«Steking» og «steking» eller «koking» og «steking»?

Programmet Vietnamese Language King ba deltakerne fylle ut de tomme feltene for å fullføre setningen: «Buffalo ... pig hatches.» Deltakeren klarte ikke å fylle den ut og «hoppet over»; programmets svar var: «Buffalo krymper, pig hatches.» Forresten ga rådgiveren fra Vietnamese Language King ytterligere analyse:

«Det finnes et ordtak som sier: 'En svigersønn skal ikke steke bøffelkjøtt, og en svigerdatter skal ikke steke risrester.' Hvorfor? Fordi bøffelkjøttet krymper når det stekes, og det gjør også risrester. Steking gjør det enda mindre. Derfor, hvis en svigersønn steker bøffelkjøtt, blir han lett mistenkt for å ha spist det i hemmelighet. Omvendt, hvis en svigerdatter steker risrester, blir hun lett dømt for å ha spist det mens det stekes.»

Hvorfor snakkes det om å «steke bøffelkjøtt» her? Uttrykte rådgiveren seg feil ved et uhell? Men hvordan kunne «feilen» gjentas tre ganger på rad med å «steke bøffelkjøtt»?

Vi prøvde å søke på Google med nøkkelordene «Svigersønn bør ikke steke bøffelkjøtt...», og de fleste resultatene viste: «Svigersønn bør ikke woke bøffelkjøtt, svigerdatter bør ikke varme opp klebrig ris.» Bare nettmagasinet Nguoi Do Thi (nguoidothi.net.vn) viste tittelen «Svigersønn bør ikke steke bøffelkjøtt...». Det viste seg at dette var en artikkel av rådgiveren til kongen av det vietnamesiske språket, publisert 10. mars 2017, som inkluderte avsnittet: «Bøffelkjøtt krymper betraktelig når det stekes eller stues. En hel 'porsjon' med bøffelkjøtt kjøpt og stekt vil bare fylle en mellomstor tallerken...». Så det var ingen feil. Den alternative versjonen rådgiveren ga var: «Svigersønn bør ikke steke bøffelkjøtt, svigerdatter bør ikke varme opp risrester.» Etter vår mening er uttrykket «steke bøffelkjøtt» i den første delen feil.

Når det gjelder tekst, avslører et søk i den vietnamesiske proverbs-skatteboken (redigert av Nguyen Xuan Kinh) at den hyppigst registrerte varianten er: «En svigersønn skal ikke koke bøffelkjøtt, en svigerdatter skal ikke varme opp klebrig ris» (for det meste publisert før 1945, inkludert: An Nam Proverbs - Vu Nhu Lam; Proverbs and Folk Songs - Pham Quynh; Nam Am Su Loai - Vu Cong Thanh; Proverbs and Folk Songs - Nguyen Van Ngoc...). Etter dette følger variasjoner som: «En svigersønn skal ikke koke bøffelkjøtt, en svigerdatter skal ikke varme opp klebrig ris»; «En svigersønn skal ikke koke bøffelkjøtt, en svigerdatter skal ikke varme opp klebrig ris»; «En svigersønn skal ikke braisere bøffelkjøtt, en svigerdatter skal ikke varme opp klebrig ris»...

I tillegg er det variasjoner i praksis: Svigersønnen skal ikke koke bøffelkjøtt, svigerdatteren skal ikke varme opp risrester; Svigersønnen skal ikke woke bøffelkjøtt, svigerdatteren skal ikke varme opp risrester; En svigersønn skal ikke koke bøffelkjøtt, en svigerdatter skal ikke varme opp klebrig ris,...

Hva kan vi observere fra noen av variasjonene ovenfor? Det er den nære symmetrien, både i takt og betydning, av parene: koke >< forberede; koke >< forberede; koke >< wok; wok >< wok; svigersønn >< svigerdatter; bøffelkjøtt >< risrester...

Gjentakelsen av verbet «steke» (eller «steke») ødelegger balansen, noe som fører til at strukturen mister sin iboende distinksjon fra folkeordtaket. Videre etablerer folketradisjonen i ordtaket et tilsvarende par angående tilberedningsmetoder: bøffelkjøtt forbindes vanligvis med matlaging, wok osv., mens ris/klebrig ris forbindes med steking, damping osv. Rådgiveren presenterer imidlertid en tilberedningsmetode og en rett som er ukjent: «steking av bøffelkjøtt» → «stekt bøffelkjøtt». Det kalles «ukjent» fordi «steking» på vietnamesisk vanligvis forstås som: å legge mat i en panne/gryte, varme den opp og røre kontinuerlig til den er kokt. Dette er «steking» i den presise betydningen av «steking av risrester». Bøffelkjøtt tilberedes nesten aldri på denne måten.

Med tanke på alle tre aspektene: tekstlige bevis, symmetrisk struktur og praktisk betydning, er varianten «Svigersønnen skal ikke steke bøffelkjøtt, svigerdatteren skal ikke steke risrester» vanskelig å akseptere. Å erstatte «koke» og «woke» med «steke» i første del forstyrrer ikke bare den parallelle strukturen, men introduserer også en atypisk tilberedningsmetode i ordtaket, fremmed for tradisjonell folkelig kulinarisk opplevelse.

Vi godtar bare variasjoner der den første delen er: «koke bøffelkjøtt», «woke bøffelkjøtt» osv., fordi de tilfredsstiller kravene til nøyaktighet i innhold og strukturell balanse i ordtaket. Det bør også legges til at, selv om den ikke er like ille som versjonen «steke bøffelkjøtt», er versjonen «koke bøffelkjøtt» ikke god og ikke særlig nøyaktig, ettersom nesten ingen i realiteten lager denne retten.

Referanse: Nettstedet cadao.me tilbyr flere varianter:

– En svigersønn skal ikke woke bøffelkjøtt, en svigerdatter skal ikke varme opp klebrig ris. Ordet «woke» her har ikke feil betydning, men det er feil når det gjelder meter og rim.

– «En svigersønn burde ikke woke bøffelkjøtt / En svigerdatter burde ikke woke vannspinat.» Begge deler av dette ordtaket gjentar ordet «woke», på samme måte som gjentakelsen av «stek» og «stek». Videre inkluderer cadao.me «vannspinat» og forklarer: «Bøffelkjøtt og vannspinat krymper betraktelig når de kokes over varme, så noen som woker disse to rettene kan bli forvekslet med å i hemmelighet spise dem», noe som også er feil. Dette er fordi vannspinat ikke er en typisk grønnsak som krymper betydelig, og absolutt ikke gir en passende sammenligning med «bøffelkjøtt».

Man Nong (bidragsyter)

Kilde: https://baothanhhoa.vn/rang-va-rang-nbsp-hay-nau-va-rang-284182.htm