Son Tung og «Come My Way»: Hva er vietnamesisk identitet?

Fugler fortapt i Los Angeles, bilder fra Xuan Pha-folkeopptredenen satt til Amapiano-musikk fra Sør-Afrika og Afrobeat fra Nigeria, landskapene i Trang An, men sammenvevd til en sang med engelsk tekst.

Til tross for sitt utpreget vietnamesiske tema, skaper Son Tungs musikkvideo kontrovers på grunn av flere bilder som viser sangeren stående på ryggen til en mytisk fugl (en type mytisk skapning) - Foto: Levert av artisten.

Disse elementene i Son Tung M-TPs musikkvideo « Come My Way » reiser spørsmålet: Er dette et produkt som legemliggjør vietnamesisk identitet? Og hva utgjør egentlig vietnamesisk identitet?

Det er lett å hevde at Hoa Minzys «Bac Bling» er et verk med en tydelig vietnamesisk identitet. Det er også lett å hevde at Hoang Thuy Linhs «Banh Troi Nuoc», «Tu Phu» og «See Tinh» har en vietnamesisk karakter. Det samme gjelder Phuong My Chis verker.

De kan innlemme eksotiske elementer som trap, hiphop, synthpop, disco, eller fremveksten av noen få fremmedord eller uttrykk, eller dansetrinn med K-pop-preg.

Men få tviler på den vietnamesiske karakteren til disse produktene, fordi den sentrale historien enten er basert på klassisk vietnamesisk litteratur eller på tradisjonelt vietnamesisk liv. Kunstnerne fokuserer på etablerte kulturelle koder og vekker kollektive minner som er allment akseptert.

Vietnamesisk identitet blir vanskeligere å definere når man lytter til produkter som 2Pillz' Pillzcasso-album.

En middelaldrende lytter med lite V-pop-erfaring vil kanskje gjenkjenne noen kjente vietnamesiske melodier eller sentimentale låter fra albumet, men de vil også føle seg desorientert av det «kaotiske» lydbildet skapt av produsenten. Kjente elementer plasseres i en ny kontekst, helt annerledes enn lytterens forventninger. Med andre ord har artisten deaktivert gamle minner og skapt en ny tolkning.

Men i det minste skrev 2pillz tekstene hovedsakelig på vietnamesisk. Når det gjelder Son Tung, fra There's No One At All, Making My Way og Come My Way, har alle engelske tekster. Spesielt med Come My Way har publikum rett til å spørre:

Hvorfor bruker du bilder inspirert av Vietnam, men synger ikke på vietnamesisk? Hvorfor er ikke de vietnamesiske bildene dine strukturert for å skape en lineær historie, men i stedet arrangert utelukkende for visuell effekt?

Son Tung M-TPs MV «Come My Way»

For eksempel er Quan Ho-folkesangen i Bac Bling , til tross for sine nyskapninger, fortsatt den sentrale forbindelsen som forbinder musikk med det visuelle; mens Xuan Pha-folkesangen i Come My Way er fullstendig løsrevet fra konteksten av tradisjonelle landsbyfestivaler og blir bare en visuell kode. Er ikke dette et identitetsbrudd?

Hvis identitet er en ramme, så ja, verket er et fragment. Men identitet eller essens kan ikke rammes inn; det er alltid en kontinuerlig flyt.

Man kan til og med si at Son Tung har foretatt en «dekonstruksjon» av hva som regnes som vietnamesisk i sitt nye verk.

I motsetning til Hoang Thuy Linh, Hoa Minzy og Phuong My Chi, som beholder kulturelle elementer i sitt opprinnelige økosystem (for eksempel må Quan Ho-folkemusikk inkludere den tradisjonelle firepanelsdrakten, Lim-festivalen i Bac Ninh og Kinh Bac-kulturen), fjerner Son Tung de historiske fortellingene om Lac-fuglen, Xuan Pha-folkeforestillingen og okseveddeløpsfestivalen, og skaper uavhengige estetiske enheter.

Teamet hans oppdaget at Xuan Pha-dansen, en eldgammel dans med bisarre og mystiske masker fra Thanh Hoa, var veldig kompatibel når den ble paret med musikk med et Amapiano- eller Afrobeat-preg: begge er tribale, primitive og bruker rytmisk tapping for å aktivere energi.

På samme måte oppdaget 2pillz at de gamle steinxylofonene fra det vietnamesiske høylandet, når de blir slått an med en viss hastighet, har samme skarphet og sprøhet som hi-haten.

Vi kan også sammenligne Son Tungs tilnærming med Jackson Wang, en kunstner fra Hong Kong som debuterte i Sør-Korea.

Hans signaturverk er «100 Ways», sunget på engelsk over trap-musikk, der bare det visuelle har et kinesisk preg. Wang oppdaget at rytmene i kinesisk kampsport var kompatible med perkusjonen i vestlig musikk og presenterte en dans utviklet fra tradisjonell kampsport.

Son Tung var en gang en av språkskaperne for den yngre generasjonen. Han skapte utallige nye slangord. Han skriver også i en vakker, lyrisk vietnamesisk stil. Hvis han ønsket et mer distinkt vietnamesisk produkt, kunne han lett lage en oppfølger til «Lac Troi». Men han tok ikke den trygge veien.

Til syvende og sist er det lett å vite hvem vi er, men for å vite hvem vi ellers kan være, må vi stadig samhandle med omverdenen .

HIEN TRANG

Kilde: https://tuoitre.vn/son-tung-va-come-my-way-the-nao-la-can-cuoc-viet-2026053109205622.htm