Lærebøker fra 100 år siden

I følge boken «Vietnam: Historiske hendelser 1858–1918» opprettet viseadmiral Charner tolkekollegiet (Collège des Interprètes) i Sør-Vietnam den 21. september 1861, etter å ha erobret landet vårt.

I denne perioden utstedte franskmennene også et dekret om å opprette flere barneskoler i provinsene for å undervise i vietnamesisk språk og matematikk.

I boken «Gò Công: Old Scenes and People of the Past» (utgitt i 1969 i Sør-Vietnam) uttalte Viet Cuc at myndighetene fra 1870-tallet beordret lærere i klassisk kinesisk å lære den vietnamesiske Quốc ngữ-skriften og den vestlige skriften. De måtte kaste penslene sine og erstatte dem med jernpenner, og lære å uttale ord ved hjelp av tungevrikkere: a, b, c, d, đ… a med aksenttegn, á, ơ med aksenttegn, ớ… Selvfølgelig var det på den tiden ennå ikke satt sammen lærebøker for å standardisere pensumet, så landsbylærere skrev sine egne lærebøker for å undervise elevene sine.

Pionerene innen lærebokskriving

Boken «Modern Vietnamese Education» av Phan Trọng Báu (Education Publishing House - 2006), side 73, sier: «Frem til 1880-tallet samlet Trương Vĩnh Ký og noen franskmenn fra Sør-Vietnams utdanningsbyrå flere lærebøker for undervisning i barneskoler.» Leksjonene i Trương Vĩnh Kýs lærebøker fokuserte generelt på å lære barn om moral, huske og være takknemlige for foreldrene og lærerne sine, gjøre gode gjerninger og leve et nyttig liv... For eksempel leksjonen «Oppmuntre til læring»: «Deilig er honning, godt fett, gull og prakt / På grunn av læring blir du klok / Klassikere, dikt og sanger er gode ting / Litteratur og ord er deilige / Maten til din far og klærne til din mor er like dype som havet / Gjelden til landet og familien er like stor som landet / De to ordene 'berømmelse og rikdom' bør forfølges flittig / En rettferdig person og et filialt barn vil sikre landets overlevelse.»

Foruten dem var det også herr Truong Minh Ky, herr Tran Phong Sac, herr Huynh Tinh Cua... Spesielt lærer Tran Phong Sac samlet boken Au Vien Tat Doc (1924) for å undervise kvinnelige studenter: «Kvinnelige studenter, ikke gi etter for menns ambisjoner, for menn og kvinner er like, utholdenhet og hardt arbeid er bedre, hva andre kan gjøre, må dere også kunne gjøre.» Boken inneholder kinesiske tegn, sammen med translitterasjon og oversettelse.

Spesielt flere andre lærere samlet og trykket lærebøker ved hjelp av moderne teknikker. Her er et eksempel: «Morale pratique à l'usage des Élèves des Écoles de l'Indochine» (Praktisk etikk for undervisning av elever i skoler i Indokina). Over står det kinesiske uttrykket «Praktisk etikk», som måler 15 x 24 cm, utgitt i 1914 av JCBoscq, professor i orientalske språk, i samarbeid med Nguyen Van Tam, professor ved My Tho videregående skole. Boken inneholder 108 leseøvelser, som hver avsluttes med en avsluttende setning: «Boken sier at» eller «Det sies ofte at», etterfulgt av et kinesisk uttrykk med translitterasjon og oversettelse; hver leksjon avsluttes med en «spørreøvelse».

Læreboken for barneskolen, med inskripsjonen på omslaget: «Nye lærebøker til bruk i skoler i Indokina - samlet av Henri le Bris, rektor ved den fransk-vietnamesiske skolen i Thua Thien. Revidert i henhold til den sørvietnamesiske dialekten for bruk i landsby- og distriktsskoler.» Boken, som måler 13 x 21,5 cm og inneholder 136 sider, ble trykket i 1916 i Saigon av Imprimerie Commerciale, C.Ardin et Files. Den består av 160 leksjoner fordelt på åtte deler: Kroppen og hygiene; Dyr; Planter; Jord, steiner og metaller; Himmel, jord og kloden; Sør-Vietnam og nærliggende franske territorier; Sør-Vietnam, befolkning og historie; og politikk i Sør-Vietnam. Hver leksjon, presentert på en konsis og lettforståelig måte, inkluderte spørsmål til elevene; geografitimene inkluderte kart.

Læreboken «Morale et lecons de choses a l'usage des élèves des écoles de l' Indochine» (Etikk og morallærdommer for elever i skoler i Indokina) av JcBoscq, trykket av Imprimerie de l'Union i Catinat Street 157, Saigon i 1919, er 51 sider tykk og underviser i filiale plikter; husdyr, jorden, menneskekroppen, klokker, havet... Skrivestilen er konsis og lett å forstå, med vakre illustrasjoner hentet fra franske lærebøker.

Den lærde Nguyen An Khuong, far til den revolusjonære Nguyen An Ninh, satte også sammen læreboken «Mongolsk moralsk utdanning og familieleksjoner», med omslaget med påskriften «Cours de morale et lecons de choses à l'usage des écoles et des familles Annamites» (Moralforelesninger og allmennkunnskapsleksjoner til bruk i annamitiske skoler og familier), trykket av Phat Toan, Libraire - Imprimeur, 55 - 57 - 59 Ormay Street, Saigon, i oktober 1910.

Lær både praktiske ferdigheter og tekniske ferdigheter.

I tillegg til å lære om etikk, tilegnet studentene seg også helt nye fag fra det franske utdanningssystemet: matematikk og praktisk ingeniørfag. For eksempel sto det i læreboken «Practical Electrical Engineering» av Alexis Lân, satt sammen av Ingénieur Electricien og trykket av Imprimerie FH Schneider i Saigon i 1917: «Denne boken lærer viktig kunnskap for annamesiske elektrikere og studenter ved yrkesskoler.» Boken, som ble trykket på både fransk og vietnamesisk, ga relativt omfattende kunnskap om elektrisitet som studentene trengte å vite. På grunn av mangel på ordforråd var mesteparten av terminologien på fransk.

Selv om det vietnamesiske Quốc ngữ-skriftspråket «var utbredt», eksisterte fortsatt behovet for å lære konfucianisme (Nho-skriftspråk). Dette gjenspeiles i sørstatsfolkesanger: «Saigons lamper har grønne og røde lys / My Thos lamper har sterke og svake lys / Du burde gå og lære konfucianisme / Jeg vil vente på deg i ni måner, jeg vil vente på deg i ti høster.» I følge de generelle forskriftene om utdanning i Indokina, undertegnet av generalguvernøren i Indokina, Albert Sarraut, 21. desember 1917, var ikke konfucianisme et obligatorisk fag. Skoler som ønsket å undervise i det måtte innhente samtykke fra foreldrene, landsbyrådet og rektoren. Lærere fikk bare lov til å undervise halvannen time i uken, planlagt til torsdag morgen.

Den 14. juni 1919 utstedte Nguyen-dynastiet et dekret som erklærte fullstendig avskaffelse av alle skoler som underviste i kinesiske tegn og erstattet dem med et fransk-vietnamesisk utdanningssystem. På det tidspunktet fullførte den franske koloniale «reformen» virkelig sitt oppdrag – om enn bare i offisielle og juridiske termer.

Lærebøker i Saigon la grunnlaget for læreboken på det nasjonale språket.

Rundt 1920-tallet ga det indokinaske utdanningsdepartementet lærerne Tran Trong Kim, Nguyen Van Ngoc, Dang Dinh Phuc og Do Than i oppdrag å sette sammen den nasjonale litteraturlæreboken, beregnet på barneskole-, forberedende og barnehageklasser; og lærerne Nguyen Hiet Chi og Le Thuoc til å sette sammen den nye kinesiske litteraturlæreboken, beregnet på barnehage-, mellom- og videregående klasser, til offisiell bruk i vietnamesiske skoler gjennom første halvdel av 1900-tallet. Når det gjelder lærebøker, er denne hendelsen registrert som: «På dette tidspunktet ble den fullført og satt inn i enhetlig undervisning over hele landet» (Modern Vietnamese Education - Phan Trong Bau - Education Publishing House - 2006, s. 166).

Da disse lærerne satte sammen lærebøkene, fulgte de stilen til lærebøkene som allerede var populære i Sør-Vietnam. Dette betyr at leseøvelsene for elevene var skrevet konsist og tydelig, og historiene i boken inneholdt av og til dialog mellom karakterene for å fremheve det pedagogiske budskapet. Og det er ubestridelig at slike historier påvirket mange generasjoner av elever dypt. Det faktum at mange mennesker, nå gråhårede, fortsatt husker leksjonene i læreboken om nasjonal litteratur, er et bevis på dette.

Kilde: https://thanhnien.vn/sach-giao-khoa-100-nam-truoc-185711904.htm