsturisme ved å bygge overnatting i private hjem. I tillegg til den uberørte naturen, forstår San Chi-folket at Dai Duc også har unike kulturelle verdier som er spesielt attraktive for turister.

Det er dette den anerkjente håndverkeren Ly Minh Sang (75 år gammel, landsbyen Phai Giac, Dai Duc kommune) alltid minner sine etterkommere og den yngre generasjonen av San Chi-folket om. Som en av de få som fortsatt kan utenat fremføringen, sangen, dansen og praksisene i høstbønnritualet – et av de tradisjonelle ritualene til San Chi-folket i Tien Yen – har herr Sang vært lidenskapelig opptatt av de tradisjonelle ritualene til sin etniske gruppe siden barndommen.

I sitt lille hus i landsbyen Phai Giac fortalte herr Sang: I 1986 dro han til huset til en eldste i kommunen for å be om å lære å lese og skrive, og for å lære de tradisjonelle sang- og danseritualene til den etniske gruppen San Chi. Det tok ham tre år å bli dyktig og begynne å delta i ritualene for landsbyboerne. Gradvis fikk herr Sang landsbyboernes tillit og ble landsbyens overprest. Under tradisjonelle festivaler og høytider representerer herr Sang hele landsbyens ønsker ved å fremlegge bønner om fred og en god innhøsting.

Herr Sang viste frem «skatten sin» og bladde gjennom sidene i den håndskrevne boken sin, som var full av Soóng Cọ-sanger. Han forklarte at Soóng Cọ-sanger dekker mange temaer: temaer om romantisk kjærlighet, med vittige spørsmål, forslag og lekne utvekslinger mellom unge menn og kvinner; temaer som hyller tidligere generasjoners bidrag; sanger som minnes og hedrer forfedre; og sanger som hyller arbeidskraft og produksjon, og sanger om de fire årstidene ...

«Ikke bare bidro Ly Minh Sang til å bevare det opprinnelige høstbønnritualet, men han ga også betydelige bidrag til å bevare Soong Co – den tradisjonelle sangstilen til San Chi-folket i Tien Yen-distriktet», sa Hoang Viet Tung, sekretær for partikomiteen i Dai Duc kommune.

Av og til så folket i Dai Duy herr Sang gå til skolene i området, og koordinere med kommunen for å organisere klasser for å undervise i leseferdighet, tradisjonelle etniske danser, kunsten å lede seremonier, San Chi-folkets innhøstingsritualer og Soong Co synge ...

Håndverkeren Chìu Thị Lan introduserer broderiteknikkene som brukes til å lage tradisjonelle kostymer til Dao Thanh Y-folket.

I Quang Son kommune (Hai Ha-distriktet) kjenner alle håndverkeren Chiu Thi Lan fra landsbyen Mo Kiec, som har gitt mange positive bidrag til å bevare og lære bort de tradisjonelle broderiteknikkene og hårbindingsmetodene til Dao Thanh Y-folket.

Hver dag, utenom arbeidstiden, jobber fru Lan omhyggelig ved broderirammen sin, og hennes kvikke hender trær hvert sting for å skape livlige mønstre på det svarte stoffet.

Kunsthåndverkeren Chìu Thị Lan avsluttet broderiarbeidet sitt og delte: «For Dao Thanh Y-kvinner er den tradisjonelle drakten svært forseggjort, med mange mønstre og motiver som må broderes for hånd og fargekoordineres på en unik og særegen måte. For å lage et komplett tradisjonelt antrekk trenger hver broderer minst tre måneder med broderi, og de som ikke er kjent med det, kan ta opptil et år. Fordi det er vanskelig å lære og tidkrevende, er det ikke mange i Mố Kiệc-landsbyen som vet hvordan man syr tradisjonelle klær lenger.»

Kunsthåndverkeren Chìu Thị Lan ønsker ikke at det tradisjonelle håndverket skal forsvinne, og organiserer derfor proaktivt opplæring for kvinner i landsbyen. Hun oppfordrer også aktivt unge mennesker til å bruke tradisjonelle klær under festivaler, feiringer og bryllup, slik at Thanh Y Dao-drakten forblir en del av samfunnslivet.

Mer enn noen andre har folk som Vien, Lan og Sang bidratt til å berike den kulturelle identiteten, bevare verdifulle ressurser for turisme og kulturell utvikling, og arbeidet for bærekraftig utvikling av landet og folket i Quang Ninh.

Kilde: https://daidoanket.vn/nhung-nguoi-gin-giu-van-hoa-ban-lang-10305310.html