Denne romanen, skrevet av Cao Nguyet Nguyen, består av over 160 sider. Den åpner opp en verden av eventyr med søte, humoristiske og forente skapninger som padden, den grønne frosken, meitemarken, musen, kyllingen, papayaen, marihønen og kobraen.
Pleie kjærlighet
«Hiu» – et ganske merkelig navn; når man hører det for første gang, tror kanskje mange feilaktig at forfatteren forteller en historie om en ung gutt som heter Hiu. Dette gjelder spesielt når man leser de første beskrivelsene, som levende og realistisk skildrer et barns personlighet: «Hiu var fortsatt motvillig til å reise seg, lå med hendene bak hodet og strakte ut de lange beina sine… Hver natt hadde han for vane å ligge på en provisorisk bro, med hodet hvilende på farens mage og føttene støttet opp mot moren. Hiu hadde også for vane å drømme og våkne plutselig. Han sparket alltid moren sin opp i hjørnet…»
Men det er faktisk ikke tilfelle, ettersom Chàng Hiu faktisk er navnet på den lille Chẫu Chàng. På samme måte lærer leserne om det søte navnet Chằng Hương for den lille Chẫu Chàng, når de følger Chàng Hiu tilbake til besteforeldrenes landsby på farssiden. Derfra vokste den lille Chẫu Chàng opp i bestemorens, naboenes og jevnaldrendes kjærlige og tilgivende omfavnelse. Dette var ikke noe som skjedde naturlig, spesielt for et barn som var klar over sitt overlegne utseende – kjekk – og født og oppvokst i en hengiven familie som Chàng Hiu.
I starten var gutten irritert og irritert over å bli tvunget til å returnere med faren sin til et sted han anså som «ikke noe morsomt, så landlig og bakstreversk». Helt fra første stund de møttes, viste han til og med forakt og hån mot huset, bestemorens høye alder, treghet og manglende fingre: «La oss gå, barnebarn», sa bestemoren hans og rakte ut hånden for å berøre ryggen hans. Han trakk seg umiddelbart unna for å unngå hånden hennes. I øynene hans var bestemoren stygg og treg. Bestemoren hans bare smilte og gikk stille fremover. Hiu fulgte etter, imiterte bevisst gangen hennes og brøt deretter ut i latter.
Så ble han opprørt og desillusjonert av alt rundt seg, og lengtet bare etter den dagen faren hans skulle hente ham. Når han møtte onkel Papaya, tante Dragonfly ... pleide han å spille rampete triks og erte dem. Når han så Froggy bære ved for å hjelpe bestemoren med å reparere taket, oppførte han seg hovmodig, til og med foraktelig, nektet å svare, snudde seg bort og bemerket sarkastisk: «Han er definitivt en ekte bonde ...»
Det var imidlertid den grenseløse medfølelsen til familien hans (bestemoren hans) og oppriktigheten og solidariteten til vennene hans (Nhái Bén, Chằng Hương) og naboene som hjalp Chàng Hiu med å våkne og gradvis gi opp sin arroganse. Klimaks var da han skled og falt ned i en dyp grøft, og han ble reddet og tatt vare på av alle.
Spesielt da han våknet fra den dype søvnen og så bestemoren sin «ligge ved siden av ham og holde hånden hans tett. Det var så varmt at han ikke lenger var redd for bestemorens hender med manglende fingre»... Og så: «I går kveld var bestemoren hans oppe hele natten for å ta vare på ham. Da han så på den tynne, skrøpelige og svake skikkelsen hennes som døset av, fylte det plutselig tårer Chang Hius øyne. Han følte seg så skyldig for ikke å ha behandlet henne bra.»
Å reise bort er å komme tilbake.
«Far Out There in the Fields» er ikke bare en historie om familie, vennskap og fellesskapsånd, men formidler også et dypt budskap om å dra og komme tilbake. Dette budskapet skinner gjennom i sangen «Far Out There in the Fields», fremført av Chàng Hiu med lyden av en bladtrompet på månefestivalen i den lille landsbyen midt i den frodige, grønne hagen.
Dette er ungdommens gledelige ord, fylt med ambisjoner om å stige høyt og langt, søke nye ting mens de krysser markene – det forlokkende kallet fra det store landskapet som strekker seg mot horisonten, fra vinden og skyene: «Og jeg vil ønske å gå / For å finne nye ting / Mens jeg fortsatt er veldig ung / Mens mine ambisjoner fortsatt lever…».
Dette er bevis på bortgangen til onkel Chẫu Chàng – Chàng Hius far. Da han ledet sin unge sønn tilbake til hjembyen for første gang, og de nådde en sving i veien ved siden av rismarkene, kunne han ikke la være å føle nostalgi for gamle dager.
Det var i ungdomstiden at han lengtet etter å «forlate den lille hagen og dra til nye land», og han ble ytterligere oppmuntret av Ladybug: «Det er så vakkert der ute. Frodige grønne plener og klart blått vann. Livet ville være bortkastet å ikke dra og se det.»
Den drømmen ble ytterligere næret da moren hans, i stedet for å stoppe ham, oppmuntret ham med forståelse: «Ja, hvis du vil gå, så gå», og så «Hun sto der, ved døren, med tårer som vellet opp i øynene. Den tåpelige sønnen, hvordan kan du holde barna tilbake? Hvis de vil gå, er det best å la dem gå; de kommer tilbake når det trengs.»
Og sannelig kom onkel Chẫu Chàng tilbake, ikke alene, men med sønnen sin for å fortsette å betro sin eldre mor til deres omsorg før han dro av gårde igjen for å ta seg av de presserende sakene knyttet til den ufrivillige migrasjonen, for i det fjerne tiltrakk en stripe med fargerike lys barna og signaliserte at «mennesker kommer nærmere sumpområdet».
Moren hans var fortsatt der, om enn stadig mer skrøpelig, og ventet alltid på sønnen sin. Det var også stedet som ønsket ham velkommen tilbake da «jeg i tretthet/ I skrøpelighet/ fortsatt lengter etter å vende tilbake/ Til det lille gamle huset/ Der min far og mor/ Vil omfavne og verne om meg.» Og helt sikkert, «moren hans ville aldri bebreide ham det minste. Hun ville aldri holde ham tilbake. Gå videre, til landene du lengter etter.»
Det er ikke bare med sønnen min, men også med barnebarnet mitt, som Chàng Hiu, og mange andre unge mennesker; de drar bare for å komme tilbake ...
Etter suksessen med den første Kim Dong litteraturprisen (2023–2025) etablerte Kim Dong Publishing House en bokserie under samme navn og lanserte den andre Kim Dong litteraturprisen (2025–2027). I år utvides målgruppen til å omfatte barn, tenåringer og unge voksne, og det er to priskategorier: Kim Dong litteraturpris for fremragende verk skrevet for barn og Kim Dong litteraturpris for fremragende verk skrevet for unge voksne. Fristen for innsending er 31. desember 2026.
Kilde: https://giaoducthoidai.vn/tu-trang-sach-tro-ve-de-duoc-lon-len-post781437.html
![[Bilde] Ho Chi Minh-byen: Ma Lang-området, kylling- og rismarkedet er i ferd med å endre utseende](https://vphoto.vietnam.vn/thumb/1200x675/vietnam/resource/IMAGE/2026/06/25/1782377698627_ndo_br_m1-jpg.webp)
