Nostalgi for gamle tempel

Tidens tann og historiske forandringer har redusert det gamle tempelet til laterittruiner. Ønsket om å gjenopprette denne åndelige kulturarven er i ferd med å bli folkets oppriktige stemme.

Vat Hong-pagoden eide en gang et stort antall Buddha-statuer, inkludert: 1 stor Buddha-statue (Ong Tu), 8 mellomstore statuer og rundt 50 små statuer, støpt av verdifulle materialer som bronse, tinn og elfenben, som gjenspeiler den materielle og åndelige rikdommen til det thailandske samfunnet i nordvest på den tiden. Det gamle navnet Ban Vat (Ban Chua), nå Vat-boliggruppen (Moc Chau-distriktet), kommer fra navnet Vat Hong-pagoden, der «Vat» (Wat) på thai/laotisk betyr pagode. Bevis som tospråklige steinsteler og pali-skrifter på alteret avslører en strømning av Theravada-buddhismen til det thailandske folket.

Den tospråklige steinstelen, gravert med gammel thailandsk skrift (som registrerer flyten av regional kultur) og Han Nom-skrift (som bekrefter det kongelige hoffets posisjon), dokumenterer i detalj den viktige restaureringen av pagoden i 1908–1909 (under kong Duy Tans regjeringstid), med beskyttelse fra de thailandske Muong-høvdingene i den nordvestlige regionen og lokale tjenestemenn. Dette viser at pagodens rolle ikke bare er begrenset til det thailandske samfunnet, men også respekteres av det kongelige hoffet og nærliggende etniske grupper. Mer bemerkelsesverdig er at Vat Hong-pagoden pleide å være sentrum for samfunnsaktiviteter og åndelig kultur, stedet der viktige tradisjonelle festivaler ble holdt tidligere, som "Chach Vat Chach Va"-festivalen og statuebadingsseremonien, der man ba om regn knyttet til det åndelige livet, jordbruket og troen til Vat-folket.

De gjenværende Buddha-statuene av Vat Hong-pagoden.

Historiske omveltninger førte imidlertid til at Sanghaen ble oppløst og pagodens verdifulle skatter gikk tapt. Minnene om tapet hjemsøker fortsatt: Mange lokale forteller historier om grådige mennesker som utnyttet kaoset til å stjele Buddha-statuer og mange andre skatter som relikvier, perler... For tiden er bare en del av statuen bevart på Son La provinsmuseum, resten er tapt.

Men folkets respekt for Vat Hong-pagoden er fortsatt intakt. Ved fullmåne og den første dagen i hver månemåned kommer lokale thailendere fortsatt til pagoden (nå bare ruiner) for å brenne røkelse, be om et fredelig liv og håpe på at pagoden skal bli restaurert.

Den følelsen kommer tydelig til uttrykk gjennom angeren til lærer Lo Van Thang (63 år gammel), en sønn fra landsbyen Vat. Han delte: «Det er de fantastiske pagodene til den etniske gruppen Phu Thay (thailandsk etnisk gruppe) i nabolandene (Thailand, Laos) som hjalp meg å forestille meg bildet av Vat Hong-pagoden i historiene som min far fortalte. Jeg skulle ønske at Vat Hong-pagoden ville bli gjenopprettet slik at den kulturelle flyten til våre forfedre kan videreføres og arves fullstendig.»

Den store Buddha-statuen (Ong Tu) av Vat Hong-pagoden.

Da våre thailandske venner besøkte tempelruinene og viste sin respekt ved å brenne røkelse og synge sutraer på pali (skriftspråket i Theravada-buddhismen), ble fru Sa Thi Lan, en innbygger i landsbyen Vat, dypt rørt. Hun bekreftet: «Jeg kjenner igjen disse sutraene! Da jeg var barn, pleide jeg å høre de eldste i landsbyen resitere dem akkurat slik, tonen og språket er fortsatt dypt prentet i minnet mitt!»

Hvis sørstatsbuddhismen har blitt den tradisjonelle kulturarven til khmer-folket i sør, beviser bevisene ved Vat Hong-pagoden at denne åndelige kulturelle flyten også har slått dype rot i det thailandske samfunnet i nordvest.

For tiden er Vat Hong-pagoden rangert på provinsielt nivå og tildelt lokale myndigheter for forvaltning og beskyttelse. Lokalbefolkningens oppriktige ønske er imidlertid å restaurere denne pagoden. Restaureringen av Vat Hong-pagoden er ikke bare for å gjenskape et åndelig symbol, et festivalområde, en del av Ban Chuas historiske og kulturelle identitet, men også for å skape et unikt kulturelt høydepunkt som beriker turistressursene i Moc Chau-landet.

Kommentar (0)