Digitalisering av kongelige dekreter

Den nylige «blødningen» av gjenstander og tyveriet av kongelige dekreter på flere historiske steder i Phu Tho- provinsen og over hele landet har reist spørsmål om forvaltning og bevaring av verdifulle Han Nom-dokumenter (kinesisk-vietnamesiske), inkludert kongelige dekreter. Digitaliseringen av Han Nom-dokumenter, inkludert kongelige dekreter, har fått oppmerksomhet fra stedsforvaltningsstyrer og lokale myndigheter. Dette tiltaket forventes ikke bare å bedre bevare disse verdifulle dokumentene som dateres hundrevis av år tilbake, men også å bidra til å fremme kulturarven for publikum.

En delegasjon fra Statens arkiv- og journalavdeling ( innenriksdepartementet ) bidro til å restaurere revne kongelige dekreter ved Det internasjonale tempelet i Di Nau kommune, Tam Nong-distriktet (bilde tatt i 2021).

Landsbyens «skatt».

Tilbake til Det internasjonale tempelet (Di Nau kommune, Tam Nong-distriktet), har det gått tre år siden 39 kongelige dekreter og flere gamle gjenstander ble stjålet av tyver, men de eldste i styret for det historiske stedet er fortsatt dypt bekymret for de tapte «skattene». Mr. Ta Dinh Hap, et medlem av styret, sa: «Selv om de ble oppbevart i et stort, moderne safe med doble låser og sikkerhetssystemer i det indre av dette hellige stedet, som er over 2300 år gammelt, klarte tyver frekt og frekt å bryte seg inn i safen og stjele 39 kongelige dekreter, 40 gamle Han Nom-bøker, et register over tempeltildelinger, gamle matrikler, 3 gamle kopper og 7 gamle tallerkener. Helt ærlig, vi hadde aldri trodd at dette ville skje.»

Tragisk nok fikk imidlertid Dị Nậu-kommunen heldigvis hjelp fra Statens arkiv- og registeravdeling (innenriksdepartementet) til å restaurere de skadede og revnede delene av de kongelige dekretene i Quốc tế-tempelet noen måneder før tyveriet. Samtidig fotograferte og fargekopierte avdelingen dekretene, oversatte dem til vietnamesisk og bandt dem inn i to bind for sikker oppbevaring. Denne historien reiser spørsmålet om at bare kopier av historiske relikvier bør vises og bevares, mens originale gjenstander bør oppbevares på sikre steder, vekk fra offentligheten.

Lam Thao-distriktet er et eldgammelt område rikt på langvarige historiske og kulturelle tradisjoner. Distriktet har for tiden 134 relikvier av ulike kulturelle, historiske, religiøse og trosbaserte typer, og 3 arkeologiske steder. Av disse er 20 relikvier klassifisert på nasjonalt nivå og 35 på provinsielt nivå. På disse stedene finnes hundrevis av kongelige dekreter, en rekke sett med horisontale plaketter, kupletter, steinsteler, klokker, gongonger, tusenvis av sider med landsbyforskrifter, skikker, legender, guddommelige dekreter og verdifulle Han Nom-dokumenter.

I Xuan Lung-kommunen, der de besøkte tempelet dedikert til lærde Nguyen Man Doc, bevarer Nguyen Tam Son-familien fortsatt 10 kongelige dekreter fra Le Trung Hung- og Nguyen-dynastiene, som ble skjenket til denne lojale tjenestemannen av «åttetrinns diamantrang». Med største forsiktighet og omhu åpnet herr Nguyen Trung Moc, leder av familiens tempelforvaltningskomité, en eske med B40-hylser og tok ut de 10 dekretene, tett pakket inn i flere lag med plast. Herr Moc uttalte selvsikkert at selv om hylsene ble kastet i ild eller sluppet i vann, ville de forbli uskadet.

Av de 10 kongelige dekretene som er bevart, dateres det eldste tilbake til det sjette året av Vinh Thinh-æraen til kong Le Du Tong, 1711. I løpet av nesten 400 år, gjennom kriger og naturkatastrofer, har folket og familien gitt videre mange merkelige åndelige historier om disse dekretene. Herr Nguyen Ngoc Nghi, formann for Tam Son Tiet Nghia-familien, sa: «Flommen i 1971 senket tempelområdet ned i et stort vannhav. Døren, laterittsteinsmuren og jernboksen som inneholdt de kongelige dekretene, sammen med tronen og horisontale plaketter, ble alle feid bort. Likevel, tre dager senere, fløt boksen som inneholdt de kongelige dekretene og de seremonielle gjenstandene tilbake til tempelet, og jeg hentet dem personlig.»

Blant de hundrevis av historiske, kulturelle og religiøse relikvier i provinsen, kan antallet relikvier med kongelige dekreter oversatt til den vietnamesiske Quốc ngữ-skriften telles på fingrene på én hånd. Videre, selv om de som er betrodd forvaltningen av templene og deres familier har viet stor oppmerksomhet til å bevare disse dekretene, tillater begrensninger i spesialisert kunnskap dem bare å forhindre at dekretene blir skadet av termitter eller revet i stykker. Bevaringen av disse "skattene" og "relikvienes essens" på lang sikt krever oppmerksomhet fra spesialiserte etater og alle myndighetsnivåer og lokale myndigheter.

De kongelige dekretene ved Temple of Scholar Nguyen Man Doc (Xuan Lung kommune, Lam Thao-distriktet) har blitt oversatt til det vietnamesiske Quốc ngữ-skriftet og gitt videre i familien.

Digitalisering for å bringe kulturarven ut til offentligheten.

Kongelige dekreter (også kjent som keiserlige edikter) er uvurderlige, unike ressurser, som bærer med seg historiene om tusenvis av år med historiske steder og landsbyer. Disse dekretene er kongens anerkjennelse av en landsbys tilbedelse av en guddom (dekret som gir en guddom) eller tittelen som gis til en tjenestemann (dekret som gir en tittel). Kongelige dekreter, presentert med Han Nom-skrift, beskriver landsbyer i Vietnam. Stedsnavnene som er registrert i disse dekretene gir viktig informasjon om endringer i navnene på vietnamesiske landsbyer over tid, og bidrar til studiet av gamle stedsnavn. Datoene på dekretene er viktige markører som bekrefter nasjonens historie. Derfor er kongelige dekreter en svært viktig og sjelden informasjonskilde med enorm betydning i forskningen og konstruksjonen av landsbyhistorie.

I dagens massemedietidsalder er kongelige dekreter, som bærer historien om historiske relikvier, ikke lenger begrenset til familie- eller landsbysfæren, men må formidles til folket, spesielt den yngre generasjonen, for å informere dem om historie og fremme stolthet og takknemlighet. Ta Dinh Hap delte: «Det er viktig å fremme og kommunisere om kulturarv, slik at fremtidige generasjoner kjenner verdien av disse relikviene. Kongelige dekreter formidler ikke bare budskapet som er skrevet på papiret, men lever også videre i folks bevissthet. Det er slik kulturelle verdier består. Digitalisering av kongelige dekreter og andre verdifulle Han Nom-dokumenter vil være nøkkelen til å løse problemet med å bevare denne dyrebare arven.»

Det første trinnet i digitaliseringen av de keiserlige dekretene er å inventarisere, undersøke, transkribere og oversette den kinesisk-vietnamesiske (Hán Nôm) kulturarven på historiske steder. Foreløpig er det bare Lam Thao-distriktet i Phu Tho-provinsen som har planlagt dette. Fru Nguyen Thi Thuy Linh, leder for kultur- og informasjonsavdelingen i Lam Thao-distriktet, informerte: «Distriktet vil gjennomgå, samle inn og sette sammen en liste over kinesisk-vietnamesiske dokumenter på rangerte historiske og kulturelle steder og noen ikke-rangerte steder med betydelig innflytelse i samfunnet. Samtidig vil vi koordinere med Provinsmuseet, Instituttet for kinesisk-vietnamesiske studier og Vietnams samfunnsvitenskapsakademi for å transkribere og oversette de undersøkte og innsamlede kinesisk-vietnamesiske tekstene og dokumentene til den vietnamesiske Quốc ngữ-skriften. Etterpå vil vi systematisere og digitalisere de oversatte dokumentene for å legge til rette for tilgang til informasjon gjennom digitale filer på ulike enheter.»

I moderne tid er bevaring av kulturarv ikke lenger begrenset til å bare beskytte og videreføre den til fremtidige generasjoner. Den kan også utnyttes gjennom opphavsrett og omdannes til åndsverk, noe som skaper kommersiell verdi. 2. desember 2021 godkjente statsministeren programmet for digitalisering av Vietnams kulturarv for perioden 2021-2030. Det overordnede målet er å bygge et nasjonalt databasesystem for kulturarv basert på en enhetlig digital teknologiplattform , som tjener arkivering, forvaltning, forskning, bevaring, utnyttelse og markedsføring av kulturarv, og fremmer bærekraftig turismeutvikling.

Digitalisering av verdifulle kinesisk-vietnamesiske dokumenter, inkludert kongelige dekreter, er en uunngåelig og objektiv realitet i bevaringen av kulturarv. De økonomiske og menneskelige ressursene som kreves for dette er imidlertid betydelige. Selv om en plan er utstedt, må Lam Thao-distriktet fortsatt utvikle et prosjekt og gjennomføre anbudskonkurranser. Tidligst vil det ta år før planene på papiret blir implementert i praksis.

Som svar på pressespørsmål om bevaring av kongelige dekreter i landsbyer og kommuner i dag, uttalte førsteamanuensis Bui Xuan Dinh - Institutt for etnologi, Vietnam Academy of Social Sciences: «Det er nødvendig å anvende digital transformasjon tidlig for å digitalisere kulturarv. Vi må bygge interaktive systemer på smarte enheter, ved hjelp av QR-koder, bildegjenkjenning, 3D-gjenkjenning og multimedieopplevelser ... for å betjene folk og turister som ønsker å besøke, oppleve og utforske historiske steder eller lære om historiske gjenstander på den mest praktiske og komfortable måten, rett på smarttelefonene sine. Dette vil også bidra til synkronisert bevaring av informasjon i det nasjonale databasesystemet og forhindre tap av informasjon som ikke kan gjenopprettes.»

Kongelige dekreter er uvurderlige og unike ressurser, og inneholder historiske historier som spenner over hundrevis og tusenvis av år med vietnamesiske landsbyer og kommuner. I den moderne teknologiske tidsalderen må bevaringen av kongelige dekreter også transformeres digitalt for å bidra til å beskytte dem for fremtidige generasjoner og fremme denne arven til det internasjonale samfunnet.

Thuy Trang

Kilde: https://baophutho.vn/so-hoa-sac-phong-225196.htm