Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Reisen med å holde flammen levende og videreføre kunsten Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) i det moderne liv.

(CLO) Folkekunstneren Doan Thanh Binh har viet mer enn halve livet sitt til scenen og undervisningen, og har opplevd mange oppturer og nedturer innen cheo-kunsten (tradisjonell vietnamesisk opera), og vært vitne til endringer i publikum og svingninger i scenekunstlivet.

Hun vokste opp i et tradisjonelt miljø, veiledet fra ung alder av bestemoren sin - Folkets kunstner Trinh Thi Lan (scenenavn Ca Tam), og har blitt en av de varige skikkelsene som bevarer identiteten til Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) og trener neste generasjon kunstnere.

Midt i de sterke strømningene innen moderne underholdning overlever tradisjonell vietnamesisk opera (chèo) stille, selv om den ikke lenger har den samme blendende statusen som før. Mange forestillinger tiltrekker seg et tynt publikum, yngre generasjoner nærmer seg tradisjonell kunst med forsiktighet, og scenekunstgrupper sliter med å velge mellom å bevare sin opprinnelige form eller å innovere for å tiltrekke seg publikum. Likevel kan scenen fortsatt skryte av en generasjon lidenskapelige unge skuespillere og forestillinger som beveger seerne med chèos enkle skjønnhet.

Stilt overfor utfordringene den tradisjonelle vietnamesiske operascenen (cheo) står overfor for tiden, oppsøkte vårt reporterteam folkekunstneren Doan Thanh Binh for å høre hennes refleksjoner om scenens nåværende tilstand og den troen hun har på neste generasjon kunstnere.

Folkets kunstner Đoàn Thanh Bình – en kunstner som har holdt flammen av tradisjonell vietnamesisk opera (chèo) levende i mange år. Foto: Levert av kunstneren.

PV: Etter å ha vært involvert i tradisjonell vietnamesisk opera i flere tiår, hva holdt deg i yrket i disse mest utfordrende periodene for kunstformen?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Jeg er dypt knyttet til kunsten cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) fordi jeg ble født inn i en familie med en lang tradisjon. Fra ung alder hørte jeg musikken og sangen til mine eldre, så da jeg vokste opp og begynte å lære meg håndverket, var det som å videreføre en eksisterende tradisjon. Å si at det er et stort ansvar høres kanskje litt hardt ut, men når du først har begynt i yrket, elsker du det virkelig og er lidenskapelig opptatt av det. Du vil bare gjøre det riktig, få frem essensen som våre eldre etterlot seg.

De vanskeligste tidene var på 1980-tallet, da jeg nettopp hadde født min første datter. Livet var vanskelig, lønningene var magre, og verken mannen min eller jeg hadde noen annen inntektskilde. Men dette var vårt eneste yrke; vi orket ikke å gi det opp, men vi visste ikke hvor ellers vi skulle gå. Om kveldene brukte mannen min og jeg hodetelefoner for å lære de eldres sangstiler, og om morgenen dro vi for å øve og opptre. Hele den utvidede familien vår var involvert i dette yrket, så vi følte oss enda mer tvunget til å bevare det.

Jobben er tøff, men jo vanskeligere den blir, desto mer vil jeg holde ut, fordi jeg virkelig elsker yrket og også fordi jeg vil fortsette den veien som generasjoner i familien min har fulgt. Kanskje det er denne kjærligheten og utholdenheten som har holdt meg involvert i tradisjonell vietnamesisk opera frem til nå.

Folkets kunstner Đoàn Thanh Bình i rollen som Đào Huế opptrer i Frankrike i 1984. Foto: Levert av kunstneren.

PV: Hvordan har smaken til Chèo-publikummet endret seg sammenlignet med da du startet karrieren din?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Jeg føler tydelig at publikum for tradisjonell vietnamesisk opera (cheo) er på vei tilbake, spesielt unge mennesker. Tidligere tiltrakk cheo-forestillinger seg hovedsakelig eldre eller middelaldrende publikummere, men nå er forestillingene vanligvis veldig overfylte, med mange unge mennesker som aktivt oppsøker dem. Jeg tror at når publikum nyter en velprodusert forestilling, med presis sang, vakkert skuespill og bevaring av ånden til tradisjonell cheo, vil de bli overbevist. Mange førstegangsseere har fortalt at de ble overrasket over hvor fengslende cheo kan være. Omvendt, hvis en forestilling blandes med andre sjangre, noe som fører til at cheo mister sin unike karakter, er det lett for seerne å miste interessen.

Dette legger et ansvar på tradisjonelle vietnamesiske opera (chèo) teatre for å bevare og løfte frem kunstformen. Andre grupper, som den militære chèo-troppen, kan innlemme moderne temaer, men for tradisjonelle chèo-teatre er det fortsatt en avgjørende oppgave å bevare essensen av chèo. Jeg tror at denne alvoren er det som gjør at chèo-kunsten kan fortsette å nå publikum i dag.

PV: I sammenheng med de mange endringene som tradisjonell vietnamesisk opera (cheo) står overfor, hva er dine største bekymringer angående bevaring og promotering av denne kunstformen?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Min største bekymring er levekårene og arbeidsmiljøet til unge kunstnere i dag. Utilstrekkelig og ustabil inntekt tvinger dem til å ta på seg ekstra arbeid, mens tradisjonell vietnamesisk opera (cheo) krever kontinuerlig øving og daglig dedikasjon til å finpusse ferdighetene sine. Når de må dele tiden sin mellom mange eksterne jobber, påvirkes kvaliteten på deres profesjonelle arbeid lett. På min tid fokuserte kunstnere nesten utelukkende på håndverket sitt, men nå gjør økonomisk press det vanskelig for dem å opprettholde en jevn treningsplan.

Jeg er også bekymret for opplæringen. Tidligere studerte jeg på en yrkesskole fra ung alder, så stemmen min var frisk og jeg lærte raskt. Nå er opptak til universiteter senere, og jeg må studere mange grunnleggende fag, så tiden til spesialisert opplæring er begrenset. Det er vanskelige melodier som krever grundig øving, men jeg får bare lært dem i én økt, noe som gjør det veldig vanskelig å nå det nødvendige nivået. For å synge godt og autentisk i Chèo-stilen trenger du tid til å absorbere materialet og tid til å finpusse hver frase og hvert ord. Hvis tiden er begrenset, er det veldig vanskelig å garantere kvaliteten på de uteksaminerte.

Folkekunstneren Doan Thanh Binh og kona hans deltok sammen med to unge musikere i programmet «Late Night Stories» på VTV3. Foto: Levert av intervjuobjektet.

PV: Så, hva mener du må endres for at tradisjonell vietnamesisk opera skal «overleve» i det moderne liv?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Etter min mening er det viktigste å skape forhold for at de som jobber i yrket skal kunne tjene til livets opphold for at Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) skal kunne overleve bærekraftig i det moderne liv. Når kunstnere har en stabil inntekt og ikke trenger å bekymre seg for å ta på seg arbeid utenfor banen, vil de ha tid til å øve og opprettholde kvaliteten på opptredenene sine. I tillegg til det må opplæringen også justeres for å øke mengden spesialisert opplæring, slik at studentene får nok tid til å finpusse teknikkene sine og absorbere Cheo-ånden fra en tidlig alder.

En annen faktor er alvoret i iscenesettelse og fremføring. Når unge publikummere går for å se et velprodusert, autentisk *chèo*-stykke med god sang og skuespill, vil de naturlig føle verdien av tradisjonell kunst. Det er ingen mangel på publikum nå; det er bare det at vi må gi dem kvalitetsprodukter. Jeg tror at hvis vi utøver håndverket ansvarlig og bevarer *chèo*s identitet, vil denne kunstformen fortsatt ha en plass i dagens liv.

PV: Vi forstår det slik at du er en erfaren lærer i tradisjonell vietnamesisk opera (cheo), og har trent mange kjente kunstnere som Folkets kunstner Tu Long, den fortjente kunstneren Ba Dung, den fortjente kunstneren Ngoc Bich… Hva er etter din mening de viktigste retningene og faktorene for at unge mennesker skal fortsette cheo-kunsten samtidig som de bevarer dens tradisjonelle essens, under undervisning og videreføring av lidenskap?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Etter min mening er det viktigste å forplikte seg til grundig trening for at den yngre generasjonen skal kunne videreføre tradisjonen med Cheo (vietnamesisk tradisjonell opera) samtidig som den bevarer essensen av den. Cheo er ikke en enkel kunstform. For å synge godt og opptre selvsikkert, må studentene sette av tid til daglig øving. Jeg vil at studentene mine skal forstå at dette yrket ikke kan gjøres overfladisk. Selv om livet er annerledes nå, med lønninger, statlig støtte og mindre press enn før, må kjærligheten til yrket og alvoret forbli uendret.

Når det gjelder deres fremtidige retning, mener jeg de trenger formell opplæring på skolen. Fire års skolegang er bare grunnlaget. Etter endt utdanning må de fortsette å trene, få roller, opptre på scenen og samle erfaring for å virkelig mestre yrket. Lidenskap er den første betingelsen, men lidenskap alene er ikke nok fordi kunsten tradisjonell vietnamesisk opera (cheo) krever utholdenhet og evnen til å lytte. Nå er forholdene bedre, og det finnes flere ressurser, men selvlæringsånden og utholdenheten er fortsatt kjerneelementene for en langsiktig karriere innen cheo.

Et hjertevarmende øyeblikk fanget da folkekunstneren Tu Long og klassekameratene hans samlet seg rundt folkekunstneren Doan Thanh Binh under et besøk. (Foto: Levert av kunstneren)

PV: Når du ser tilbake på reisen din med å undervise i Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) til mange generasjoner av elever, hva husker du best fra prosessen med å pleie denne kunstformen hos den yngre generasjonen?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Når jeg ser tilbake på å ha undervist i Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) i mange generasjoner, husker jeg tydeligst følelsen av å anerkjenne en elev med ekte talent. Jeg var også så heldig å møte mange andre elever med gode evner som senere ble teatrenes søyler. Men det var også tilfeller der elevene ikke kunne forfølge yrket. Mange begynte fordi de elsket rampelyset, men når de møtte vanskeligheter, mangel på utholdenhet eller mangel på talent, ble de lett motløse. Dette yrket krever utholdenhet og følsomhet; uten det er det vanskelig å overleve. Det jeg husker best er reisen med å se hver elev utvikle seg eller stoppe, og forstå at med Cheo er ikke lidenskap alene nok; evne og utholdenhet er det som bestemmer hver persons vei.

People's Artist Đoàn Thanh Bình på scenen ved 15-årsfeiringen av Nhân Mỹ Học Đường. Foto: Levert av kunstneren.

PV: Når du snakker om fremtiden til tradisjonell vietnamesisk opera (cheo), hvilket budskap ønsker du å formidle til den yngre generasjonen, de som kan fortsette å holde flammen til denne kunstformen levende etter deg?

Folkets kunstner Doan Thanh Binh: Jeg håper bare at den yngre generasjonen virkelig elsker yrket og holder flammen til Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) levende. Når du har valgt denne veien, må du være utholdende og seriøs, for bare utholdenhet vil hjelpe deg å nå langt og spre verdien av tradisjonell kunst.

Jeg håper også at man alltid vil opprettholde standarder og kvalitet når man skaper kunst. Cheo (tradisjonell vietnamesisk opera) berører bare publikum når forestillingene er utmerkede, sangen er nøyaktig og stykkene er omhyggelig laget. Hvis kvaliteten ikke er god, er det vanskelig å forvente at andre skal elske Cheo, fordi publikum ikke kan sette pris på noe som kunstnerne selv ikke har gjort ordentlig. Dette yrket krever offer; mange unge mennesker tjener kanskje mye penger på "utendørsforestillinger", men på teatret må de akseptere å jobbe ut fra lidenskap og ansvar for å bevare denne arven.

Tusen takk for at du delte tankene dine!

Kilde: https://congluan.vn/nsnd-doan-thanh-binh-hanh-trinh-giu-lua-and-truyen-nghe-cheo-giua-doi-song-hien-dai-10322935.html