Lidenskapen til en som elsker det vietnamesiske språket dypt.

Etter min mening er vietnamesisk fortsatt det vanskeligste språket å lære. Selv om vi er vietnamesere, snakker vietnamesisk, er født i Vietnam og ser på tankene og den kulturelle estetikken vår fra et vietnamesisk perspektiv, er det noe utrolig interessant og ironisk: det finnes ord/uttrykk vi skriver og snakker, men som vi kanskje ikke helt forstår.

Sneglekraft er ikke så kjedelig som vi kanskje tror ...

Når jeg sier dette, vil nok noen humre eller smile lurt, og tro at jeg med vilje «overkompliserer» saken. Jeg vil imidlertid ikke krangle om dette, for som en som lærer vietnamesisk på egenhånd, ville jeg ikke turt å «vise frem ferdighetene mine til en ekspert». Hvis noen vil argumentere mot poenget jeg nettopp har kommet med, er kanskje den beste måten å lese boken «Vietnamese snakker vietnamesisk» (Ho Chi Minh City General Publishing House - 2023).

Omslaget til boken «Vietnamesere som snakker vietnamesisk».

Dette er en bok som, etter min mening, allerede når du holder den i hendene kan se at forfatteren ønsker å «starte en krangel», «skape bråk» eller «skape bråk» med alle som tror de forstår vietnamesisk. På omslaget, rett under tittelen, står en direkte og grei uttalelse, uten å slå noe rundt grøten eller noe som helst: «Samling og forskning på idiomer og ordtak utelatt fra ordbøker eller en diskusjon av deres definisjoner.» Ved første øyekast kan de som anser seg selv for å ha et nivå av vietnamesisk forståelse som en «konge av det vietnamesiske språket» synes kanskje disse ordene er litt for arrogante, ikke sant?

Siden det vietnamesiske alfabetet ble oppfunnet, har mange forskere samlet opptegnelser over våre forfedres talespråk. Disse samlingene er mange og fortsetter å bli oppdatert gjennom årene... Så å si at «ordbøker har utelatt visse ord» høres ulogisk ut, som å «kutte av rumpetrollets hale». Det er enda mer ulogisk når forfatteren også ønsker å diskutere definisjonene i disse ordbøkene. I lang tid har folk stolt på ordbøker som standard når de har prøvd å forstå et ord, har de ikke? Så, betyr det at ordbøkenes definisjoner er feil?

Først av alt, kan jeg spørre hvem forfatteren av denne boken er, og hvordan kunne de være så freidige?

Dette er journalisten Nguyen Quang Tho, født i 1949 i Nam Dinh, oppvokst i Hanoi. Fra 1968 til 1971 tjenestegjorde han i hæren som soldat i 304. divisjon. Han ble uteksaminert i tysk språk og litteratur fra Karl Marx-universitetet i Leipzig, Den tyske demokratiske republikk i 1979. Han fullførte mastergraden sin med en avhandling om «Komparative tyske idiomer (sammenlignet med vietnamesisk)» ved Universitetet for samfunnsvitenskap og humaniora i Ho Chi Minh-byen i 2004. Han var tidligere redaktør ved Thanh Nien Publishing House, sjefredaktør for Culture and Life Magazine (Ho Chi Minh City General Publishing House, 1991-1992), og sjefredaktør for avisen Love for Children (1991-1992). Han er for tiden bosatt i Ho Chi Minh-byen.

Grunnen til at jeg må oppgi forfatterens «bakgrunn» er fordi vi her diskuterer en alvorlig historie – spesielt en om vietnamesisk språk, derfor må alle være tydelige på sin identitet, ikke gjemme seg bak et tilfeldig navn.

Da jeg spurte ham hvorfor han skrev denne boken, sa herr Tho: «En nasjons ordforråd er enormt; ingen vet alt. For å vite mer, må du lære mer. Lær fra vuggen til du er i graven. Hver dag i livet er en dag med feltarbeid.» Så hva ligger herr Thos «indre styrke» i?

Med over 600 idiomer og ordtak i denne boken, vil jeg gjerne velge ett fra hans forfatterskap: «Den vietnamesiske idiomordboken inkluderer idiomet 'Like kjedelig som sneglevann'. Sneglesuppe har alltid vært en favorittrett for mange, inkludert min kone. Selv nå husker jeg fortsatt bollen med kald ris søsknene mine og jeg pleide å spise om morgenen, toppet med sneglevann for to cent fra naboen vår. Den skimrende, blomsterfargede kraften, litt fet, prikkende på tungen, fikk risen til å 'svelge ned i magen før den i det hele tatt nådde leppene våre'. Sneglevann er ikke så kjedelig som folk tror ... Idiomet burde egentlig være 'Like kjedelig som sneglevann i en dam dekket av vannliljer'. I dammer tette med vannliljer forbruker liljene alle næringsstoffene. Hvordan kan tynne snegler ha søt kraft? Mine landsmenn sier 'Like kjedelig som sneglevann i en dam dekket av vannliljer'; jeg tror de er de rettferdigste dommerne i verden» (s. 19).

Rett og slett fordi jeg elsker det vietnamesiske språket så mye.

Ved å bruke en fortellerstil basert på virkelige erfaringer, gir forfatteren kapittel 1 tittelen: «Å se og høre». Basert på det han har sett og hørt, gjenforteller herr Tho spesifikke historier for å tydeliggjøre visse idiomer og ordtak. Her er jeg fascinert av livserfaringen han har samlet, noe som gjør at historien kan være mer omfattende enn det som er begrenset til «bøker». Jeg ble overrasket over de mange ukjente frasene som dukker opp i denne boken; herr Tho forklarte at han lærte de fleste av dem fra moren sin – en hardtarbeidende og flittig bonde fra Nord-Vietnam.

I kapittel 2, «Indirekte sett koker det hele ned til å fortelle sannheten», tror jeg det er kapittelet som vekker mye refleksjon, fordi forfatterens «sannhet» nødvendiggjør videre diskusjon av definisjonene som finnes i forskjellige ordbøker. For eksempel skrev han: «Nguyen Duc Duongs ordbok med ordtak inkluderer ordtaket 'Når du går forbi markedet med penger, vil ingen kjærtegne eller kysse deg', og bemerker 'uklar betydning'... Jeg synes det burde skrives som 'meningsløst', fordi denne setningen er feil, ikke tro mot originalen. Den åpenbare feilen er den parallelle strukturen. Hvis du følger med, vil du umiddelbart se at den andre delen har et ekstra ord, og det er absolutt 'nei'.» Når det gjelder betydning, ser vi at etter å ha passert markedet, er det ingenting igjen å kjøpe, og det er penger i lomma. Hvis du er uheldig, uten at noen overøser deg med kjærtegn eller kyss, er kinnene dine fortsatt «jomfruelige», fortsatt glatte. Hvis det er slik jeg vanligvis hører det, så er dette ordtaket «når du går forbi markedet med penger, vil ingen kjærtegne eller kysse deg» (s. 176). I kapittel 3: «Trommer gjennom tordenens dør», sier herr Tho: «Forhåpentligvis vil notatene i dette kapittelet bidra til å svare på spørsmålet: Hva er et idiom?»

Etter min mening ligger betydningen av boken «Vietnamesefolk snakker vietnamesisk» også i den dristigheten og selvtilliten til en vietnamesisk vitenskapsmann som, av dyp kjærlighet til det vietnamesiske språket, har uttrykt sine tanker. Om det er riktig eller galt, overflødig eller ufullstendig, kan diskuteres, men det må erkjennes at vokabularet Mr. Nguyen Quang Tho bruker i boken er ekstremt rikt og mangfoldig. Generelt sett, etter å ha lest den, vil mange ønske å ... argumentere imot, akkurat som Mr. Tho har argumentert med en rekke ordbøker. Dette er helt normalt og sunt, og nødvendig i debatter – spesielt når vi alle utforsker det vietnamesiske folkets talespråk. I så fall er det ikke bare en glede for Mr. Tho personlig, men for oss alle, for i denne tiden er det vietnamesiske språket fortsatt en bekymring for alle.

Kl. 08:30 den 1. juli vil det bli lansering av boken og diskusjonsprogram for «Vietnamesefolk snakker vietnamesisk» (Ho Chi Minh-byens forlag - 2023) av forfatter Nguyen Quang Tho, sammen med gjesteforeleser og lingvist Dang Ngoc Le, på Ho Chi Minh-byens bokgate.

Kilde: https://nld.com.vn/van-nghe/tam-huyet-cua-nguoi-qua-yeu-tieng-viet-2023062420043498.htm